Kan dype lys og undervannsfôring benyttes for reduksjon av lusepåslag?

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering​ (Summary in English further below)
Lakseluslarvene som fester seg på laksen tiltrekkes lys og finnes derfor i større konsentrasjoner nær overflaten enn dypt i merden. Manipulering av laksens svømmedyp ved bruk av tiltrekkende dype lys og dyp fôring kan derfor skape et romlig skille mellom fisk og lus, og dermed redusere påslagsraten. Dette ble testet ved tre forskjellige kommersielle oppdrettsanlegg: i ca. et år på fjordlokalitetene Kobbavika og Vindsvik i Rogaland, og i 2 måneder på den mer eksponerte kystlokaliteten Skrubbholmen i Nord-Trøndelag. Kontrollmerdene ble fôret på overflaten og hadde kun dype lys i vinter-/vårsesongen for å unngå kjønnsmodning, mens behandlingsmerdene ble fôret på 7 m dyp og hadde dype lys gjennom hele perioden. Ved Vindsvik ble en tredje gruppe med luseskjørt i tillegg til dypt lys og -fôring inkludert. Fiskens vertikale fordeling ble overvåket med ekkolodd, miljøet profilert daglig og lusenivå og fiskevelferd vurdert ved månedlige uttak.

Ved Vindsvik førte dype lys og dyp fôring til at laksen svømte i gjennomsnitt 5,5 m dypere enn kontrollfisk, mens effekten på atferd var generelt liten ved Kobbavika. Når det var en klar temperaturstratifisering overskygget laksens temperaturpreferanse effekten av attraktorene på svømmedybden. Dype lys og dyp fôring hadde ingen signifikant effekt på lusenivå eller på velferdsscore. Det var heller ikke noen effekt av svømmedyp i påslagsrate av lus. Store deler av forsøksperioden var det imidlertid en haloklin og brakkvann i overflaten både ved Kobbavika og Vindsvik. Da luselarvene unngår lave saltholdigheter kan dette ha presset også lusen dypere. Avstand til haloklinen forklarte påslagsrate bedre enn svømmedyp, uavhengig av lys- og fôringsregime, og høye påslag oppstod vanligvis når fisken svømte nær haloklinen. Det foreslås derfor at når man ønsker romlig adskillelse mellom laks og infesterende luselarver skal det tas hensyn til både miljøet, laksens avveiing mellom temperatur, lys og fôring, og lusens antatte vertikale fordeling, heller enn å bare øke laksens svømmedyp per se.

Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
Infective salmon lice are attracted to light and are therefore more abundant near the surface than deep in the cage. Manipulating salmon swimming depth by the use of deep lights and deep feeding could therefore spatially separate fish and lice and reduce infestation rate. This was tested at three different commercial farms: during around a year at the fjordsites Kobbavika and Vindsvik in Rogaland, and during 2 months at the more coastal and exposed Skrubbholmen in Nord-Trøndelag. Control cages were fed at the surface and had deep light only as an antimaturation management during the winter-spring season, while treatment cages were fed at 7 m depth and had deep lights throughout the period. At Vindsvik, a third group with a lice skirt in addition to deep light and feeding was included. Vertical position of the fish was monitored by echo sounders, environment was profiled daily and lice infestation and fish welfare were assessed at monthly samples.

The deep attractor made salmon swim on average 5.5 m deeper at Vindsvik, while the effect was generally small at Kobbavika. When there was a clear temperature stratification, temperature preferences overruled the effect of the attractors on swimming depth. Deep light and feeding had no significant effect on lice infestation status or on welfare score. Neither was there an effect of swimming depth on lice infestation rate. However, a halocline with brackish water above was present during much of the study period at both Kobbavika and Vindsvik, and as the infective lice avoid low salinities this may have pushed the lice deeper. Swimming distance from the halocline explained infestation rates better, irrespective of light and feeding regime, and high infestations usually occurred when fish swam near the halocline. It is therefore suggested that spatial separation between salmon and lice should take into account both the environment, salmon preference trade-offs and assumed lice vertical distribution, rather than only swimming depth per se.