Prosjektnummer
901181
Utbredelse og betydning av ILA-virus i den norske oppdrettspopulasjonen av laksefisk
Ny kunnskap som vil bidra til bedre overvåking, risikovurdering og biosikker forvaltning av ILA
• Det kan være vanskelig å påvise ILAV selv i merder med ILA-diagnose.
• Svabring av overflate er velegnet til å identifisere tilstedeværelse av ILAV på populasjonsnivå. Dette gjelder også på slaktelinjen. Metoden er spesielt velegnet ved mangel på kliniske tegn på ILA.
• Det ble ikke funnet indikasjoner på vertikal smitte av ILAV HPR0 fra stamfisk til avkom på Færøyene.
• ILAV HPR0 etablerer “husstammer” i settefiskanlegg.
• Regnbueørret må anses som et potensielt reservoar for ILAV ved forvaltning av ILA-utbrudd.
• Det ble ikke funnet indikasjoner på persistens av ILAV etter brakklegging. Ved sammenligning av gensekvenser over tid ble det funnet minst variasjon i segment 8 (segmentet som benyttes i den diagnostiske PCR-analysen).
• Svabring av overflate er velegnet til å identifisere tilstedeværelse av ILAV på populasjonsnivå. Dette gjelder også på slaktelinjen. Metoden er spesielt velegnet ved mangel på kliniske tegn på ILA.
• Det ble ikke funnet indikasjoner på vertikal smitte av ILAV HPR0 fra stamfisk til avkom på Færøyene.
• ILAV HPR0 etablerer “husstammer” i settefiskanlegg.
• Regnbueørret må anses som et potensielt reservoar for ILAV ved forvaltning av ILA-utbrudd.
• Det ble ikke funnet indikasjoner på persistens av ILAV etter brakklegging. Ved sammenligning av gensekvenser over tid ble det funnet minst variasjon i segment 8 (segmentet som benyttes i den diagnostiske PCR-analysen).
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Prosjektet ble satt i gang for å gi økt kunnskap om forekomst og distribusjon av infeksiøs lakseanemi virus (ILAV) i infiserte populasjoner, noe som er av betydning ved biosikkerhetsvurderinger.
For å studere forekomst av ILAV i ulike fiskegrupper på en infisert lokalitet (AP1) ble tre fiskegrupper på fem ulike lokaliteter undersøkt og vevsprøver fra nyre og svabring av overflate (gjelle og hud) ble undersøkt med RT-qPCR. Resultatene viser at det selv i kjente infiserte populasjoner kan være svært utfordrende å finne ILAV-smittet fisk, særlig ved mangel på klinikk. Dette betyr at det selv ved bruk av en sensitiv RT-qPCR metode er vanskelig å sikkert skille smittede fra usmittede populasjoner. Svabring av gjelle og hud ble funnet å være velegnet til å identifisere tilstedeværelse av ILAV på populasjonsnivå, spesielt i fisk uten kliniske tegn på ILA. Svabring kan dermed være et nyttig supplement for å overvåke ILAV status i en populasjon. Tilsvarende ble hudsvabring på slaktelinje undersøkt (arbeidspakke 2), og metoden var tilstrekkelig sensitiv til å påvise både sykdomsfremkallende ILAV (ILAV HPR-deletert) og ikke-sykdomsfremkallende ILAV (ILAV HPR0) på populasjonsnivå. Metoden kan derfor være et tilleggsverktøy til risikovurdering ved slakt av fisk for eksport til land med særskilte dokumentasjonskrav på ILA-status.
Selv om det er kjent at ILAV HPR0 forekommer i alle de tre produksjonsfasene (stamfisk, settefisk og matfisk) er det begrenset med studier om smitteveier mellom produksjonsfasene. Ved å benytte færøyske data fra perioden 2008 til 2014 fra landbaserte stamfiskanlegg, smoltanlegg med RAS (resikulerende akvakultursystemer) og sjølokaliteter, ble det undersøkt om ILAV HPR0 ble overført vertikalt fra stamfisk til avkom (arbeidspakke 3). Resultatene viste ingen genetisk sammenheng mellom HPR0 funnet i stamfisk og HPR0 funnet i avkom. Funnene støtter dermed at horisontal smitte er smitteveien av betydning for ILAV HPR0. Videre ble det funnet at det etablerte seg såkalte “husstammer” av ILAV HPR0 i de undersøkte RAS-anleggene, der sekvensene innad i settefiskanlegg var mer lik hverandre enn sekvensene mellom ulike settefiskanlegg, og at disse forskjellene økte over tid.
Det har vært begrenset dokumentasjon på ILAV-infeksjoner i populasjoner av regnbueørret. I arbeidspakke 4 ble det benyttet historiske prøver fra ILA-utbrudd på to lokaliteter med både regnbueørret og atlantisk laks, der laksen hadde blitt slaktet ut mens regnbueørreten fortsatt sto i sjøen. Det ble gjennomført analyser av svaberprøver med RT-qPCR og mRNA-spesifikk RT-qPCR og analyser av vevsprøver med RT-qPCR, histologi og immunohistokjemi. Resultatene viste at regnbueørretpopulasjonene opprettholdt ILAV-infeksjon mange måneder etter at laksen var fjernet fra lokaliteten. Dette betyr at regnbueørret må anses som et reservoar for ILAV, noe som må hensyntas ved forvalting av ILA-utbrudd.
For å studere forekomst av ILAV i ulike fiskegrupper på en infisert lokalitet (AP1) ble tre fiskegrupper på fem ulike lokaliteter undersøkt og vevsprøver fra nyre og svabring av overflate (gjelle og hud) ble undersøkt med RT-qPCR. Resultatene viser at det selv i kjente infiserte populasjoner kan være svært utfordrende å finne ILAV-smittet fisk, særlig ved mangel på klinikk. Dette betyr at det selv ved bruk av en sensitiv RT-qPCR metode er vanskelig å sikkert skille smittede fra usmittede populasjoner. Svabring av gjelle og hud ble funnet å være velegnet til å identifisere tilstedeværelse av ILAV på populasjonsnivå, spesielt i fisk uten kliniske tegn på ILA. Svabring kan dermed være et nyttig supplement for å overvåke ILAV status i en populasjon. Tilsvarende ble hudsvabring på slaktelinje undersøkt (arbeidspakke 2), og metoden var tilstrekkelig sensitiv til å påvise både sykdomsfremkallende ILAV (ILAV HPR-deletert) og ikke-sykdomsfremkallende ILAV (ILAV HPR0) på populasjonsnivå. Metoden kan derfor være et tilleggsverktøy til risikovurdering ved slakt av fisk for eksport til land med særskilte dokumentasjonskrav på ILA-status.
Selv om det er kjent at ILAV HPR0 forekommer i alle de tre produksjonsfasene (stamfisk, settefisk og matfisk) er det begrenset med studier om smitteveier mellom produksjonsfasene. Ved å benytte færøyske data fra perioden 2008 til 2014 fra landbaserte stamfiskanlegg, smoltanlegg med RAS (resikulerende akvakultursystemer) og sjølokaliteter, ble det undersøkt om ILAV HPR0 ble overført vertikalt fra stamfisk til avkom (arbeidspakke 3). Resultatene viste ingen genetisk sammenheng mellom HPR0 funnet i stamfisk og HPR0 funnet i avkom. Funnene støtter dermed at horisontal smitte er smitteveien av betydning for ILAV HPR0. Videre ble det funnet at det etablerte seg såkalte “husstammer” av ILAV HPR0 i de undersøkte RAS-anleggene, der sekvensene innad i settefiskanlegg var mer lik hverandre enn sekvensene mellom ulike settefiskanlegg, og at disse forskjellene økte over tid.
Det har vært begrenset dokumentasjon på ILAV-infeksjoner i populasjoner av regnbueørret. I arbeidspakke 4 ble det benyttet historiske prøver fra ILA-utbrudd på to lokaliteter med både regnbueørret og atlantisk laks, der laksen hadde blitt slaktet ut mens regnbueørreten fortsatt sto i sjøen. Det ble gjennomført analyser av svaberprøver med RT-qPCR og mRNA-spesifikk RT-qPCR og analyser av vevsprøver med RT-qPCR, histologi og immunohistokjemi. Resultatene viste at regnbueørretpopulasjonene opprettholdt ILAV-infeksjon mange måneder etter at laksen var fjernet fra lokaliteten. Dette betyr at regnbueørret må anses som et reservoar for ILAV, noe som må hensyntas ved forvalting av ILA-utbrudd.
Results achieved
Summary of results from the project’s final report
This project was initiated to provide knowledge about the prevalence and distribution of infectious salmon anemia virus (ISAV) in infected populations, which is an important aspect in conjunction with biosecurity assessments.
To investigate the presence of ISAV in different fish groups at an infected site (work package WP1), three fish groups at five different sites were studied, and tissue samples from kidney and swabs from gill and skin were examined with RT-qPCR. Results showed that it can be very challenging, even in populations known to be infected, to identify ISAV-infected fish. This is particularly the case in the absence of clinical signs. This means that it is difficult to distinguish infected populations from uninfected populations, even when using a sensitive RT-qPCR method. Gill and skin swabs were found suitable for identifying presence of ISAV at the population level, especially in fish without clinical signs of ISA. Swabs may therefore be a useful supplement for monitoring the ISAV status of a population. Similarly, skin swabs at the slaughter line (WP2) was found to be sufficiently sensitive to detect both virulent ISAV (ISAV HPRdel) and nonvirulent ISAV (ISAV HPR0) at the population level. The method can therefore be an additional tool in risk assessments when slaughtering fish destined for export to countries with special documentation requirements in relation to ISA-status.
Although it is known that ISAV HPR0 occurs in all three production phases (broodstock, hatchery, food fish) there are limited studies on transmission routes between the production phases. Using data from the Faroe Islands in the period 2008 to 2014 from land-based broodstock facilities, RAS (recirculating aquaculture systems) smolt facilities and marine sites, it was investigated whether ISAV HPR0 was transferred vertically from broodstock to offspring (WP3). The results showed no genetic relationship between the ISAV HPR0 found in broodstock and ISAV HPR0 found in offspring. The findings thus support that horizontal infection is the transmission route of significance for ISAV HPR0. Furthermore, it was found that so-called ‘house strains’ of ISAV HPR0 were established in the investigated RAS facilities, where the sequences within hatcheries were more similar to each other than the sequences between hatcheries. These differences increased over time.
There has been limited evidence of ISAV infections in rainbow trout populations. WP4 exploited historical samples from ISA outbreaks at two sites with rainbow trout and Atlantic salmon, where the salmon had been slaughtered while the rainbow trout remained at the site. Analyses of skin swabs with RT-qPCR and mRNA-specific RT-qPCR and of tissue samples with RT-qPCR, histology and immunohistochemistry were performed. The results showed that the rainbow trout populations maintained the ISAV infections several months after the salmon were removed from the site. This means that rainbow trout must be considered a reservoir for ISAV and should therefore be taken into account in when managing ISA outbreaks.
To investigate the presence of ISAV in different fish groups at an infected site (work package WP1), three fish groups at five different sites were studied, and tissue samples from kidney and swabs from gill and skin were examined with RT-qPCR. Results showed that it can be very challenging, even in populations known to be infected, to identify ISAV-infected fish. This is particularly the case in the absence of clinical signs. This means that it is difficult to distinguish infected populations from uninfected populations, even when using a sensitive RT-qPCR method. Gill and skin swabs were found suitable for identifying presence of ISAV at the population level, especially in fish without clinical signs of ISA. Swabs may therefore be a useful supplement for monitoring the ISAV status of a population. Similarly, skin swabs at the slaughter line (WP2) was found to be sufficiently sensitive to detect both virulent ISAV (ISAV HPRdel) and nonvirulent ISAV (ISAV HPR0) at the population level. The method can therefore be an additional tool in risk assessments when slaughtering fish destined for export to countries with special documentation requirements in relation to ISA-status.
Although it is known that ISAV HPR0 occurs in all three production phases (broodstock, hatchery, food fish) there are limited studies on transmission routes between the production phases. Using data from the Faroe Islands in the period 2008 to 2014 from land-based broodstock facilities, RAS (recirculating aquaculture systems) smolt facilities and marine sites, it was investigated whether ISAV HPR0 was transferred vertically from broodstock to offspring (WP3). The results showed no genetic relationship between the ISAV HPR0 found in broodstock and ISAV HPR0 found in offspring. The findings thus support that horizontal infection is the transmission route of significance for ISAV HPR0. Furthermore, it was found that so-called ‘house strains’ of ISAV HPR0 were established in the investigated RAS facilities, where the sequences within hatcheries were more similar to each other than the sequences between hatcheries. These differences increased over time.
There has been limited evidence of ISAV infections in rainbow trout populations. WP4 exploited historical samples from ISA outbreaks at two sites with rainbow trout and Atlantic salmon, where the salmon had been slaughtered while the rainbow trout remained at the site. Analyses of skin swabs with RT-qPCR and mRNA-specific RT-qPCR and of tissue samples with RT-qPCR, histology and immunohistochemistry were performed. The results showed that the rainbow trout populations maintained the ISAV infections several months after the salmon were removed from the site. This means that rainbow trout must be considered a reservoir for ISAV and should therefore be taken into account in when managing ISA outbreaks.
Prosjektet har fremskaffet resultater som vil være viktige bidrag til en bedre overvåking, risikovurdering og biosikker forvaltning av ILA.
-
Populærformidling: Kan vi bli mer effektive i jakten på ILA-viruset?
Norsk Fiskeoppdrett, nr 9/2021, s. 54–57. September 2021.
-
Sluttrapport: Utbredelse og betydning av ILA-virus i den norske oppdrettspopulasjonen av laksefisk
Veterinærinstituttet. Rapport 43/2021. Oktober 2021. Av Mona Dverdal Jansen, Debes H. Christiansen (Heilsufrøðiliga starvsstovan), Torfinn Moldal og Knut Falk.
Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en sykdom som fortsatt har vist seg å kunne forårsake økonomiske tap som kan komme opp i milliardklassen, også i Norge.
Til tross for 40 år med ILA ser man at gjentakende ILA-utbrudd i Nordland og Troms de siste årene og internasjonal forvaltning, der Kina benyttet påvisning av ILA-virus (ILAV) hos importert laks til å stoppe import, har avdekket en rekke hull i vår kunnskap om ILA.
Det er per i dag ikke kjent hvordan ILA-virus smitter. Skjer smitte i hovedsak i sjøfasen eller opprettholdes smitten gjennom ikke-detektert lav-/avirulente stammer som sirkulerer i oppdrettspopulasjonen, og som så utvikler seg til sykdomsfremkallende varianter som gir de såkalte spontane utbruddene? Hvor er det mest effektivt å bryte smittekjeden? Er regnbueørret en smittebærer?
Prosjektet gjennomføres parallelt med prosjektet “Betydning av HPR0-varianten av ILA-virus for utbrudd av sykdommen ILA” (FHF-901051) som ser nærmere på hypotesen om en overgang fra HPR0 til deletert virus. Sammen fyller disse to prosjektene det kunnskapsbehovet som en anser som nødvendig for å utvikle kunnskapsbasert kontroll (og utryddelse?) av ILA.
Prosjektet grenser inn til Veterinærinstituttes satsning på “emerging diseases” og biosikkerhet, en storsastning som kan bidra med ytterligere tilgrensende prosjekt og en betydelig synergi fra ulike tilnærminger/synsvinkler.
Til tross for 40 år med ILA ser man at gjentakende ILA-utbrudd i Nordland og Troms de siste årene og internasjonal forvaltning, der Kina benyttet påvisning av ILA-virus (ILAV) hos importert laks til å stoppe import, har avdekket en rekke hull i vår kunnskap om ILA.
Det er per i dag ikke kjent hvordan ILA-virus smitter. Skjer smitte i hovedsak i sjøfasen eller opprettholdes smitten gjennom ikke-detektert lav-/avirulente stammer som sirkulerer i oppdrettspopulasjonen, og som så utvikler seg til sykdomsfremkallende varianter som gir de såkalte spontane utbruddene? Hvor er det mest effektivt å bryte smittekjeden? Er regnbueørret en smittebærer?
Prosjektet gjennomføres parallelt med prosjektet “Betydning av HPR0-varianten av ILA-virus for utbrudd av sykdommen ILA” (FHF-901051) som ser nærmere på hypotesen om en overgang fra HPR0 til deletert virus. Sammen fyller disse to prosjektene det kunnskapsbehovet som en anser som nødvendig for å utvikle kunnskapsbasert kontroll (og utryddelse?) av ILA.
Prosjektet grenser inn til Veterinærinstituttes satsning på “emerging diseases” og biosikkerhet, en storsastning som kan bidra med ytterligere tilgrensende prosjekt og en betydelig synergi fra ulike tilnærminger/synsvinkler.
• Å kartlegge forekomst av lavvirulent/HPR0-varianter av ILA-virus hos laks og regnbueørret i norsk oppdrett spesielt med tanke på slaktefisk.
• Å utprøve (og validere) ikke-letale metode for prøveuttak av slim fra gjeller/hudoverflate i screening-øyemed for lavvirulent/HPR0 ILA-virus.
• Å undersøke i hvilken grad ILA-virus kan replikere i regnbueørret.
• Å undersøke om/ i hvilken grad lavvirulent/HPR0 ILA-virus kan sirkulere uoppdaget i norsk oppdrettsnæring.
• Å etablere standardisert smittemodell for virulensmåling.
• Å utprøve (og validere) ikke-letale metode for prøveuttak av slim fra gjeller/hudoverflate i screening-øyemed for lavvirulent/HPR0 ILA-virus.
• Å undersøke i hvilken grad ILA-virus kan replikere i regnbueørret.
• Å undersøke om/ i hvilken grad lavvirulent/HPR0 ILA-virus kan sirkulere uoppdaget i norsk oppdrettsnæring.
• Å etablere standardisert smittemodell for virulensmåling.
Dette prosjektet vil bidra til å øke kunnskapen om forekomsten av lavvirulent HPR/HPR0-varianter av ILA-virus, vurdere om/hvordan disse sirkulerer hos laksefisk i oppdrett og derved hvilke muligheter og tiltak næringen har til å bryte denne sirkelen og forebygge/kontrollere ILA. Dette vil være av betydning for redusere antall spontane ILA-utbrudd, men også til å forstå hvor smittereservoaret for ILA-virus og smittedynamikk (er det mulig å utrydde ILA-virus på lang sikt?).
Ved å etablere en standardiseret smittemodell vil en kunne vurdere betydningen av de ulike deleterte virusvarianter og deres eventuelle rolle for å opprettholde smitte i laksefiskpopulasjonen.
Prosjektet har som mål å etablere en metode for ikke-letalt prøveuttak som vil hjelpe industrien å screene store mengder fisk. Utvikling av en ikke-letal samlingsstrategi vil bidra til at store mengder fisk kan testes nesten kun til analysekostnader, og vil for eksempel kunne gi dokumentasjon på infeksjonsnivået i forkant av slakting.
Dette er kunnskap som er helt nødvendig for å kunne lage effektive forebyggende helseplaner for det enkelte anlegg og for å opprettholde god internasjonal aksept for at slaktet laks fra Norge er trygg når det gjelder ILA-smitte.
Ved å etablere en standardiseret smittemodell vil en kunne vurdere betydningen av de ulike deleterte virusvarianter og deres eventuelle rolle for å opprettholde smitte i laksefiskpopulasjonen.
Prosjektet har som mål å etablere en metode for ikke-letalt prøveuttak som vil hjelpe industrien å screene store mengder fisk. Utvikling av en ikke-letal samlingsstrategi vil bidra til at store mengder fisk kan testes nesten kun til analysekostnader, og vil for eksempel kunne gi dokumentasjon på infeksjonsnivået i forkant av slakting.
Dette er kunnskap som er helt nødvendig for å kunne lage effektive forebyggende helseplaner for det enkelte anlegg og for å opprettholde god internasjonal aksept for at slaktet laks fra Norge er trygg når det gjelder ILA-smitte.
Prosjektet er satt opp med 3 vitenskapelige arbeidspakker:
Arbeidspakke 1: Dokumentere forekomst av ILA-virus i ulike organ fra frisk og syk fisk ved ikke-letal prøvetaking (svabring av slim) fra gjelle eller hud som screeningsmetode.
Svaberprøvene vil bli sammenlignet med ordinære vevsprøver fra ulike organ og en positiv validering av denne metoden vil kunne gi en enkel måte å undersøke relative virusmengder i ulike deler av fisken (laks og regnbueørret), en informasjon som blir etterspurt i forbindelse med internasjonal forvaltning. Det vil også være aktuelt å sjekke røye spesielt i områder med ILA-utbrudd.
Arbeidspakke 2: Kartlegge forekomst/prevalens av ILA-virus (HPR-del og HPR0) hos laks og ørret ved slakting.
Prøvetaking vil bli gjort på basis av de erfaringene man får i arbeidspakke 1 og gjennomført ved ulike slakterier/pakkerier langs kysten for å kunne gi en deskriptiv geografisk og sesongmessig oversikt.
Arbeidspakke 3: Etablere en standardisert smittemodell for ILA for å kunne måle virus virulens
(erstattet av ny arbeidspakke 3 fra januar 2019, jf. nedenfor)
Norge har ingen standardisert ILA-smittemodell, og dette er et sentralt verktøy for å forstå de ulike variantene en finner av ILA-viruset når det gjelder spredning (ikke bli oppdaget pga. lav patogenitet) og hvordan de skal håndteres i forebyggende øyemed. Av spesiell interesse vil det være å se i hvilken grad regnbueørret er en medaktør i opprettholdelsen av ILA-virus i miljøet (avhengig av funn i arbeidspakke 1 vil også røye kunne inngå i disse smitteforsøkene.
Norge har ingen standardisert ILA-smittemodell, og dette er et sentralt verktøy for å forstå de ulike variantene en finner av ILA-viruset når det gjelder spredning (ikke bli oppdaget pga. lav patogenitet) og hvordan de skal håndteres i forebyggende øyemed. Av spesiell interesse vil det være å se i hvilken grad regnbueørret er en medaktør i opprettholdelsen av ILA-virus i miljøet (avhengig av funn i arbeidspakke 1 vil også røye kunne inngå i disse smitteforsøkene.
Arbeidspakke 3: Generell smittespredning og vertikal smitte
(ny arbeidspakke 3 fra januar 2019)
Basert på tidligere og pågående arbeid i et samarbeid mellom forskningsgrupper fra Skottland, Færøyene og Norge (ScoFoNo samarbeidet) vil det undersøkes om ILA-virus kan overføres vertikalt fra stamfisk til pre-smolt og om viruset kan vedvare i et område over tid.
Prosjektorganisering
Prosjektet er i sin helhet lagt til Veterinærinstituttets forskningsmiljø på ILA med seniorforsker Knut Falk som vitenskapelig leder. I tillegg er det etablert en internasjonal referansegruppe som aktivt vil bidra i prosjektet med råd og gjennom samarbeid med egne pågående ILA-prosjekt. Prosjektet er godt forankret i næringen gjennom ei styringsgruppe som består av representanter fra Cermaq, Nordlaks og Vesterålen fiskehelsetjeneste. Prosjektet vil søke mer uformelt samarbeid også med andre næringsaktører som jobber med ILA-relaterte praktiske utfordringer.
Det vil bli laget en presentasjon av prosjektet i Norsk Fiskeoppdrett tidlig i 2016 hvor en bl.a skal diskutere de ulike hypotesene om ILAV og spredningen.
Strategi og resultater presenteres og diskuteres løpende for styringsgruppen og referansegruppen.
Resultater vil bli presentert på fagmøter der næringen og forvaltning er tilstede for å skape en åpen diskusjon og erfaringsutveksling om ILA-kunnskap og forebyggende tiltak. Videre vil resultater presenteres på vitenskapelige konferanser, og det forventes at det kan publiseres minimum fire vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter basert på resultatene.
Prosjektet vil inngå i Veterinærinstituttets profilering av nyetablert forskergruppe på temaet “emerging diseases”.
Strategi og resultater presenteres og diskuteres løpende for styringsgruppen og referansegruppen.
Resultater vil bli presentert på fagmøter der næringen og forvaltning er tilstede for å skape en åpen diskusjon og erfaringsutveksling om ILA-kunnskap og forebyggende tiltak. Videre vil resultater presenteres på vitenskapelige konferanser, og det forventes at det kan publiseres minimum fire vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter basert på resultatene.
Prosjektet vil inngå i Veterinærinstituttets profilering av nyetablert forskergruppe på temaet “emerging diseases”.
-
Sluttrapport: Utbredelse og betydning av ILA-virus i den norske oppdrettspopulasjonen av laksefisk
Veterinærinstituttet. Rapport 43/2021. Oktober 2021. Av Mona Dverdal Jansen, Debes H. Christiansen (Heilsufrøðiliga starvsstovan), Torfinn Moldal og Knut Falk.