Til innholdet

Prosjektnummer

900956

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900956
Status: Avsluttet
Startdato: 01.11.2013
Sluttdato: 30.06.2016

Velferd hos villfanget torsk i merd med hovedvekt på hold uten fôring ut over 12 uker

Sammendrag av resultater og anbefalinger fra prosjektets faglige sluttrapport
Regelverket for levendelagring av villfanget fisk sier at fisken skal tilbys fôr dersom den står lagret ut over 4 uker, og at den kan lagres i ytterligere 8 uker uten at aktiviteten faller inn under regelverk for fangstbasert akvakultur. Bakgrunnen for dette regelverket er i stor grad basert på erfaringer fra næringen, uten at man har gode systematiske undersøkelser som tar utgangspunkt i fiskens status og hvordan den påvirkes av perioden uten fôr.

Næringen ønsker større fleksibilitet i regelverket med mulighet for lengre lagring uten at fisken tilbys fôr, gitt at dette ikke kompromitterer velferd eller kvalitet. Hovedmålsettingen med dette prosjektet var derfor å evaluere velferd og kvalitet hos villfanget torsk som ble lagret ut over 12 uker uten fôring.

I tillegg var det en målsetting å se på hvordan kortere lagringstid påvirket kvalitet og vekttap hos kjønnsmoden fisk, samt hvor lenge man faktisk bør lagre villfanget torsk levende for å redusere blodfeil som følge av fangstskade.

Hovedkonklusjonen fra prosjektet er at perioden villfanget torsk kan lagres uten tilgang til mat bør bestemmes ut i fra fiskens status heller enn å være et fast antall uker, og anbefalingen er at dette knyttes til fiskens leverindeks som ikke bør være lavere enn 3 %. Videre anbefales også en minimumsperiode fisken bør lagres for å redusere blodfeil i filet på 5–6 uker. For kjønnsmoden fisk kan dette være problematisk ettersom man må regne med et betydelig vekttap som følge av gyting.
Det viktigste resultatet i prosjektet er en god dokumentasjon på at en rigid 12-ukers grense ikke er en nødvendig forutsetning for å ivareta velferd optimalt.
 
For enkelte fangster bør fisken ha fôr allerede etter 4 uker, mens feitere fisk kan lagres uten fôring lengere, også utover 12 uker hvis man legger velferd og kvalitet til grunn. Dette krever en regelendring.
 
Kvaliteten forringes før velferden kompromitteres. Det ligger dermed ikke noen økonomiske incentiver i å lagre fisk uten fôring dersom fiskens energilager er tømt.

Det er gitt en anbefaling om at leverindeks ikke bør være lavere enn 3 % og at fisken bør minimum lagres 5–6 uker for å unngå blodfeil i filét. Dette er viktige resultater for å oppnå best mulig kvalitet og resultat ved slakting.
Fangstbasert akvakultur (FBA) ble tidligere regulert gjennom kvalitetsforskriften i tillegg til den generelle Dyrevernsloven. Etter Holmefjordutvalgets arbeid ble det utarbeidet og implementert en ny forskrift i januar 2006. Forskriften regulerer en rekke elementer innen FBA, inkludert hvor lenge man kan lagre fisken uten at den fôres. Hovedformålet med forskriften er å standardisere utstyret som benyttes med den hensikt å redusere skade og dødelighet og å øke fiskens velferd. Den norske debatten rundt velferd og fangstbasert akvakultur har, på grunn av lite vitenskapelig empiri, dessverre vært relativt antroposentrisk. Viktige tema for utviklingen av denne næringen (for eksempel periode for hold uten fôring, sorteringskriteria) blir regulert politisk eller basert på hva man tror i mangel på bedre viten.

I dag har man anledning til å holde villfanget fisk levende i inntil 4 uker uten at den tilbys mat. Etter 4 uker skal fisken tilbys mat, og man har så anledning til å lagre fisken levende i 8 nye uker, totalt 12 uker. Det er relativt få arbeider som tar for seg effekter av perioder uten mat hos fisk i fangenskap, da dette er relativt uvanlig innen tradisjonelt oppdrett. En studie beskriver velferdsmessige aspekter av fôrrestriksjon hos villfanget torsk (Haugen et al., 2008). Dette studiet er basert på et begrenset utvalg villfanget loddetorsk, der man konkluderte med at torsk er i stand til å tåle perioder uten mat godt med en god evne til å gjenopprette energetisk status når den igjen får tilgang til mat. Akseptabel tid uten mat ble likevel ikke satt ut i fra fiskens fysiologiske kapasitet til å takle å være i katabolsk fase, men heller ut i fra fiskens egen vilje til å spise. I praksis tar det gjerne 3–4 uker før man får villfanget torsk til å spise. Dette er i hovedsak samme grunnlag som Holmefjordutvalget benyttet da dagens grense for 4 uker før fisken skal tilbys mat ble fastsatt i 2004.

Flere fiskearter er fra naturen årlig utsatt for perioder med redusert eller uten mattilgang. I perioder uten mat er fisk i stand til å bryte ned store energilagre og kroppsvev uten vedvarende skade for å overleve. Dette gjenspeiles også i fleksibiliteten torsken viser ved at den godt kan tåle perioder uten mat, og sågar har egne mekanismer for å kompensere for dette når mat igjen blir tilgjengelig (Black og Love, 1986; Jobling et al. 1994).

Bakgrunnen for prosjektet er dermed mangel på presise og funksjonelle mål for hvor lenge en torsk kan holdes i merd uten at den fôres. Slike mål etterspørres av næringsutøverne og tilsynsmyndighetene.

Prosjektet er en naturlig oppfølging av tidligere prosjekter i FHF og er forankret i FHFs handlingsplan innen området Marine ressurser innen Fiske og fangst og for Industri og foredling innen områdene Hvitfisk sektor og Konvensjonell sektor. Prosjektet samsvarer med Nofimas strategiske mål og er sammenfallende med Nofimas nasjonale kompetansesenter innen fangstbasert akvakultur
• Å bidra til en vitenskapelig fundert anbefaling for hvor lenge det er velferdsmessig forsvarlig å lagre levende torsk uten at den fôres. Denne perioden er i dag bestemt uten at det tas hensyn til fiskens beskaffenhet eller energetiske status.
• Å beskrive utvikling av den levendelagrede fisken som råstoff for videre salg og/eller videreforedling.

Målsettingene oppsummert punktvis
1. Å beskrive og kvantifisere (sannsynliggjøre fravær av) velferd og endringer i kvalitet hos Atlantisk torsk holdt uten tilgang til mat under kontrollerte eksperimentelle og kommersielle forhold.
2. Å undersøke hvordan perioder uten mat påvirker fysiologisk status og kvalitet hos fisk når det gjelder fiskestørrelse, fangstområde, sesong og livsstadium (vinter, kjønnsmodning/gyting, loddetorsk-næringsvandring etc.).
Prosjektet vil ventelig bidra til bedre forståelse for sammenhengene mellom fiskens beskaffenhet/energetiske status og velferd hos villfanget torsk holdt i merd uten fôring. Perioden fisken kan holdes vil ventelig variere ut i fra fiskens egen status, og anbefalinger og tillatelser til hold av fisk må ta hensyn til dette om de skal baseres på fiskens velferd. I tillegg til den dyrevelferdsmessige vurderingen, vil kvalitetsmessige hensyn også gjøre seg gjeldende. Fisk uten tilgang på mat vil over tid tære på opplagret energi og etter hvert muskulatur. Dette påvirker også kvaliteten på fisken som produkt, og i kommersiell sammenheng vil det kunne være ulike tidsbegrensinger som gjelder for hold av fisken. Spesielt viktig er det å beskrive dyrevernmessige forhold, dersom kvalitetsmessige vurderinger tilsier at fisken kan holdes ut over perioden der velferden antas kompromittert.

Hold av levende fisk er viktig for å kunne forsyne krevende markeder med ferske produkter av forutsigbar kvalitet gjennom hele året. Perioden der fisken ikke tilbys fôr er mindre kostnadskrevende, og krever mindre kapital- og arbeidsinnsats sammenlignet med oppfôring. Tidsbegrensingene på denne perioden bør derfor baseres på kunnskap om velferdsmessige og kvalitetsmessige aspekter ved hold av fisk uten fôring, slik at man kan ivareta dyrevelferden samtidig som leveransedyktigheten forbedres.

Dette vil både flåteledd og mottaksledd, så vel som produksjons og salgsleddene i næringen dra nytte av. Kunnskapen vil bidra til en bedre forvaltning av fiskeressurser, ved at fisken omsettes når markedet tilsier det og dermed også til en bedre pris sammenlignet med dagens leveranseprofil.
Prosjektet planlegges gjennomført i henhold til tilgjengelighet av levendefanget fisk i ulike sesonger. Vi vil ha hovedfokus på to grupper fisk; torsk fanget i Finnmark om våren (loddetorsk) og torsk fanget på vinteren i Lofoten). Dette er to tradisjonelt viktige fiskerier, og i hovedsak der levendefanget fisk er tilgjengelig per i dag. I første fase skal fiskens utvikling gjennom en peride på intill 20 uker uten tilgang til mat beskrives. Disse aktivitetene gjennomføres under kontrollerte forhold i kar på lang. Her skal fiskens velferdsmessige status beskrives gjennom utviklingen. Etter at kunnskap om utvikling av fiskens status gjennom en sultperiode er beskrevet i laboratorieforsøk, skal effektene på fiskens kommersielle kvalitet beskrives gjennom forsøk gjennomføres ute hos næringsaktører.

1.1: Kontrollert forsøk på loddetorsk
Fisk fanget utenfor Finnmark lagres uten fôring under kontrollerte betingelser i kar på land ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Hver andre uke tas 15 fisk ut som grunnlag for å følge opp fiskens status; kondisjonsfaktor, leverindeks, slaktevekt, status på filet, samt et utvalg blodparametere.

1.2: Kontrollert forsøk på lofotfisk
Fisk fanget i Lofoten lagres uten fôring under kontrollerte betingelser i kar på land ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Som for aktivitet 1.1 skal fiskens status følges opp over tid, men basert på resultatene i 1.1 vil flere undersøkelser inkluderes i perioden som ansees som mest kritisk når det gjelder endringer i fiskens velferdsmessige status. Her skal fiskens utholdenhet og evne til restitusjon studeres nærmere. Videre vil flere mål på fiskens metabolske status inkluderes, spesielt med tanke på mobilisering av ulike typer vev for å tilgjengelig gjøre energi (eksempelvis metabolitter, aminosyrer eller hormoner; metode skal evalueres innledningsvis i prosjektet).

1.3: Forsøk ute hos næringsaktører
Mens forsøkene under kontrollerte betingelser på land fremskaffer kunnskap som skal bidra til å utfordre regelverket, skal forsøkene ute hos næringsaktører bidra til verifisering av resultatene samt gi grunnlag for studie av kvalitetsmessige konsekvenser av perioder uten mat. Utviklingen i kvalitet kan tenkes å ha et annet forløp enn den velferdsmessige siden ved lagringen. Det er ikke gitt at det lønner seg å lagre fisken like lenge som det er velferdsmessig akseptabelt å gjøre det. Mulige bruksområder for fisken vil reduseres med lengere perioder uten mat, og disse forholdene skal evalueres i 1.3.

Utvikling av fiskens biologiske parameter som leverindeks, k-faktor, tekstur, ultimate pH og muskelsammensetning skal kartlegges gjennom levendelagring. Forsøkene her samkjøres med velferdsforsøkene slik at en sikrer sammenheng mellom velferd og fiskens biologi. I tillegg får en gjennomført en kartlegging av hvordan fiskens biologi og muskel utvikler seg avhengig av om det er en mager(lofottorsk) eller “feit” loddetorsk (finnmarkstorsk) som er utgangspunktet for det levende råstoffet. Dette vil gi næringen mer kunnskap om hvordan utgangsråstoffet for levendelagringen påvirker tiden som fisken kan lagres levende med hensyn på velferd og råstoffets egnethet i de ulike produksjonsformene (loin, blanktorsk osv.). Bedriftene kan benytte dette vis à vis Mattilsynet og til å planlegge produksjonen sin.

Forsøkene i samarbeid med næringsaktørene skal sikre at de kvalitetsmessige endringene som skjer med råstoffet under levendelagring kan knyttes opp mot hvordan råstoffet egner seg til produksjon av loin, blanktorsk, tørrfisk og saltfisk. En kartlegging av utbytte for disse produktene skal også gjennomføres.

Utgangspunktet for råstoffet/fisken som benyttes til levendelagring vil variere avhengig av om det er lofottorsk eller loddetorsk fra Finnmark. Fisken kan være mager etter en lang periode uten mat eller den kan ha gått og spist lodde, noe som vil påvirke hvor lang tid fisken kan lagres velferdsmessig og i forhold til fiskens biologiske parameter. Det planlegges å gjennomføre forsøk både på lofottorsk og loddetorsk fra Finnmark.
 
Prosjektgruppen involverer utøvende parter fra Nofima, Havforskningsinstituttet og Troms Fiskehelsetjeneste. Nofima dekker all aktivitet utenom formelle forvaltningsråd innen fangstbasert akvakultur. Slike råd skal gis av Havforskningsinstituttet, men gis i praksis i nært samarbeid med det nasjonale senteret for fagstbasert akvakultur ved Nofima. En veterinær tilknyttet prosjektet vil bistå i evaluering av fiskens status gjennom alle aktivitetene der levende fisk inngår. Dette skal bidra til å sikre at beslutningsgrunnlaget for evaluering av regelverket gjøres i henhold til veterinær praksis.
Prosjektet rapporteres til FHF og styringsgruppen. Rapporten vil gå inn i Nofimas rapportserie, og være tilgjengelig på Internett (etter nærmere avtale med FHF). Nofima vil også lage en eller flere nyhetssaker når resultater fra prosjektet foreligger. Resultatene vil også bli presentert i møter og fora der det faglig hører hjemme. Resultatene vil også bli kommunisert til råd- og lovgivende myndigheter på området.
keyboard_arrow_up