Til innholdet

Prosjektnummer

901136

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901136
Status: Avsluttet
Startdato: 01.11.2015
Sluttdato: 15.04.2019

Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)

​Prosjektet har utviklet indikatorer for velferd hos rensefisk med konkrete verktøy, og er et svært viktig bidrag til ivaretakelse av velferd hos rensefisk
• Kortisol i plasma ser ut til å være en god indikator for stress både for rognkjeks og berggylt, selv om nivåene hos rognkjeks er mye lavere enn hos berggylt. Prosentvis er økningen i kortisol ved stressbelastning like stor hos rognkjeks og berggylt.
• Rensefisk håndter akutt stress bra, men fiskevelferden påvirkes negativt av langvarig kronisk stressbelastning, uavhengig av art.
• Resultatene og erfaringene fra forsøkene i RENSVEL, sammen med eksisterende litteratur, har blitt sammenfattet til et verktøy som oppdrettere og andre som vurderer rensefisk helse/velferd kan ha nytte av.
• Totalt vil det bli distribuert to faktaarkserier, en for berggylt og en for rognkjeks. Begge seriene dekker 34 OVI-er og LABVI-er for henholdsvis berggylt og rognkjeks.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Både berggylt og rognkjeks reagerer på akutt stress. Selv om uttrykket i den primære stressresponsen (plasmakortisol) er forskjellig i nivå og varighet, og plasmakortisol er tre til fire ganger høyere i berggylt sammenlignet med rognkjeks ved eksponering av en stressor, bør man være forsiktig med å tolke dette som om berggylt er mer mottakelig for stressrelaterte sideeffekter. Dette kan være et uttrykk for ulike evolusjonære tilpasninger til ulike livsstiler, enn et uttrykk for høy resistens mot stressrelaterte hendelser hos rognkjeks. 

Følgende LABVI-er synes å være egnet til å dokumentere akutt stress: plasmakortisol, klorid, magnesium, mens andre LABVI-er som osmolalitet og glukose gav ingen utslag hos noen fiskeslag. Laktat kan benyttes som LABVI hos berggylt, men egner seg ikke ved bruk hos rognkjeks.

Både berggylt og rognkjeks påvirkes negativt av kronisk stress, med redusert vekst (SGR) og økt finneslitasje. Stor fisk av begge arter syntes å være mer mottagelig og påvirket av kronisk stress i form av høyere basalnivå av plasmakortisol, oversensitiv HPI-akse, osmotisk ubalanse og redusert vekst.

Følgende LABVI-er synes å være nyttige i dokumentasjonen av kronisk stress hos begge arter: basalnivå av plasmakortisol, osmolalitet, klor (stor fisk), magnesium, mens laktat er kun egnet hos berggylt og ikke hos rognkjeks. Glukose anbefales ikke. Følgende OVI-er synes å gi nyttig dokumentasjon av en kronisk stress tilstand er finneslitasje (liten fisk) og vekst (f.eks. SGR) hos begge fiskearter.

Øvrige funn:
• “Aggressiv klumping” av berggylt skjer når fisken befinner seg veldig tett og oppå hverandre, tidvis ute av vannet. Denne atferden er uønsket da den skader fisken og med stor sannsynlighet både er en årsak av og forårsaker stress. Denne type klumping har man erfart kan begrenses ved hjelp av riktig lys og vannstrøm.
• Generelt ser det ut til at lysets bølgelengde har større effekt på de ulike velferdsmålene enn lysets mengde.
• Resultater tyder på at 520 nm bølgelengde (grønt lys) gir mest stress hos både rognkjeks og berggylt, og at 450 nm (blått lys) gir minst stress.
• Hvitt lys er delvis i samme område som blått lys, men for enkelte indikatorer gir det også en viss økning i stress.
• Man fant at berggylt har en kritisk svømmehastighet (Ucrit) på 20–30 cm/s (1,5–2,5 BL/s). Dette er basert på fisk som er villig til å svømme. Nærmere 50 % av prøvefisken viste ikke tegn til å ville svømme, men holdt seg bakerst i svømmetunellen.
• Oksygennivåer fra 75 %–125 % påvirket ikke overlevelse til berggylt, men gav utslag på nivåer av glukose, laktat, magnesium i tillegg til atferd, noe som tyder på at berggylt har redusert velferd både ved hypoksi og hyperoksi.
• Tettheter på 15, 30 og 60 kg/ påvirket ikke overlevelsen, vekst eller velferd hos rognkjeks.
• Kortisolnivåene var lavere ved lav tetthet og halebiting mer utbredt ved lav tetthet og forholdvis små fisk (20 g).
• I skjermet kasse i sjø tar det ca. 10–14 dager før død bergnebb, rognkjeks og berggylt går i oppløsning ved 5 °C, og ca. 3 dager ved 15 °C.
• Leppefisken foretrekker skjul av kinatare, mens rognkjeksen foretrekker hardplastskjul.
• Man har utarbeidet metodikk for å måle utrykk av immunoglobuliner i larver og en rekke ulike vev hos rognkjeks og verifisert at metode og reagenser har høy kvalitet og er dermed velegnet for bruk i videre studier.
• Studier av immunitet hos berggylt tyder på at berggylt reagerer veldig forskjellig fra andre fiskearter. Resultatene reiser spørsmål om hodenyre er et immun (lymfatisk) organ hos berggylt. Det synes å være noen andre spesifikke trekk ved responsene for å bekjempe infeksjoner hos berggylt.
• Den funksjonelle annoteringen av berggyltens genom og transkriptom antyder at de har et svært komplekst og diversifisert immunsystem.
Stor rensefisk er mer følsom for stress, og viser tidligere kronisk stressbelastning enn liten rensefisk.
• LABVI-er som er egnet for dokumentasjon av stress er plasmakortisol, klorid og magnesium.
• Laktat er kun velegnet som LABVI hos berggylt.
• Finneslitasje og vekst er OVI-er som kan benyttes for dokumentasjon av stress hos begge arter​.

Stor rensefisk ser ut til å være mer følsom for graden av stressoren og viser tidligere kroniske stresslidelser enn liten rensefisk. Rensefisk ser ut til å håndtere akutt stress under optimale forhold, men begge arter påvirkes negativt av kronisk stress med den konsekvensen at det påvirker fiskevelferden negativt. Ny kunnskap, som presentert her kan bidra til å utvikle god oppdrettspraksis for rensefisk ved å jobbe aktivt med å bekjempe og redusere stressbelastningen i produksjonen.​
​Resultater og leveranser fra prosjektet er svært nyttig og viktig for næringen. Serien med faktaark med operative velferdsindikatorer og laboratorievelferdsindikatorer gir et godt grunnlag for å implementere vurdering av velferd for rensefisk i driften både i produksjon av rensefisk og bruk av rensefisk. Videre bruk av rensefisk er avhengig av at det fortsatt jobbes med å bedre helse og velferd for rensefisken.
Med økende bruk av rensefisk, særlig villfanget bergnebb og oppdrettet berggylt og rognkjeks, er det behov for grunnleggende kunnskap om stress og velferd hos disse artene. For næringen vil det være viktig å ha tilgang til operative velferdsindikatorer (OVI) og kunnskap om grenseverdier for påvirkning for å få best mulig nytte av hver enkelt rensefisk som settes inn i merdene for lusekontroll.

Hypotesen er at god velferd vil sikre både overlevelse, trivsel og effektiv lusebeiting hos rensefisken.

Prosjektet vil samarbeide med andre pågående prosjekter på rensefisk. Prosjektet “Basic immunology studies and development of tools to monitor immune responses in cleaner fish” ved Universitetet i Bergen (UiB), startet i 2015 med Nofima og Vaxxinova som samarbeidspartnere. Målet var å få bedre innsikt i immunresponser i rognkjeks og berggylt, med hovedvekt på karakterisering av adaptive immunresponser. Prosjektet “The cleaner-fish lumpfish: Immunity, diseases and Health” startet ved UiB i 2015. Prosjektet skal skaffe mer kunnskap om rognkjeksens helse og immunsystem, og utvikle vaksiner mot de vanligste sykdommene som rognkjeks kan få. I dette prosjektet har en sett på immunsvar etter vaksinasjon, men ikke gjennom forsøk. Begge prosjekter er finansiert av Forskningsrådet.

I det strategiske instituttprogrammet ved Nofima, “SIS Fiskehelse”, arbeides det med å utvikle velferdsscore og et målesystem for evaluering av skinnhelse for rognkjeks. Videre arbeides det med utvikling av et verktøy for stressmåling basert på måling av slimproduksjon i tarm, gjelle og hud kombinert med histologi og genmarkører for stressrelaterte komponenter.
Å utvikle og levere robuste og kunnskapsbaserte operative velferdsindikatorer (OVI) som kan brukes for å sikre god velferd hos rensefiskartene berggylt (Labrus berggylta) og rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.). Prosjektet skal også gi ny kunnskap om grenseverdier for miljøfaktorer som kan være kritiske for artens velferd.

Delmål
1. Å kartlegge faktorer som utløser stressrespons hos rognkjeks og berggylt.
2. Å klarlegge hvordan ulike risikofaktorer påvirker velferd hos rognkjeks og berggylt.
3. Å klarlegge hvordan ernæringsstatus påvirker fiskevelferd hos begge arter.
4. Å klarlegge om utforming av skjul påvirker overlevelse og velferd gjennom vinteren i merd.
5. Å optimalisere prosedyrene for vaksinering med hensyn til fiskestørrelse og døgngrader.
6. Å klarlegge om sedasjon/bedøving har positiv effekt på håndteringsstress ved vaksinasjon.
7. Å vurdere grad av håndteringsstress (f.eks. sortering, pumping, trenging).
8. Å utarbeide en artsspesifikk protokoll med OVI som er velegnede til å evaluere velferd hos rognkjeks og berggylt.
9. Å anbefale, med basis i vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, konkrete tiltak for reduksjon av stress/optimalisert velferd i produksjon og bruk av rensefisk.
Prosjektet skal komme næringen til nytte gjennom å:
• gi ny kunnskap om hvordan overlevelse og velferd hos rensefisk kan forbedres gjennom optimalisering av ulike kritiske faktorer
• bidra til å gi næringen gode artsspesifikke OVI-er (operative velferdsindikatorer)
• bidra til god overvintring av rensefisk, og dermed til bedre tilgang på rensefisk om våren når tilgangen på vill rensefisk er begrenset
• bedre næringens omdømme gjennom bedre velferd hos rensefisken
• bidra til at næringen på en forsvarlig måte blir selvforsynt med oppdrettet rensefisk med god velferd.
Prosjektet vil gjennomføres med 5 arbeidspakker som til sammen skal lede frem til en “Beste praksis-manual”:
 
AP1 Identifisering av mulige operative velferdsindikatorer (OVI) for berggylt og rognkjeks
• identifisere mulige indikatorer
• identifisere egnete målemetoder for ulike stressmarkører
• systematisering av stressorer (utløsende faktorer for stress)
 
AP2 Produksjonsformer rognkjeks og berggylt
• nedtapping av kar, rognkjeks og berggylt
• klumping hos berggylt
 
AP3 Kritiske miljøfaktorer
• lys, berggylt og rognkjeks
• behov for skjul og gjemmesteder i kar, berggylt
• vannstrøm, berggylt
• grenseverdi for oksygen, berggylt
• tetthet av fisk, rognkjeks
 
AP4 Velferd, ernæring og skjul i merd
• ernæring – normalområde for energi og næringsstoffer i rensefisk
• skjul og velferd i merd, berggylt og rognkjeks
• optimalisering av skjul for beiteeffektivitet og overvintring i merd
• utfisking fra not / effektiv gjenfangstmetode
 
AP5 Helse/håndtering
• vaksinasjon: optimal størrelse for vaksinering
• vaksinasjon: optimalt antall døgngrader før utsett etter vaksinering
• effekt av håndtering, berggylt og rognkjeks
 
AP6 Utvikle protokoll – “beste praksis” med operative velferdsindikatorer
Det vil bli levert årlige presentasjoner på egnede FHF-samlinger og andre konferanser. Dato for disse er ikke kjent ved oppstart.

I løpet av prosjektperioden vil det også bli levert faktaark om relevante områder. Det er ikke mulig ved prosjektoppstart å avgjøre hvilke deler som blir mest publikasjonsaktuelle, men eksempler på mulige faktaark er:
• protokoll – “beste praksis”
• biotiske og abiotiske stressorer for rensefisk
• optimal vaksinering

Sluttrapport vil utarbeides og samle alt som er utført i prosjektet.
keyboard_arrow_up