Prosjektnummer
901006
Bruk av ferskvann til avlusing i brønnbåt
Konklusjoner
Resultatene fra denne studien viser tydelig reduksjon av alle stadier av lakselus L. salmonis og skottelus C. elongatus ved ferskvannsbehandlingen i brønnbåt. I gjennomsnitt over alle behandlingene ble 86 % av alle stadier av lus på laksen fjernet. Resultatene indikerer at pumping av fisk fra en merd og/eller over et sorteringssystem på brønnbåt har en selvstendig fysisk effekt og fjerner lus fra laks, uavhengig av effekten av ferskvann.
I tillegg er det vist at alle stadier av lus ser ut til å være sensitive når de utsettes for ferskvann i opp til 3 timer. Effekten ser ut til å være et resultat av kombinert mekanisk håndtering og eksponering til ferskvann.
Results achieved
Results achieved
Conclusions
The results from this study show clear reductions of all stages of L.salmonis and C. elongates during the study period. Results indicate that pumping fish from a cage and/or passing fish over grader systems on well-boats has an independent physical effect in removing attached sea lice from Atlantic salmon compared to effects observed when exposed to freshwater.
The results from this study show clear reductions of all stages of L.salmonis and C. elongates during the study period. Results indicate that pumping fish from a cage and/or passing fish over grader systems on well-boats has an independent physical effect in removing attached sea lice from Atlantic salmon compared to effects observed when exposed to freshwater.
In addition, results indicate that some stages of L.salmonis and all stages of C. elongatus are sensitive when exposed to freshwater for up to three hours. Further, results indicate that overall reductions observed during the study period are directly related to a combined effects of both physical perturbation and exposure to freshwater.
The percentage reduction attained for all infective stages of sea lice found on Atlantic salmon exposed to freshwater was 86.2 per cent.
Prosjektet har bidratt sterkt til at ferskvann som en mulig metode for behandling har kommet i bruk. Selv om man fremdeles ikke helt har forstått hvorfor ferskvann ser ut til å virke så bra i kombinasjon med mekanisk håndtering må prosjektet anses som vellykket. Næringen har fått og tatt i bruk et nytt medikamentfritt tiltak mot lus.
-
Presentasjon: Ferskvannsavlusing i brønnbåt: Oppsummering av resultatene
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Innlegg på FHFs havbrukssamling, Gardermoen. 14. oktober 2015. Av Kjell Lorentsen.
-
Rapport: Ferskvannsavlusing i brønnbåt
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Bakgrunnsrapport fra tidligere forsøk i regi av GIFAS. Mai 2013. Av Patrick Reynolds.
-
Rapport: Ferskvannsavlusing i brønnbåt
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Bakgrunnsrapport. Oktober 2013. Utarbeidet av Patrick Reynolds.
-
Rapport: Ferskvannsavlusing i brønnbåt - oppsummering av tidligere forsøk ved GIFAS
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Rapport som sammenfatter resultater fra tidligere forsøk. Juni 2014. Av Patrick Reynolds.
-
Rapport: Ferskvannsavlusing i brønnbåt: Elucidation of the effects of physical handling in removing attached sea lice from infested Atlantic salmon
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Rapport. September 2015. Av Patrick Reynolds.
-
Rapport: Ferskvannsavlusing i brønnbåt: Study 4. Water quality
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Bakgrunnsrapport fra tidligere forsøk ved GIFAS. Desember 2013. Av Patrick Reynolds.
-
Rapport: Ferskvannsavlusing small-scale tests: Short-term exposure tests to elucidate handling effekts
GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS. Delrapport. 12. desember 2014. Av Patrick Reynolds.
Toleransen hos lakselus overfor ferskvann har tidligere vært testet i ulike forsøk, og det er dokumentert at det tar relativt lang tid (dager) før lakselus dør når den sitter på laks. Likevel har GIFAS i samarbeid med oppdrettere i Nordland gjennomført til dels vellykkede avlusinger av laks i full skala med brønnbåt. Behandlingseffekt på alle stadier av lakselus har vært opp mot 100 % etter relativt kort tids eksponering for ferskvann (2–4 timer).
Selv om ca. 50 % av behandlingseffekten kunne tilskrives mekanisk fjerning av lus ved pumpingen inn i brønnbåt er dette overraskende resultater, siden kjent vitenskapelig litteratur ikke viser at så rask effekt oppnås. Ved avlusing av stamfisk med ferskvann måtte behandlingen strekkes over mange dager.
GIFAS i samarbeid med oppdrettsbedrifter planlegger flere fullskala avlusinger i brønnbåt med ferskvann, og FHF er også kjent med at andre bedrifter har slike planer. Det er derfor ønskelig, hvis mulig, å avklare hvilke mekanismer som ligger til grunn for så gode behandlingsresultater.
Under de innledende behandlingene ble det registrert nedgang i pH i ferskvannsbrønnen fra ca. 7,1 og ned mot 6,0, og en (antatt) økning i CO2-konsentrasjonen til godt over 50 mg/l (usikre beregninger). Temperaturen i sjø før ombordpunping var ca. 10 °C, i ferskvannet ca 5 °C.
Selv om ca. 50 % av behandlingseffekten kunne tilskrives mekanisk fjerning av lus ved pumpingen inn i brønnbåt er dette overraskende resultater, siden kjent vitenskapelig litteratur ikke viser at så rask effekt oppnås. Ved avlusing av stamfisk med ferskvann måtte behandlingen strekkes over mange dager.
GIFAS i samarbeid med oppdrettsbedrifter planlegger flere fullskala avlusinger i brønnbåt med ferskvann, og FHF er også kjent med at andre bedrifter har slike planer. Det er derfor ønskelig, hvis mulig, å avklare hvilke mekanismer som ligger til grunn for så gode behandlingsresultater.
Under de innledende behandlingene ble det registrert nedgang i pH i ferskvannsbrønnen fra ca. 7,1 og ned mot 6,0, og en (antatt) økning i CO2-konsentrasjonen til godt over 50 mg/l (usikre beregninger). Temperaturen i sjø før ombordpunping var ca. 10 °C, i ferskvannet ca 5 °C.
For bedre forståelse av hva som egentlig skjer er det ønskelig å gjennomføre noen kontrollerte tester med lus på laks under ulike, relevante miljøbetingelser.
Prosjektet vil foreta mer detaljerte vannkjemiske profiler for å kunne fullt belyse endringer i vannkvaliteten ved behandling av store biomasser av fisk. I tillegg vil prosjektet forsøke å endre og utvikle protokoller for bruk av ferskvann i brønnbåter ved å gjennomføre en rekke småskalatester for å vurdere den sanne effekten av fysisk og mekanisk forstyrrelse om å fjerne festet lakselus.
Prosjektet vil også belyse effekten av ferskvannsavlusing på velferden til laksen ved analyser av blodprøver.
Prosjektet vil foreta mer detaljerte vannkjemiske profiler for å kunne fullt belyse endringer i vannkvaliteten ved behandling av store biomasser av fisk. I tillegg vil prosjektet forsøke å endre og utvikle protokoller for bruk av ferskvann i brønnbåter ved å gjennomføre en rekke småskalatester for å vurdere den sanne effekten av fysisk og mekanisk forstyrrelse om å fjerne festet lakselus.
Prosjektet vil også belyse effekten av ferskvannsavlusing på velferden til laksen ved analyser av blodprøver.
Å legge grunnlag for og utvikle en protokoll for vellykket avlusing ved bruk av ferskvann i brønnbåt.
Delmål
Småskalatester
Småskalatester
Å gjennomføre korte eksponeringstester for å belyse håndteringseffekter. Målet med denne studien er å fullt ut belyse virkningene av fysisk håndtering på lakselus når fisken blir pumpet/overført fra en merd til en brønn som inneholder ferskvann og tilbake til en merd, samt å bestemme effekten av fysisk behandling ved eksponeringstider i ferskvann fra 15 minutter opp til en time.
Fullskalatester
Å gjennomføre ferskvannsavlusing på full kommersiell skala ved hjelp av brønnbåter. Basert på tidligere resultater er målet med denne studien å gjennomføre ferskvannsavlusninger på full kommersiell skala i løpet av høsten 2014.
Kommersiell protokoll
Å benytte resultater fra alle tidligere studier for å utvikle og implementere kommersielle protokoller som skal brukes på brønnbåter.
Havbruksnæringen har slitt med lakselus i mange år og har vært sterkt avhengig av bruk av kjemoterapeutiske behandlinger enten som badebehandling (for eksempel hydrogenperoksid og organofosfater) eller mer nylig, syntetiske pyretroider (cypermetrin og deltametrin) eller ved hjelp av en oral behandling med emamektin benzoat (Slice™) tilsatt fôret.
Antall medikamenter for fjerning av lakselus som er tilgjengelig for lakseoppdrettsnæringen er begrenset, og den kontinuerlige og hyppige bruken av cypermetrin og emamektin benzoat kan potensielt føre til utvikling av resistens hos lus. Redusert effekt og økt andel av ineffektive behandlinger har økt fra null i 2002 til 50 % av rapporterte tilfeller i 2006. Bevis for motstand har nylig blitt rapportert i Skottland og Canada. Følgelig har et kostnadseffektivt og miljømessig bærekraftig alternativ til kjemoterapeutiske behandlinger høy prioritet for oppdrettsnæringen.
Biologisk avlusing har blitt foreslått som en viktig del av den aktive kampen mot lakselus i Norge og flere av laksenæringens store kunder i Europa krever økt vektlegging på fiskevelferd og bruk av miljøvennlige produksjonsmetoder i størst mulig grad. Velferdsaspekter i internasjonal akvakultur blir stadig viktigere, og etterspørselen etter miljøvennlig produksjon er økende.
Nytteverdien av prosjektet er derfor svært stor ettersom det vil være positivt for produsenter å kunne dokumentere miljøvennlig og bærekraftig produksjonspraksis gjennom hele produksjonsfasen, og dette vil tilfredsstille den økte etterspørselen fra forbrukerne.
Et vellykket prosjekt vil bidra til innføring av stress-reduserende prosedyrer for avlusing av laks, og på lang sikt kan en effektiv biologisk avlusningsmetode med ferskvann være med på å redusere behovet for kjemiske lusbehandlinger og medisiner.
Antall medikamenter for fjerning av lakselus som er tilgjengelig for lakseoppdrettsnæringen er begrenset, og den kontinuerlige og hyppige bruken av cypermetrin og emamektin benzoat kan potensielt føre til utvikling av resistens hos lus. Redusert effekt og økt andel av ineffektive behandlinger har økt fra null i 2002 til 50 % av rapporterte tilfeller i 2006. Bevis for motstand har nylig blitt rapportert i Skottland og Canada. Følgelig har et kostnadseffektivt og miljømessig bærekraftig alternativ til kjemoterapeutiske behandlinger høy prioritet for oppdrettsnæringen.
Biologisk avlusing har blitt foreslått som en viktig del av den aktive kampen mot lakselus i Norge og flere av laksenæringens store kunder i Europa krever økt vektlegging på fiskevelferd og bruk av miljøvennlige produksjonsmetoder i størst mulig grad. Velferdsaspekter i internasjonal akvakultur blir stadig viktigere, og etterspørselen etter miljøvennlig produksjon er økende.
Nytteverdien av prosjektet er derfor svært stor ettersom det vil være positivt for produsenter å kunne dokumentere miljøvennlig og bærekraftig produksjonspraksis gjennom hele produksjonsfasen, og dette vil tilfredsstille den økte etterspørselen fra forbrukerne.
Et vellykket prosjekt vil bidra til innføring av stress-reduserende prosedyrer for avlusing av laks, og på lang sikt kan en effektiv biologisk avlusningsmetode med ferskvann være med på å redusere behovet for kjemiske lusbehandlinger og medisiner.
Gjennomføringen av prosjektet deles i seks studier (arbeidspakker: AP):
AP 1: Oppsummeringsrapport
Videre arbeid med å utvikle rapporten fra de tidligere resultatene. Dette vil danne grunnlag for videre eksperimenter.
Ansvarlig: GIFAS
Levering: juni 2014.
AP 2: Analyse av vannkvalitet
To elver ligger i nærheten av oppdrettsvirksomheten på GIFAS og analyse av vannet i disse elvene vil bli gjennomført for å bestemme vannkjemiprofilen for å sikre at vannet er av tilstrekkelig kvalitet hvis det skal bli brukt som en fremtidig ferskvannskilde. Det vil bli foretatt prøvetaking hver åttende uke.
Ansvarlig: GIFAS og NIVA
Periode: juni til desember 2014.
AP 3: Småskalatester
• Korte eksponeringstester for å belyse håndteringseffekter.
• Bestemme fysiske/mekaniske virkninger av å pumpe fisk over en rekke av eksponeringstider fra 15 minutter opp til en time.
• Lustellinger å belyse effekter
• Vannkjemiske profiler for å fastslå kvaliteten av ferskvannet.
• Blodprøver for å avgjøre status på fiskehelsen.
Ansvarlige: GIFAS vil stå for eksperimentelt design og lustelling. NIVA vil analysere vannkjemien og blodprøver.
Periode: juni til juli 2014.
• Korte eksponeringstester for å belyse håndteringseffekter.
• Bestemme fysiske/mekaniske virkninger av å pumpe fisk over en rekke av eksponeringstider fra 15 minutter opp til en time.
• Lustellinger å belyse effekter
• Vannkjemiske profiler for å fastslå kvaliteten av ferskvannet.
• Blodprøver for å avgjøre status på fiskehelsen.
Ansvarlige: GIFAS vil stå for eksperimentelt design og lustelling. NIVA vil analysere vannkjemien og blodprøver.
Periode: juni til juli 2014.
AP 4: Kortvarige eksponeringstester ved bruk av brønnbåter
• Basert på resultatene fra småskalatestene, vil det bli gjennomført et forsøk i kommersiell skala ved å bruke
Brønnbåten Havtrans.
• Basert på resultatene fra småskalatestene, vil det bli gjennomført et forsøk i kommersiell skala ved å bruke
Brønnbåten Havtrans.
• Grupper av laks vil bli eksponert for definerte perioder som blir fastsatt i AP 2. Minst en 90m polarsirkel merd skal avluses avhengig av vannkvaliteten.
Ansvarlige: GIFAS vil stå for at lusetelling blir gjennomført før og under testene. NIVA for vannkvalitet: kjemisk
profil samt blodprøver. GIFAS og NOVATRANS vil stå for overvåking av CO2, oksygen, NH3 og NH4, alkalitet og pH.
Ansvarlige: GIFAS vil stå for at lusetelling blir gjennomført før og under testene. NIVA for vannkvalitet: kjemisk
profil samt blodprøver. GIFAS og NOVATRANS vil stå for overvåking av CO2, oksygen, NH3 og NH4, alkalitet og pH.
Levering: Juli 2014.
AP 5: Ferskvannsavlusing i kommersiell skala ved hjelp av brønnbåt
Resultater fra alle tidligere studier vil bli benyttet for å utvikle og implementere kommersielle protokoller som skal brukes på brønnbåter.
Ansvarlige: GIFAS for at lusetelling blir gjennomført før og under testene. NIVA for vannkvalitet: kjemisk profil, samt blodprøver. GIFAS, NOVATRANS for overvåking av CO2, oksygen, NH3 og NH4, alkalitet og pH.
Tidsperiode: September til oktober 2014
AP 6: Administrasjon, møter og kommunikasjon
I løpet av prosjektperioden, vil styringsgruppen bli informert fortløpende om resultatene. Resultatene vil bli presentert i henhold til retningslinjene til FHF, og vil bli publisert i vitenskapelige og populærvitenskapelige tidsskrifter. Presentasjon av resultatene vil også bli vist på relevante arbeidsmøter så vel som nasjonale og internasjonale møter og konferanser.
Prosjektrapporter med omfattende resultater, konklusjoner og anbefalinger vil produseres og presenteres for oppdragsgiver ved avslutning av hvert delprosjekt.
Skriftlig materiale som referater, protokoller og sluttrapport publiseres åpent.