Prosjektnummer
901022
Utprøving av produksjon og marked for ombordproduserte torskekinn og tunger
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Den overordnede målsetningen med prosjektet er at Havfisk ASA skulle oppnå lønnsom produksjon og omsetning av ombordproduserte fryste kinn og tunger fra torsk. En MESA 900 Tongue and Cheek Machine ble installert om bord i tråleren Havtind. Gjennom prosjektet skulle det utvikles prosedyrer for optimal produksjon, gjennomføre testsalg og utvikle markedstilpasset konsumprodukter av tunger og kinn.
Uttestingen av MESA 900 Tongue and Cheek Machine gikk ikke som planlagt. Det viste seg å være vanskelig å få en stabil og optimal produksjon om bord. Selv om maskinen fungerte fint i landindustrien er det en utfordring å lykkes med ombordproduksjon. Variasjon i størrelsen på hodene, tekniske utfordringer og innstillinger i maskinen skapte problemer ved at maskinen ikke fungerte optimalt og at kinn og tunger ikke fikk et ensartet utsende. Rederiet har tro på maskinen, men slik den fremstår i dag er den ikke god nok for å lykkes med en effektiv produksjon av kvalitetsprodukter fra fiskehoder.
Siden en fikk produksjonstekniske utfordringer har ikke uttesting i markedet, prøvesalg og lønnsomhetsberegninger blitt gjennomført som planlagt.
Prosjektets målsetting ble ikke innfridd og resultatene har dermed ikke bidratt til noen næringsnytte. Dersom næringsnytte skal oppnås så må maskinen som skjærer tunge og kinn forbedres av den islandske produsenten.
-
Faktaark: Produksjon og markedskartlegging for ombordproduserte torskekinn og tunger
Møreforsking Ålesund AS. Desember 2016. Av Margareth Kjerstad
-
Sluttrapport: Produksjon og markedskartlegging for ombordproduserte torskeskinn og tunger
Møreforsking. Rapport nr. MA16-03. 18. august 2016. Av Margareth Kjerstad og Trygg Barnung.
Den overordnede ideen for dette prosjektet er å utnytte fraksjoner av torskehoder til høykvalitets konsumprodukter. Torskehoder utgjør ca. 17 % av rundfiskvekten og utgjør derfor et stort råstoffpotensial i norsk fiskerinæring. I 2013 hadde Norge et restråstoffpotensiale på 867 000 tonn restråstoff. Om lag 69 % av restråstoffet utnyttes (600 000 tonn).
Hvitfisksektoren har den klart laveste utnyttelsesgrad, da kun 33 % ble utnyttet i 2013 (124 000 tonn). Volummessig er fiskehoder den fraksjon fra hvitfisksektoren den største andelen råstoffgrunnlaget på 94 000 tonn i 2013. Kun 13 % av marint restråstoff anvendes til human anvendelse (Olafsen m.fl. 2014). Det er en målsetning å øke lønnsomheten i flåteleddet gjennom økt anvendelse av restråstoff.
Det er tidligere gjennomført flere prosjekter som har fokusert på produksjon og markedsutvikling for tunger, kinn og kløvde hoder både i flåteleddet og i industrien (Kjerstad m.fl. 1996, Tønnsberg m.fl. 1996, Helgason m.fl. 1997, Fjørtoft m.fl. 1997, Nakken 1998, Fjørtoft 2000, Heide, Stoknes og Hellevik, 2000, 2002, Stoknes og Økland 2002, Kjerstad 2004, Nybø 2004a, 2004b, Aas og Kjerstad 2008, Kjerstad m.fl. 2014). Uegnet eller dårlig tilpasset teknologi, lite og kortsiktig arbeid med å introdusere produktene i markedet og lave priser har foreløpig medført at en ikke har lykkes.
Havfisk ASA har sammen med Møreforsking og Matis avsluttet forprosjektet “Ombordproduksjon av konsumprodukter fra fiskehoder” med finansiering fra FHF. Den overordnede målsetningen med forprosjektet var å kartlegge mulighetene for å etablere en lønnsom produksjon av konsumprodukter fra torskehoder ombord i trålerflåten. En har kartlagt tilgjengelig produksjonsteknologi og oppsummert norske og islandske erfaringer med produksjon og maskinelt utstyr. Gjennom samarbeid med forskningsinstituttet Matis er det gjennomført uttesting av MESA 900 Cheek and tongue machine på Island. I forprosjektet har en testet ut hvordan MESA 900 Tongue and cheek machine fungerer for torskehoder. Testen er gjennomført i samarbeid mellom Havfisk, MESA, og forskningsinstituttene Matis og Møreforsking. En oppnådde et produksjonsutbytte på ca. 3,8 % for tunger og 17 % for kinn med skinn og bein. For å få sikrere anslag for produksjonsutbytte for ulike størrelse av fiskehoder er det nødvendig å gjennomføre utvidede utbytteforsøk over en lengre tidsperiode ombord. Maskinen fungerte best for hoder mellom 600–1300 gr. Gjennom forprosjektet har MESA forbedret innmatingsenheten for å ivareta sikkerheten for operatør, og optimalisert maskinen for øvrig.
Det gjennomførte forprosjektet har gitt lovende resultater når det gjelder mulighetene for å utvikle en lønnsom produksjon og omsetning av kinn og tunger ombord i havfiskflåten (Kjerstad m.fl. 2014). Havfisk vil installere en MESA 900 Tongue and cheek machine om bord i tråleren M/S Havtind. Havfisk skal videreføre forprosjektet i et hovedprosjekt med storskalaproduksjon ombord i M/S Havtind og med lansering av produktene i markedet.
Hvitfisksektoren har den klart laveste utnyttelsesgrad, da kun 33 % ble utnyttet i 2013 (124 000 tonn). Volummessig er fiskehoder den fraksjon fra hvitfisksektoren den største andelen råstoffgrunnlaget på 94 000 tonn i 2013. Kun 13 % av marint restråstoff anvendes til human anvendelse (Olafsen m.fl. 2014). Det er en målsetning å øke lønnsomheten i flåteleddet gjennom økt anvendelse av restråstoff.
Det er tidligere gjennomført flere prosjekter som har fokusert på produksjon og markedsutvikling for tunger, kinn og kløvde hoder både i flåteleddet og i industrien (Kjerstad m.fl. 1996, Tønnsberg m.fl. 1996, Helgason m.fl. 1997, Fjørtoft m.fl. 1997, Nakken 1998, Fjørtoft 2000, Heide, Stoknes og Hellevik, 2000, 2002, Stoknes og Økland 2002, Kjerstad 2004, Nybø 2004a, 2004b, Aas og Kjerstad 2008, Kjerstad m.fl. 2014). Uegnet eller dårlig tilpasset teknologi, lite og kortsiktig arbeid med å introdusere produktene i markedet og lave priser har foreløpig medført at en ikke har lykkes.
Havfisk ASA har sammen med Møreforsking og Matis avsluttet forprosjektet “Ombordproduksjon av konsumprodukter fra fiskehoder” med finansiering fra FHF. Den overordnede målsetningen med forprosjektet var å kartlegge mulighetene for å etablere en lønnsom produksjon av konsumprodukter fra torskehoder ombord i trålerflåten. En har kartlagt tilgjengelig produksjonsteknologi og oppsummert norske og islandske erfaringer med produksjon og maskinelt utstyr. Gjennom samarbeid med forskningsinstituttet Matis er det gjennomført uttesting av MESA 900 Cheek and tongue machine på Island. I forprosjektet har en testet ut hvordan MESA 900 Tongue and cheek machine fungerer for torskehoder. Testen er gjennomført i samarbeid mellom Havfisk, MESA, og forskningsinstituttene Matis og Møreforsking. En oppnådde et produksjonsutbytte på ca. 3,8 % for tunger og 17 % for kinn med skinn og bein. For å få sikrere anslag for produksjonsutbytte for ulike størrelse av fiskehoder er det nødvendig å gjennomføre utvidede utbytteforsøk over en lengre tidsperiode ombord. Maskinen fungerte best for hoder mellom 600–1300 gr. Gjennom forprosjektet har MESA forbedret innmatingsenheten for å ivareta sikkerheten for operatør, og optimalisert maskinen for øvrig.
Det gjennomførte forprosjektet har gitt lovende resultater når det gjelder mulighetene for å utvikle en lønnsom produksjon og omsetning av kinn og tunger ombord i havfiskflåten (Kjerstad m.fl. 2014). Havfisk vil installere en MESA 900 Tongue and cheek machine om bord i tråleren M/S Havtind. Havfisk skal videreføre forprosjektet i et hovedprosjekt med storskalaproduksjon ombord i M/S Havtind og med lansering av produktene i markedet.
Å oppnå lønnsom produksjon og omsetning av ombordproduserte fryste kinn og tunger fra torsk hos Havfisk ASA.
Delmål
• Å utvikle prosedyrer for optimal produksjon av tunger og kinn.
• Å produsere og teste markedstilpassede konsumprodukter av torskehoder.
• Å gjennomføre storskalaproduksjon av tunger og kinn fra torsk ombord i Havtind i perioden juni til desember 2014.
• Å produsere minimum 25 tonn kinn og 5 tonn tunger til en samlet estimert verdiskapning på 575.000 kr ombord på M/S Havtind i løpet av prosjektperioden.
Delmål
• Å utvikle prosedyrer for optimal produksjon av tunger og kinn.
• Å produsere og teste markedstilpassede konsumprodukter av torskehoder.
• Å gjennomføre storskalaproduksjon av tunger og kinn fra torsk ombord i Havtind i perioden juni til desember 2014.
• Å produsere minimum 25 tonn kinn og 5 tonn tunger til en samlet estimert verdiskapning på 575.000 kr ombord på M/S Havtind i løpet av prosjektperioden.
Norge har en sterk torskebestand og høye kvoter. Dette danner en god basis for å utvikle metoder for å bedre utnyttelse av restråstoff i havfiskeflåten. Produksjon av markedstilpassede konsumprodukter vil bidra til økt bearbeiding, utvikling av nye innovative produkter og forbedre konkurranseevnen til den norske havfiskeflåten. Markedsmessig er det en fordel at en har tilgang til store volum og jevne leveranser, samt å starte utviklingsløpet for torskehoder når tilgangen til hoder er stor. Ved en eventuell reduksjon av torskekvoten er det viktig at en har lykkes med å skape verdigrunnlag av restråstoffet.
Havfisk ASA er Norges største fiskebåtrederi. Selskapet har 11 trålere. Rederiet har bygget 3 nye trålere og har planer om ytterlige fornying av flåten. Ny teknologi og moderne fartøy gir rederiet nye muligheter for produksjon og produktutvikling. I 2013 fisket Havfisk ASA 36 165 tonn torsk (sløyd uten hode) til en verdi av 492 millioner kroner. Basert på fangstene i 2013 har selskapet et teoretisk råstoffpotensial på 9222 tonn torskehoder. Ut fra Havfisk sitt kvotegrunnlag kan produksjon av tunge og kinn øke lønnsomheten og bærekraften for rederiet. Produksjonsteknologien vil bli testet ut på en av trålerne, men vil bli tatt i bruk i flere båter om en lykkes med utviklingsprosjektet.
Om fiskehoder produseres korrekt og en får på plass teknologiske løsninger som kan sikre en effektiv produksjon kan torskehoder anvendes til flere produkter. For Havfisk gir dette en teoretisk råstofftilgang på 350 tonn tunger og 1567 tonn kinn basert på rederiets samlede torskekvote i 2013. Dersom en oppnår 35 kr/kg for fryste tunger og 15 kr/kg for kinn kan dette gi en merinntekt på 34,7 millioner kroner før emballering og innfrysingskostnader er trukket fra. M/S Havtind har gjenstående kvote på 1825 tonn rundvekt (totalkvoten var på 2929 tonn for 2014). Den gjenstående kvoten utgjør da ca. 310 tonn hoder. Resultatene i prosjektet blir benyttet fortløpende i “business to business”-relasjoner til kundene i markedet. Prosjektet vil også bidra til å forbedre miljøprofilen, øke bearbeidingsgraden og omdømmet til hele den norske havgående flåten. En skal anvende restråstoffet ombord på en ny og mer høyverdig måte. Om en lykkes med innovasjonen kan flere fartøy i den havgående flåten dra nytte av prosjektet ved å installere tilsvarende teknologi ombord.
Havfisk ASA er Norges største fiskebåtrederi. Selskapet har 11 trålere. Rederiet har bygget 3 nye trålere og har planer om ytterlige fornying av flåten. Ny teknologi og moderne fartøy gir rederiet nye muligheter for produksjon og produktutvikling. I 2013 fisket Havfisk ASA 36 165 tonn torsk (sløyd uten hode) til en verdi av 492 millioner kroner. Basert på fangstene i 2013 har selskapet et teoretisk råstoffpotensial på 9222 tonn torskehoder. Ut fra Havfisk sitt kvotegrunnlag kan produksjon av tunge og kinn øke lønnsomheten og bærekraften for rederiet. Produksjonsteknologien vil bli testet ut på en av trålerne, men vil bli tatt i bruk i flere båter om en lykkes med utviklingsprosjektet.
Om fiskehoder produseres korrekt og en får på plass teknologiske løsninger som kan sikre en effektiv produksjon kan torskehoder anvendes til flere produkter. For Havfisk gir dette en teoretisk råstofftilgang på 350 tonn tunger og 1567 tonn kinn basert på rederiets samlede torskekvote i 2013. Dersom en oppnår 35 kr/kg for fryste tunger og 15 kr/kg for kinn kan dette gi en merinntekt på 34,7 millioner kroner før emballering og innfrysingskostnader er trukket fra. M/S Havtind har gjenstående kvote på 1825 tonn rundvekt (totalkvoten var på 2929 tonn for 2014). Den gjenstående kvoten utgjør da ca. 310 tonn hoder. Resultatene i prosjektet blir benyttet fortløpende i “business to business”-relasjoner til kundene i markedet. Prosjektet vil også bidra til å forbedre miljøprofilen, øke bearbeidingsgraden og omdømmet til hele den norske havgående flåten. En skal anvende restråstoffet ombord på en ny og mer høyverdig måte. Om en lykkes med innovasjonen kan flere fartøy i den havgående flåten dra nytte av prosjektet ved å installere tilsvarende teknologi ombord.
Prosjektet er delt inn i 2 arbeidspakker:
• Arbeidspakke 1: Produksjon og produktutvikling
• Arbeidspakke 2: Markedsutvikling og lønnsomhetskalkyler
• Arbeidspakke 1: Produksjon og produktutvikling
• Arbeidspakke 2: Markedsutvikling og lønnsomhetskalkyler
Arbeidspakke 1: Produksjon og produktutvikling
Installasjon av maskin og logistikkløsninger
Havfisk vil kjøpe MESA 900 Tongue and cheek machine og installere den ombord i M/S Havtind i juni 2014. Utstyrsleverandøren Optimar vil utarbeide gode logistikkløsninger for transport, skylling og mellomlagring av hoder, tunger og kinn. Tunger og kinn skal skylles i vann etter skjæring. En vil ha buffertanker med vanngjennomstrømming for å sikre dette.
Optimalisering av MESA 900 Tongue and cheek machine
For å optimalisere produksjonen og lære opp mannskapet i skjæring av tunger og kinn skal maskinprodusenten i MESA Árni Sigurðsson være med om bord i en kortere periode. Tilpasninger i maskin vil bli utført og funksjonaliteten for produksjon av torskehoder av ulike størrelser vil bli kartlagt. Utbyttemålingene i det gjennomførte forprosjektet var få og en trenger mer data for å kunne konkludere sikrere når det gjelder utbytte og funksjonalitet til maskinen. Det er nødvendig å gjennomføre mer omfattende uttesting og optimalisering av maskinen og prosesslogistikk, samt utvidede utbyttemålinger over en lengre periodeombord i M/S Havtind for å få sikrere anslag for utbytte for ulike størrelser av hodene. Det er viktig at utbytteforsøkene er basert på hoder og størrelser som er representativt for torskehoder som Havfisk vil ha tilgang på i sine fangster. Havfisk ser for seg at de kommer til å produsere fisk i mellomstørrelse, de største og minste hodene er trolig ikke egnet for maskinell skjæring av konsumprodukter. Maskinens kapasitet i forhold til volum og størrelser på hodene vil bli undersøkt. Møreforsking vil delta på utbyttemålinger om bord når båten losser fangsten. Fabrikksjef om bord i M/S Havtind vil gjennomføre sporadiske utbyttemålinger om bord under prosjektperioden. Møreforsking vil gjennomføre statistiske analyser av utbyttetallene.
Produktutvikling
Havfisk vil samle informasjon om hvordan markedet ønsker at produktene skal produseres, sorteres, pakkes og emballeres ombord. Tunger og kinn vil bli produsert etter markedets preferanser. Produktene vil bli pakket og fryst inn i 25 kg halvblokker.
Storskalaproduksjon
M/S Havtind skal gjennomføre produksjon av tunger og kinn fra torsk i en 6 måneders periode. Båten skal optimalisere produksjonen og tar sikte på å ha en kontinuerlig produksjon av et stort volum produkter.
Metodikk:
• Utbyttemålinger og uttesting av maskin.
• Møreforsking vil utarbeide et forsøksoppsett for arbeidet som skal gjennomføres om bord.
• Teste effekter av utbyttemålinger på ulike størrelser på hodene statistisk.
Arbeidspakke 2: Markedsutvikling og lønnsomhetskalkyler
Testsalg av kinn og tunger
Testsalget vil starte i august/september når Havtind har landet produkter fra sin storskalaproduksjon. Havfisk vil gjennomføre testsalget i markedet i løpet av en 6 måneders periode. Havfisk har fortløpende dialog med kunder om volum, pris og vurderinger om produkt- og markedspotensial for produktene.
Testsalget skal gi svar på følgende spørsmål:
• Oppnås aksept i markedet for fryste kinn og tunger?
• Er fryste kinn og tunger substitutt til andre produkt?
• Er kvaliteten på produktene tilfredsstillende?
– Fasong, farge og konsistens
– Ønsket vektsorteringer/størrelse på produktene
– Pakking og emballering
• Hvilke prisnivå kan en forvente for fryste tunger og kinn?
• Hvilke produktvarianter er mest interessante?
• Hvilke volum ønsker markedet?
• Avklare om det er sesongvariasjoner for omsetning og konsum av fryste tunger og kinn.
Lønnsomhetskalkyler
Basert på informasjonen som er kommet fram under produksjon og markedsutviklingen skal Møreforsking og Havfisk utarbeide lønnsomhetskalkyler for produksjon og salg av tunger og kinn om bord i M/S Havtind. Kvotegrunnlag for torsk, investeringskostnader, produksjonsutbytte og priser i markedet danner grunnlaget for dekningsbidragkalkyler. Potensielt produksjonsvolum og inntekt per tur og fangstsesong vil bli kartlagt.
Metodikk:
• Havfisk vil gjennomføre testsalget gjennom sine etablerte kunder. Havfisk er ansvarlig for gjennomføring og rapportering av dette arbeidet. Havfisk vil samle informasjon om erfaringene og aksepten for produktene gjennom møter med kunder.
• Møreforsking vil utarbeide lønnsomhetskalkyler (DB-kalkyle) basert på investeringskostnader ombord, produksjonsutbytte og oppnådde priser i markedet.
En tar sikte på å få medieoppslag om prosjektet i løpet av prosjektperioden. Havfisk og Møreforsking vil lage en pressemelding ved prosjektstart. En vil informere om prosjektet på bransjemøter.
Havfisk og Møreforsking vil søke Nor-Fishing 2014 om innovasjonsprisen for prosjektet (basert på forprosjekt). En vil også søke Fiskeridirektorates miljøpris som deles ut under Nor-Fishing i august 2014. Fokus for søknadene er økt ressursutnyttelse og økt videreforedling til konsumprodukter. Det ligger et stor utnyttet ressursgrunnlag som Havfisk skal utnytte til høyverdige videreforedlede produkter. Utviklingsprosjektet er innovativt ved at Havfisk i nært samarbeid med Møreforsking skal kommersialisere ombordproduserte konsumprodukter fra torskehoder. Ingen andre rederi har tidligere lykkes med dette.
Havfisk og Møreforsking vil søke Nor-Fishing 2014 om innovasjonsprisen for prosjektet (basert på forprosjekt). En vil også søke Fiskeridirektorates miljøpris som deles ut under Nor-Fishing i august 2014. Fokus for søknadene er økt ressursutnyttelse og økt videreforedling til konsumprodukter. Det ligger et stor utnyttet ressursgrunnlag som Havfisk skal utnytte til høyverdige videreforedlede produkter. Utviklingsprosjektet er innovativt ved at Havfisk i nært samarbeid med Møreforsking skal kommersialisere ombordproduserte konsumprodukter fra torskehoder. Ingen andre rederi har tidligere lykkes med dette.
-
Sluttrapport: Produksjon og markedskartlegging for ombordproduserte torskeskinn og tunger
Møreforsking. Rapport nr. MA16-03. 18. august 2016. Av Margareth Kjerstad og Trygg Barnung.