Prosjektnummer
Program rensefisk: Katarakt hos rognkjeks
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I feltundersøkelsen med 30 rognkjeks fra 12 forskjellige grupper og 10 forskjellige anlegg ble det registrert varierende forekomster av katarakt i alle de undersøkte gruppene (20–95 % prevalens) og stor variasjon i alvorlighetsgrad (kataraktindeks 0–8). Dette viser behov for videre oppfølging, spesielt med tanke på en større kartlegging av utbredelse, betydningen for fiskevelferd, påvirkning av rognkjeksens funksjon som lusespiser, samt analysering av bakenforliggende årsaker til katarakt.
Betydningen av katarakt på vekst, overlevelse og lusespising hos 9 familiegrupper utsatt i små laksemerder (5 x 5 x 5 m) for beiting av lakselus viste generelt lav forekomst og grad av katarakt i alle gruppene, men likevel en signifikant økning utover i forsøksperioden. Forekomsten av unilateral katarakt ga indikasjoner på at ytre mekanisk belastning på fisken som kan gi friksjon eller skader på øynene har betydning for øyehelsen hos rognkjeks. I tillegg var det forekomster av svak bilateral katarakt hos opptil 25 % av fisken i enkelte familiegrupper, som antyder systemiske årsaker til katarakt, for eksempel påvirket av ernæring. Det var forskjeller mellom familiegruppene som kan forklares med mulig underliggende genetiske koplinger til kataraktutvikling. Det var ingen indikasjoner på at den milde graden av katarakt observert påvirket dødelighet, vekst eller opptak av laksefôr.
-
Faktaark: En standard metode for feltovervåking av katarakt hos Atlantisk laks og andre arter i oppdrett
Udatert faktaark. Av Neil Bass (Watermark) og Tony Wall (Fishvet Group) Oversettelse av Olav Breck (Hydro Seafood Norway).
-
Populærformidling: Kartlegging av katarakt hos rognkjeks i oppdrett
Aqua kompetanse AS og Akvaplan-niva AS. Nyhetsbrev. 9. juni 2016. Av Thor Jonassen et al.
-
Rapport: Analyser av rognkjeks med katarakt
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Juni 2016. Av Rune Waagbø, Sofie C. Remø, Miriam Nerland Hamadi og Thor Magne Jonassen.
-
Sluttrapport: Forekomst og mulige årsak til katarakt hos rognkjeks
Akvaplan-niva. Rapport nr. 7708-1. 9. juni 2016. Av Thor Jonassen, Miriam Hamadi, Patrick Reynolds, Ane Nytrø og Albert Imsland.
Delmål
2. Å analysere sammenhengen mellom katarakt og forskjellige risikofaktorer.
3. Å beskrive sammenhengen mellom katarakt og genetisk bakgrunn.
4. Å beskrive utviklingen av katarakt på rognkjeks etter utsett i laksemerd og sammenheng med vekst og dødelighet.
Analyse av rognkjeks med katarakt (prosjektutvidelse i 2016)
Analyse av rognkjeks med katarakt (prosjektutvidelse i 2016)
Analysene vil gi informasjon om bakenforliggende årsak til et viktig dyreetisk problem og eventuelt hvordan ernæring hos rognkjeks kan optimaliseres for å sikre robust yngel og god stamfisk.
I tillegg vil en analysere et eksisterende datasett fra 9 forskjellige familiegrupper av rognkjeks utsatt i laksemerder hvor prevalens av katarakt ble undersøkt (arbeidspakke 2). Disse forskjellige datasettene vil bli knyttet opp mot forskjellige risikofaktorer (f.eks. dødelighet, sykdomsutbrudd) og spesielle miljø betingelser (f. eks. temperatur, fôr og fôring, alder, tid i sjø) knyttet til fisken. Fra fisk som blir screenet i feltundersøkelsene vil en også samle inn linser og vevsprøver som en i ettertid kan analyseres med hensyn på histidin, og eventuell andre aminosyrer og sporstoff/metaller som kan ha betydning for utvikling av katarakt. Disse analysene vil en først gå videre med dersom det viser seg at katarakt er utbredt og kan være et problem hos rognkjeks. Blant annet kan det gi en pekepinn på om problemet er knyttet til ernæring.
Prosjektet vil undersøke forekomsten av katarakt hos rognkjeks fra totalt 10 anlegg for å beskrive omfanget av problemet og behovet for mer grundige undersøkelser. I tillegg til undersøkelse for katarakt ved hjelp av spaltelampe, er det tatt ut linser og prøver av muskel og hjerte fra de undersøkte fiskene. De siste prøvene ble tatt i januar 2016. Statusrapporten fra screeningen (Jonassen & Hamadi, 15. desember 2015) viser at katarakt er utbredt og variabel i forekomst, med en prevalens på hele 20–97 %.
I likhet med kataraktproblematikken hos oppdrettslaks, er det er grunn til å tro at dette kan ha sammenheng med ernæringen av rognkjeks. En vil derfor gjøre kjemisk analyser av prøvene som er tatt ut for å kunne stadfeste hvordan tiknytningen er til ernæring, spesielt aminosyrer som histidinforbindelser, eventuelt andre miljø- og andre faktorer.
Det er prøvetatt organer fra 15 fisk fra 10 anlegg, hvorav to anlegg er prøvetatt med to størrelsesgrupper, stamfisk (1–1.5 kg) og små stamfiskrekrutter (66–150 g). Totalt er 195 fisk (3 organprøver per fisk), samt tatt aktuelle fôrprøver prøvetatt fra anleggene (i alt 10 fôr). Dette inkluderer 15 prøver fra nyfanget villfisk som referanse.
Prosjektorganisering
Akvaplan-niva AFORSK v/seniorforsker Thor Magne Jonassen er prosjektansvarlig og har ansvar for analyser av feltdata og eksisterende familiebaserte data, prosjektledelse, koordinering og rapportering. Aqua Kompetanse v/Mette Eline Hofossæter har ansvar for kartlegging av katarakt i felt og innsamling av bakgrunnsdata fra anleggene. Eventuelle analyser av linser og vevsprøver vil bli foretatt i samarbeid med NIFES (Rune Waagbø). Industrien blir involvert gjennom etablering av en styringsgruppe og gjennomføring av et styringsgruppemøte.
1) desember 2015: nyhet om oppstart og funn fra felt
2) februar 2016: konklusjoner fra feltundersøkelser og analyser av populasjonsdata
Det vil også bli levert to populærvitenskapelige artikler (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett), våren 2016. Statusoppdateringer vil bli gitt på alle relevante FHF-konferanser, første gang 10.–11. november 2015. Faglig sluttrapport vil foreligge 1. april 2016.
-
Sluttrapport: Forekomst og mulige årsak til katarakt hos rognkjeks
Akvaplan-niva. Rapport nr. 7708-1. 9. juni 2016. Av Thor Jonassen, Miriam Hamadi, Patrick Reynolds, Ane Nytrø og Albert Imsland.