Til innholdet

Prosjektnummer

901152

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901152
Status: Avsluttet
Startdato: 01.10.2015
Sluttdato: 30.09.2016

Program rensefisk: Katarakt hos rognkjeks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I feltundersøkelsen med 30 rognkjeks fra 12 forskjellige grupper og 10 forskjellige anlegg ble det registrert varierende forekomster av katarakt i alle de undersøkte gruppene (20–95 % prevalens) og stor variasjon i alvorlighetsgrad (kataraktindeks 0–8). Dette viser behov for videre oppfølging, spesielt med tanke på en større kartlegging av utbredelse, betydningen for fiskevelferd, påvirkning av rognkjeksens funksjon som lusespiser, samt analysering av bakenforliggende årsaker til katarakt.

Betydningen av katarakt på vekst, overlevelse og lusespising hos 9 familiegrupper utsatt i små laksemerder (5 x 5 x 5 m) for beiting av lakselus viste generelt lav forekomst og grad av katarakt i alle gruppene, men likevel en signifikant økning utover i forsøksperioden. Forekomsten av unilateral katarakt ga indikasjoner på at ytre mekanisk belastning på fisken som kan gi friksjon eller skader på øynene har betydning for øyehelsen hos rognkjeks. I tillegg var det forekomster av svak bilateral katarakt hos opptil 25 % av fisken i enkelte familiegrupper, som antyder systemiske årsaker til katarakt, for eksempel påvirket av ernæring. Det var forskjeller mellom familiegruppene som kan forklares med mulig underliggende genetiske koplinger til kataraktutvikling. Det var ingen indikasjoner på at den milde graden av katarakt observert påvirket dødelighet, vekst eller opptak av laksefôr.

Kartlegging viser at katarakt er utbredt blant oppdrettet rognkjeks. Prosjektet har levert et nyttig verktøy for næringen til bruk for å påvise katarakt på anlegg. Prosjektet er godt formidlet, og gitt katarakt økt oppmerksomhet blant produsenter og brukere av rognkjeks. Mer bevissthet om god ernæring og et godt tilpasset miljø i merd kan være med å forhindre katarakt.
 
Direkte årsak til katarakt eller om det påvirker lusebeiting i stor grad er ikke påvist. Det er uansett noe som bør unngås med tanke på velferd for fisken.
Katarakt er et dyrevelferdsproblem, kan redusere vekst og overlevelse og ikke minst svekkes synet og dermed rognkjeksens evne til å beite lakselus. Mindre effektiv lusespising vil sannsynligvis gi lakseoppdretter økte kostnader med annen kjemisk avlusning. Årsakene til katarakt på laks er ofte forbundet med ernæring. Andre faktorer kan være raske fluktuasjoner i vanntemperatur og salinitet, rask vekst og genetisk bakgrunn. Det er ikke gjort noen systematisk undersøkelse av katarakt på rognkjeks, men det er rapportert om flere tilfeller. Dette prosjektet vil gjennomføre en systematisk kartlegging av katarakt for å se om det er behov for tiltak for å reduserer problemet.
Å beskrive omfanget av problemet med katarakt og behovet for mer grundige undersøkelser basert på kartlegging av rognkjeks i oppdrettsanlegg og analysering av datamateriale fra individmerkede familiegrupper fra forsøk i merd.

Delmål
1. Å kartlegge omfanget (prevalens) og alvorlighetsgrad (katarakt-indeks) på rognkjeks fra 10 anlegg, inkludert stamfisk og rognkjeks satt i sjø.
2. Å analysere sammenhengen mellom katarakt og forskjellige risikofaktorer.
3. Å beskrive sammenhengen mellom katarakt og genetisk bakgrunn.
4. Å beskrive utviklingen av katarakt på rognkjeks etter utsett i laksemerd og sammenheng med vekst og dødelighet.

Analyse av rognkjeks med katarakt (prosjektutvidelse i 2016)
Basert på analyser av FAA og NAH fra muskel, hjerte og linser fra rognkjeks beskrive sammenhengen mellom ernæring og katarakt samt behovet for å optimalisere fôr til rognkjeks.
Prosjektet vil gi informasjon om utbredelsen av et viktig dyreetisk problem og forhold knyttet til dette (miljø og risiko). Det vil også danne grunnlag for vurdering om det er behov for videre oppfølging av problemet, bl.a. analysering av linser og vevsprøver for å se om katarakt kan være forbundet med ernæringsmessig utarming.

Analyse av rognkjeks med katarakt (prosjektutvidelse i 2016)
Analysene vil gi informasjon om bakenforliggende årsak til et viktig dyreetisk problem og eventuelt hvordan ernæring hos rognkjeks kan optimaliseres for å sikre robust yngel og god stamfisk.
Prosjektet vil i første omgang prioritere en feltstudie for å avklare utbredelsen, omfanget (prevalens) og grad av katarakt på rognkjeks basert på screening fra flere anlegg langs norskekysten (arbeidspakke 1).

I tillegg vil en analysere et eksisterende datasett fra 9 forskjellige familiegrupper av rognkjeks utsatt i laksemerder hvor prevalens av katarakt ble undersøkt (arbeidspakke 2). Disse forskjellige datasettene vil bli knyttet opp mot forskjellige risikofaktorer (f.eks. dødelighet, sykdomsutbrudd) og spesielle miljø betingelser (f. eks. temperatur, fôr og fôring, alder, tid i sjø) knyttet til fisken. Fra fisk som blir screenet i feltundersøkelsene vil en også samle inn linser og vevsprøver som en i ettertid kan analyseres med hensyn på histidin, og eventuell andre aminosyrer og sporstoff/metaller som kan ha betydning for utvikling av katarakt. Disse analysene vil en først gå videre med dersom det viser seg at katarakt er utbredt og kan være et problem hos rognkjeks. Blant annet kan det gi en pekepinn på om problemet er knyttet til ernæring.
 
Analyse av rognkjeks med katarakt (prosjektutvidelse i 2016)
Prosjektet vil undersøke forekomsten av katarakt hos rognkjeks fra totalt 10 anlegg for å beskrive omfanget av problemet og behovet for mer grundige undersøkelser. I tillegg til undersøkelse for katarakt ved hjelp av spaltelampe, er det tatt ut linser og prøver av muskel og hjerte fra de undersøkte fiskene. De siste prøvene ble tatt i januar 2016. Statusrapporten fra screeningen (Jonassen & Hamadi, 15. desember 2015) viser at katarakt er utbredt og variabel i forekomst, med en prevalens på hele 20–97 %.

I likhet med kataraktproblematikken hos oppdrettslaks, er det er grunn til å tro at dette kan ha sammenheng med ernæringen av rognkjeks. En vil derfor gjøre kjemisk analyser av prøvene som er tatt ut for å kunne stadfeste hvordan tiknytningen er til ernæring, spesielt aminosyrer som histidinforbindelser, eventuelt andre miljø-  og andre faktorer.

Det er prøvetatt organer fra 15 fisk fra 10 anlegg, hvorav to anlegg er prøvetatt med to størrelsesgrupper, stamfisk (1–1.5 kg) og små stamfiskrekrutter (66–150 g). Totalt er 195 fisk (3 organprøver per fisk), samt tatt aktuelle fôrprøver prøvetatt fra anleggene (i alt 10 fôr). Dette inkluderer 15 prøver fra nyfanget villfisk som referanse.

Prosjektorganisering
Akvaplan-niva AFORSK v/seniorforsker Thor Magne Jonassen er prosjektansvarlig og har ansvar for analyser av feltdata og eksisterende familiebaserte data, prosjektledelse, koordinering og rapportering. Aqua Kompetanse v/Mette Eline Hofossæter har ansvar for kartlegging av katarakt i felt og innsamling av bakgrunnsdata fra anleggene. Eventuelle analyser av linser og vevsprøver vil bli foretatt i samarbeid med NIFES (Rune Waagbø). Industrien blir involvert gjennom etablering av en styringsgruppe og gjennomføring av et styringsgruppemøte.
I prosjektperioden vil det bli levert to populærvitenskapelige statusrapporter som tosidige nyhetsbrev. Disse er planlagt formidlet:
1) desember 2015: nyhet om oppstart og funn fra felt
2) februar 2016: konklusjoner fra feltundersøkelser og analyser av populasjonsdata

Det vil også bli levert to populærvitenskapelige artikler (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett), våren 2016. Statusoppdateringer vil bli gitt på alle relevante FHF-konferanser, første gang 10.–11. november 2015. Faglig sluttrapport vil foreligge 1. april 2016.
 
Analyse av rognkjeks med katarakt (prosjektutvidelse i 2016)
Prosjektet vil levere analyserapport innen 21. juni 2016 og nyhetsbrev og sluttrapport innen 30. september 2016.
keyboard_arrow_up