Prosjektnummer
Flotasjon av lakselus
Dette prosjektet var en “proof of concept”-test for å se om det kan være mulig å sette inn tiltak i form av luftbobling i sjøen for å “løfte” eller flotere lakseluslarver opp mot eller til overflaten. Hvis det hadde vist seg mulig i laboratorieforsøk kunne man sett for seg at det kunne være et tiltak for å øke effekten av andre tiltak, som ulike skjørt, oppsamling i overflaten etc. Laboratorieforsøkene som er gjennomført gir ikke grunnlag for å anta at dette er en metode som det bør brukes mer ressurser på å undersøke.
Konklusjoner fra prosjektets faglige sluttrapport
Ut av de 940 bildene som er gjennomgått fra flere forskjellige gjennomkjøringer, fantes det totalt 471 bilder med (en eller flere) lus eller skall på, i boblestrømmen. Ingen av disse viste en kobling mellom lus og boble.
Resultatene tilsier at mikrobobler med diameter på 30–400μm har svært liten sannsynlighet for å feste seg til frittsvømmende luselarver på 400–600 μm størrelse, både i nauplie og kopepodittstadium og at flotasjon som mekanisme har dårlige forutsetninger for å kunne inntre under tilsvarende forhold.
Bildesekvensene indikerer videre at luselarvene har en betydelig unnvikelsesevne, men slik unnvikelse vil imidlertid bli betydelig vanskeligere for luselarvene dersom boblefeltet har større utbredelse.
-
Sluttrapport: Flotasjon av lakselus
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport. 08.04.2015. Av Torfinn Solvang‐Garten, Morten Steen Bondø og Svein Helge Gjøsund.
Flotasjon av luselarver i laboratorieforsøk innebærer å undersøke om små luft-/gassbobler fester seg til luselarver og løfter dem mot overflaten ved hjelp av oppdrift.
Se pkt. 4) under. Det tas bl.a. høyde for at utstyr for boblegenrering tilpasset de aktuelle tankene og behovene må kjøpes inn.
2) Sikre tilgang på lus i riktig stadium – innkjøp og klekking av egg
Egg fra L. Samonis (lakselus) kjøpes inn frå I-Lab i Bergen og klekkes batchvis. Lakselusa har flere stadier som er frittsvevende og kalles for larver; naupliusstadier og kopepodittstadier. I 12 graders vann lever kopepodittene i ca. 10 dager (Ref. Poppe (red.), Fiskehelse og fiskesykdommer, 1999.)
Ved hvert eksperiment tas det ut lus som analyseres i mikroskop for å fastslå størrelse og alder. Dette for å kunne si noe om effekten av ulike boblestørrelser på floteringseffekt. Størrelsesområdet for disse fire stadiene er fra 0,5 til 0,8 mm.
3) Oppsett og test av video/bildebehandlingssystem
Det settes opp belysning og høyhastighetskamera for å kunne lagre bilder/video av larver og bobler i tank. Kamera og lys monteres på utsiden av glasset, og ser inn på et avgrenset volum i tanken. Det settes opp slik at det er mulig å starte/stoppe bobling automatisk ved hjelp av maskinsyn som detekterer en larve i synsfeltet til kamera.
Video vises i sanntid på skjerm for å kunne assistere i gjennomføring av forsøket.
4) Gjennomføring av forsøk
Forsøket planlegges gjennomført i to trinn:
Trinn 1: I akvarium
Forskjellige boblestørrelser testes i et akvarium der målet er å finne den mest effektive metoden for å få bobler til å feste seg på luselarvene. Her benyttes det metodikk under kontinuerlig utvikling, der resultatet evalueres gjennom manuell inspeksjon, kamera plassert utenfor tanken og mikroskop med kamera etter behov. Det er et poeng å unngå effekten av oppstigende grunnvann (upwelling) i størst mulig grad, og effekten av overflatehinnen bør også minimeres. (Det er sannsynlig at boblene lettere fester seg til larvene i overflaten, noe som ikke kommer til å skje ved bruk av en boblegardin i havet.)
Når det foreligger en god metode fra trinn 1 kan denne tas over i kolonnetanken der effekten av overflatehinne blir ekskludert. Her kan forsøket gjennomføres på flere måter, etter hvilken løsning som blir valgt. For eksempel kan ett oppsett være at kameraet står på 60 cm dybde der kolonnen er totalt på 120 cm. Kolonnen er fylt med saltvann. En “sky” med luselarver blir forsiktig introdusert på 80 cm dyp, med minimal omrøring. Boblene introduseres fra bunn, i små pulser for å minimere effekten av upwelling. Kameraet observerer endring i vertikal hastighet på larvene ved kollisjon med bobleskyen. Her bør det suppleres med manuelle observasjoner i tillegg, og om mulig også med flere kamera.
Belysning er en viktig faktor her som kan lette bildeanalysene dersom den gjøres optimal. Muligens kan UV eller NIR (nær-infrarød) spektroskopi bidra til både bedre kontrast mellom bakgrunn og luselarver, og også til en kontrast mellom bobler og larver.
Størrelsessammensetning og hastighet på boblene beregnes ut fra lagret video. Bilder med larver analyseres med hensyn til om bobler fester seg på larven og eventuelt endret hastighet/retning på larven registreres.
-
Sluttrapport: Flotasjon av lakselus
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport. 08.04.2015. Av Torfinn Solvang‐Garten, Morten Steen Bondø og Svein Helge Gjøsund.