Til innholdet

Prosjektnummer

900911

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900911
Status: Avsluttet
Startdato: 01.08.2013
Sluttdato: 05.09.2014

Lokalitetstilgang for havbruk

Sammendrag og anbefalinger i prosjektets faglige sluttrapport
1. Hvis havbruksnæringen skal få gjennomslag for økt bruk av kystområder, er den avhengig av kartfesting av behovene.

2. Med utgangspunkt i den omvendte bevisbyrden som følger av føre-var-prinsippet, vil det i stor grad være havbruksnæringens eget ansvar å få produsert og presentert kunnskap om økonomiske og sosiale forhold (jf. prinsippet om bærekraft på flere dimensjoner).

3. Krav om likebehandling og felles retningslinjer vil som oftest føre til at de strengeste krav må legges til grunn, noe som opplagt vil kunne gi flere begrensninger på arealtilgangen, spesielt i nord. Økosystembetraktninger vil også medføre at forskjellige områder langs kysten må behandles ulikt, dvs. med et visst innslag av politisk og administrativt skjønn.

4. Utvikling av veiledere er et viktig instrument når det gjelder å definere rammene for bruk av administrativt skjønn og sikre en viss grad av likebehandling. Dagens veileder for Fylkesmannens behandling av oppdrettsaker (A-1653) fra 1999 er én av veilederne som utvilsomt trenger oppdatering.
 
5. Veiledere for konsekvensutredninger (KU) ved havbrukstiltak i sjøområder trenger å oppdateres og videreutvikles. Her er det viktig at det utarbeides hensiktsmessige kriterier for konsekvensutredninger, både på tiltaksnivå (lokalitetssøknader) og plannivå (arealplaner). Spesielt viktig er at KU-kravene her samordnes slik at en KU for et større planområde forutsettes å dekke en del av den informasjonen som ellers inngår i en KU for en lokalitet.

6. Det er behov for å samle erfaringer og å utvikle mer kunnskap om epidemiologi og smittehygieniske driftsmodeller relatert til arealdisponeringer. I dag utgjør næringens eget arealbeslag (som følge av avstandskrav) en av de største begrensningene når det gjelder videre ekspansjon i en rekke kystområder.

7. Dagens havbruksnæring kunne produsere mer hvis driften samordnes innen hensiktsmessige soner med “branngater”. Ansvaret for at dette gjennomføres ligger primært hos oppdretterne, selv om Mattilsynet vil kunne fungere som et ris bak speilet.

8. I kystsonen bør det planlegges for større områder, bl.a. ut fra økosystemhensyn. Kommunene, som i dag har hovedansvaret for arealforvaltning i kystsonen, er enkeltvis for små til dette. Løsningen kan være interkommunalt samarbeid, men erfaringene så langt tyder på at disse samarbeidsprosjektene ikke har klart å komme fram med ferdige planer innen rimelig tid.
 
9. Oppdrettsnæringen er i dag underlagt et omfattende lov- og regelverk som sorterer under flere departementer. Mye av dette kan forenkles og samordnes. Eksempelvis vil selv mindre justeringer i posisjoneringen av merder, forankringer og fôrflåter utløse en helt ny saksgang og dertil hørende prosedyrer. Også tilsyn fra ulike etater må kunne samordnes. Bruken av avstandssoner utenfor verneområder bør revurderes og presiseres.

10. Havbruksnæringen bør erkjenne at kystnære arealressurser i sjø betraktes som nasjonal eiendom, undergitt sentral og kommunal styring. Utfordringen vil da være å skape en ramme for forhandlinger som gir forutsigbarhet både for havbruksnæringen og for andre brukerinteresser, og som i størst mulig grad er faktabasert.
Tilgang til gode lokaliteter vil være en avgjørende faktor for videre vekst i havbruksnæringen. Næringen utelukkes helt eller delvis fra attraktive lokalitetsressurser som følge av vernetiltak, annen næringsvirksomhet, militær aktivitet m.m. Politiske vedtak om disponering av kystområder fattes ofte med noe begrenset kunnskap om hvilke effekter det kan medføre, positivt eller negativt. Selv om dette i stor grad er et område for forvaltningsnettet forskning, vil havbruksnæringen ha nytte av at det fremskaffes dokumentasjon og gjennomføres forskning rettet mot næringens behov.
Å få oversikt over ønsket og tilgjengelig lokalitetsresurser for oppdrett av laks langs norskekysten, og hva som eventuelt er til hinder for havbruksnæringens lokalitetstilgang.
Prosjektet forventes å bidra til å sikre at tilgangen til lokaliteter ikke reduserer næringens utviklingsmuligheter.
Det vil bli gjennomført 3–4 regionale møter med næringsaktører for å skaffe kunnskap om havbruksnæringens krav og tilgang til havbrukslokaliteter. Møtene vil inkludere intervju med representanter fra forvaltning, og i tillegg vil det i hver region plukkes ut detaljerte undersøkelsesobjekter. Datainnsamlingen og analysene vil struktureres etter næringens lokalitetstilgang, eventuelle konflikter, flaskehalser og mulige løsninger. Det vil bli lagt særskilt vekt på hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for lokalitetsbeslutninger, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, samt hvilken betydning kunnskapsgrunnlaget har for næringens lokalitetstilgang.

Rammevilkårene og regelverkets betydning for lokalitetstilgangen vil kartlegges og analyseres med utgangspunkt i en dokumentgjennomgang. I tillegg vil det bli utført en omfattende intervjuundersøkelse av lakseoppdretterne.

Kommunale myndigheters betydning for havbruksnæringens lokalitetstilgang vil vurderes når det gjelder forholdet mellom næringens behov for endrede lokaliteter og kommunenes evne og vilje til å avsette lokaliteter til havbruk. Det vil undersøkes i hvilke grad lokalitetsdisponeringer fundamenteres på et vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag, og her vil man vektlegge i hvilken grad kunnskap om havbruksnæringens positive lokale ringvirkninger legges til grunn. Dette vil baseres på både dokumentanalyser, datainnsamling, intervjuundersøkelser av nøkkelpersonell samt kunnskap fra nærliggende FoU-prosjekt.

Prosjektet vil gjennomføres i 2013 med bred deltagelse fra næringen, forvaltningen og andre interessenter. Det vil bli lagt vekt på tett dialog med styringsgruppen, samt andre relevante ressurspersoner.
Resultatene fra de ulike arbeidspakkene vil fremstilles som fire ulike delrapporter og vil gjøres tilgjengelig for nedlasting. Faktaark vil utarbeides og gjøres tilgjengelig og nedlastbar. Det vil arrangeres en sluttkonferanse i januar 2014 og i ettertid av prosjektet vil resultatene bli formidlet både i artikler i bransjeblad, forskningsnettsider, media og på relevante konferanser og møter. Det vil også utarbeides et rammegrunnlagt for en vitenskapelig artikkel med sikte på vitenskapelig publisering.
keyboard_arrow_up