Prosjektnummer
901257
Utvikling av beste praksis for pumping av pelagisk fisk
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet var en videreføring av SINTEF sitt arbeid rundt problematikken rundt kvalitetsutfordringene ved pumping av pelagisk fisk som startet på tidlig 2000-tallet. For å vurdere effekten av pumping og pumpeforløpet på fisken ble det i dette prosjektet videreutviklet “sensorfisker”. Det er en sylinderformet anretning på størrelse med en makrell, med sensorer for akselerasjon (gravitasjon), lys og trykk.
Ved å måle gravitasjonskreftene fisken blir utsatt for gjennom pumpeforløpet får en mulighet til avdekke eventuelle punkt i pumpeforløpet som påfører fisken mer krefter enn andre. Lys og trykksensorer gjør det videre mulig å posisjons bestemme fisken i pumpeforløpet, slik at en kan avdekke hvor i systemet eventuell kvalitetsdegradering kan oppstå.
Målinger med sensorfisk i laboratoriet og om bord på fartøy viser at fiskene blir utsatt for jevne og lave krefter under pumpeforløpet, både ved direktepumping og overpumping.
Målinger med loggere har likevel vist at det er visse punkt i pumpeforløpet som påfører fisken mer krefter enn andre, som blant annet innpumping, metalloverganger/bend mellom pumpeslanger, og møtet med silkassen om bord.
Videre antydet kvalitetsanalyser av fangstprøver av makrell gjennom sesongen 2016 at fisken som kom fra små kast, ble direktepumpet fra not og hadde få metallbender i pumpesystemet hadde den beste kvaliteten.
Prosjektet var en videreføring av SINTEF sitt arbeid rundt problematikken rundt kvalitetsutfordringene ved pumping av pelagisk fisk som startet på tidlig 2000-tallet. For å vurdere effekten av pumping og pumpeforløpet på fisken ble det i dette prosjektet videreutviklet “sensorfisker”. Det er en sylinderformet anretning på størrelse med en makrell, med sensorer for akselerasjon (gravitasjon), lys og trykk.
Ved å måle gravitasjonskreftene fisken blir utsatt for gjennom pumpeforløpet får en mulighet til avdekke eventuelle punkt i pumpeforløpet som påfører fisken mer krefter enn andre. Lys og trykksensorer gjør det videre mulig å posisjons bestemme fisken i pumpeforløpet, slik at en kan avdekke hvor i systemet eventuell kvalitetsdegradering kan oppstå.
Målinger med sensorfisk i laboratoriet og om bord på fartøy viser at fiskene blir utsatt for jevne og lave krefter under pumpeforløpet, både ved direktepumping og overpumping.
Målinger med loggere har likevel vist at det er visse punkt i pumpeforløpet som påfører fisken mer krefter enn andre, som blant annet innpumping, metalloverganger/bend mellom pumpeslanger, og møtet med silkassen om bord.
Videre antydet kvalitetsanalyser av fangstprøver av makrell gjennom sesongen 2016 at fisken som kom fra små kast, ble direktepumpet fra not og hadde få metallbender i pumpesystemet hadde den beste kvaliteten.
Prosjektet har fått frem anbefalinger for tiltak/ beste praksis som gir best mulig kvalitet både ved pumping og overpumping av makrell. Dette vil hele næringen dra nytte av både med hensyn til pris og muligheter for anvendelse av makrellen.
-
Faktaark: “Beste praksis” ved pumping og overpumping av ringnotfangstet makrell for økt kvalitet
SINTEF. 15. mars 2017. Av Guro Møen Tveit.
-
Presentasjon: Anbefalinger og forbedringsområder for pumping og overpumping av ringnotfangstet makrell
SINTEF. 15. mars 2017. Av Guro Møen Tveit, Torfinn Solvang Garten, Aleksander Eilertsen og Hanne Digre.
-
Sluttrapport: Utvikling av beste praksis for pumping av pelagisk fisk
SINTEF. Rapport nr. OC2017 A-069. 15. mars 2017. Av Guro Møen Tveit, Torfinn Solvang-Garten, Aleksander Eilertsen og Hanne Digre.
Den norske pelagiske flåten leverer i all hovedsak fisk som brukes til konsumanvendelse. Denne tilpasningen har vært viktig over tid for å øke verdiskapningen fra fisket. En sentral utfordring for videre utvikling av den norske pelagiske fiskeflåten er utvikling av enda bedre systemer og løsninger for håndtering og oppbevaring av fangsten. Skånsom utforming og god funksjonalitet til bl.a. pumpeutstyr er avgjørende for å ivareta kvaliteten til pelagisk fisk. SINTEF har vært involvert i mange prosjekter rundt fangstbehandling av pelagisk fisk siden 2001 og bidratt til bl.a. utvikling av ny teknologi for lasting og lossing av pelagisk fisk ombord på M/S Christina E.
En annen problemstilling knyttet til pelagisk fiske er slipping av fangst (eller deler av fangst). Spørsmålsstillingen har vært knyttet til overlevelsesevnen til fisk som slippes fra notkast, og da spesielt for slipping av makrell. Det er flere incitament for slipping av makrell. En av grunnene kan være at det er vanskelig å omsette restkvantum (overskytende fangst i noten) av makrell som pumpes over til ett annet fartøy. Grunnen til dette er blant annet at det hevdes at makrell fra en slik overpumpingsprosess har forringet kvalitet. Overpumpingstallene er sannsynligvis underrapportert, noe som kan skyldes at fiskerne frykter at overpumping forbindes med redusert verdi. Her er det med andre ord et reelt behov for å kunne dokumentere om det faktisk er forskjeller i kvaliteten.
I forbindelse med forsøk gjennomført i 2014 ble det utviklet “sensorfisker” med det formål å registrere akselerasjonskreftene (g-krefter) fisken ble utsatt for ved pumping fra not til lagringstank. Relatering av g-krefter til degradering av kjøttkvalitet er lite studert fram til nå, og det kreves videre forsøk der g-krefter korreleres i intensitet og varighet opp mot kvalitetsanalyser av fisken. Dette vil bli studert i prosjektet.
Å klarlegge og anbefale forbedringsområder for pumping- og overpumping av makrell basert på tidligere gjennomførte prosjekter, tilgjengelig litteratur og følgende aktiviteter:
1. Laboratorieforsøk på landanlegg for å relatere slag- og klemskader (målt i trykk og g-krefter) til kjøttkvalitet på fisken.
2. Gjennomføre tokt for å undersøke hvorvidt det kan registreres forskjeller i kjøttkvalitet hos makrell ved overpumping og direktepumping av makrell, og å korrelere resultatene mot sensorfiskenes målinger.
3. Sammenligne effekten av ulike pumpesystemer på kvaliteten av landet makrell fra flere fartøy. Variabler i den tekniske utrustningen ombord som bør undersøkes nærmere er f.eks. slangedimensjon, slangelengde, løftehøyde og pumpehastighet.
1. Laboratorieforsøk på landanlegg for å relatere slag- og klemskader (målt i trykk og g-krefter) til kjøttkvalitet på fisken.
2. Gjennomføre tokt for å undersøke hvorvidt det kan registreres forskjeller i kjøttkvalitet hos makrell ved overpumping og direktepumping av makrell, og å korrelere resultatene mot sensorfiskenes målinger.
3. Sammenligne effekten av ulike pumpesystemer på kvaliteten av landet makrell fra flere fartøy. Variabler i den tekniske utrustningen ombord som bør undersøkes nærmere er f.eks. slangedimensjon, slangelengde, løftehøyde og pumpehastighet.
Prosjektet vil gi følgende nytteverdi:
• Kunnskapsgrunnlag om hvilken effekt ulike pumpeprosesser og pumpeutstyr har på kvalitet av makrell vil øke.
• En vil etablere et større datagrunnlag for korrelering av g-kreftene fangsten utsettes for opp mot kvalitet ved å ta i bruk en sensorfisk.
• Som et kvalitetsestimeringsverktøy vil sensorfisken i fremtiden kunne gi hvert enkelt fartøy en mulighet til å evaluere sin pumpeprosess opp mot kvalitet ved å sende en sensorfisk gjennom systemet.
• Man vil få økt kunnskap om hvordan overpumping påvirker kvaliteten på makrell. Overpumpingstallene er sannsynligvis underrapportert. Fiskerne frykter at overpumping forbindes med redusert verdi, og det er behov for å dokumentere om det faktisk er forskjeller i kvaliteten. Nedklassifisering av overpumpet fangst skjer og fiskeren har gjerne ingen argumenter overfor kunden/kjøper dersom fiskeren mener dette ikke er reelt.
• Faren for for slipping/dumping av fangst som kan benyttes til menneskemat vil kunne bli redusert.
• Kunnskapsgrunnlag om hvilken effekt ulike pumpeprosesser og pumpeutstyr har på kvalitet av makrell vil øke.
• En vil etablere et større datagrunnlag for korrelering av g-kreftene fangsten utsettes for opp mot kvalitet ved å ta i bruk en sensorfisk.
• Som et kvalitetsestimeringsverktøy vil sensorfisken i fremtiden kunne gi hvert enkelt fartøy en mulighet til å evaluere sin pumpeprosess opp mot kvalitet ved å sende en sensorfisk gjennom systemet.
• Man vil få økt kunnskap om hvordan overpumping påvirker kvaliteten på makrell. Overpumpingstallene er sannsynligvis underrapportert. Fiskerne frykter at overpumping forbindes med redusert verdi, og det er behov for å dokumentere om det faktisk er forskjeller i kvaliteten. Nedklassifisering av overpumpet fangst skjer og fiskeren har gjerne ingen argumenter overfor kunden/kjøper dersom fiskeren mener dette ikke er reelt.
• Faren for for slipping/dumping av fangst som kan benyttes til menneskemat vil kunne bli redusert.
Følgende aktiviteter skal gjennomføres:
Aktivitet 1 – Forsøk på ett landanlegg
En av de ukjente faktorene i analysen av ytre krefter er effekten av kortvarige, men kraftige transienter (slag), kontra lavere krefter over lengre tid (klem). For å undersøke effekten av slag- eller klemskade vil det bli nyttet rund makrell med så lik høyde, bredde og lengde som mulig. Disse fiskene kan en påføre en uniform kraft for eksempel ved hjelp av en teksturanalysator. Slik kan en utsette fisken for en varierende, økende kraft, for så å gjennomføre kvalitetsvurderinger av rund fisk og filéter i etterkant.
For slagskader i et isolert område er en mulighet å plassere fisken i en jigg parallelt med en sensorfisk. Fiskene slippes fra varierende, gitte høyder, og innretningen sikrer at prøven alltid treffer gulvet på samme måte. Høyden en slipper den ned fra kan økes, for slik å øke g-kreftene den utsettes for. Kvalitetsanalyser av rund fisk/filéter skal evalueres og relaterer dette til registrerte g-krefter.
Aktivitet 2 – Ombordforsøk med overpumping
Forsøk ombord på 2 ringnotfartøy skal gjennomføres hvor man studerer kvaliteten på fisken og hvor sensorfisk benyttes. Sensorfisker med PIT-tags vil svare på signal når de plasserte RFID-antennene i loopen benyttes. Slik kan en nøyaktig tids- og posisjonsfeste sensoren i systemet, noe som vil være viktig for å kunne identifisere kritiske punkt i pumpeprosessen.
For ombordforsøket vil en gjennomføre de samme prøveuttakene og kvalitetsanalysene som under prosjektet “Kvalitet på notfanget makrell, effekt av pumping”, som ble startet i 2012. Prøvetakingen vil gjennomføres slik at den illustrerer hele pumpeprosessen fra start til slutt (slumpen). Det vil bli tatt ut prøver med fisk fra silkassen under ombordpumping ved hensiktsmessige tidsintervall, fra mottakskar hos landanlegget ved landing av fisken og etter islagring og transport hos SINTEF Sealab hos både direktepumpingsfartøyet og overpumpingsfartøyet. En kontrollør hos landanlegget vil gjennomføre en kvalitetsevaluering av fangsten sammen med forskerne ved landanlegget etter landing av fangsten.
En av de ukjente faktorene i analysen av ytre krefter er effekten av kortvarige, men kraftige transienter (slag), kontra lavere krefter over lengre tid (klem). For å undersøke effekten av slag- eller klemskade vil det bli nyttet rund makrell med så lik høyde, bredde og lengde som mulig. Disse fiskene kan en påføre en uniform kraft for eksempel ved hjelp av en teksturanalysator. Slik kan en utsette fisken for en varierende, økende kraft, for så å gjennomføre kvalitetsvurderinger av rund fisk og filéter i etterkant.
For slagskader i et isolert område er en mulighet å plassere fisken i en jigg parallelt med en sensorfisk. Fiskene slippes fra varierende, gitte høyder, og innretningen sikrer at prøven alltid treffer gulvet på samme måte. Høyden en slipper den ned fra kan økes, for slik å øke g-kreftene den utsettes for. Kvalitetsanalyser av rund fisk/filéter skal evalueres og relaterer dette til registrerte g-krefter.
Aktivitet 2 – Ombordforsøk med overpumping
Forsøk ombord på 2 ringnotfartøy skal gjennomføres hvor man studerer kvaliteten på fisken og hvor sensorfisk benyttes. Sensorfisker med PIT-tags vil svare på signal når de plasserte RFID-antennene i loopen benyttes. Slik kan en nøyaktig tids- og posisjonsfeste sensoren i systemet, noe som vil være viktig for å kunne identifisere kritiske punkt i pumpeprosessen.
For ombordforsøket vil en gjennomføre de samme prøveuttakene og kvalitetsanalysene som under prosjektet “Kvalitet på notfanget makrell, effekt av pumping”, som ble startet i 2012. Prøvetakingen vil gjennomføres slik at den illustrerer hele pumpeprosessen fra start til slutt (slumpen). Det vil bli tatt ut prøver med fisk fra silkassen under ombordpumping ved hensiktsmessige tidsintervall, fra mottakskar hos landanlegget ved landing av fisken og etter islagring og transport hos SINTEF Sealab hos både direktepumpingsfartøyet og overpumpingsfartøyet. En kontrollør hos landanlegget vil gjennomføre en kvalitetsevaluering av fangsten sammen med forskerne ved landanlegget etter landing av fangsten.
Aktivitet 3 – Kvalitetsanalyser av fangst fra mottaksanlegg
Prøver av fangst fra ulike fartøy tas ut ved mottaksanlegg og sendes sammen med tilgjengelige fangstspesifikasjoner og informasjon om den tekniske utrustningen ombord til SINTEF Sealab for kvalitetsanalyser. Det er her ønskelig å undersøke effekten ulike pumpeutrustninger har på fangsten. Det vil utarbeides en standard for prøvetaking hos mottaksanlegg, samt retningslinjer for normal praksis for fangsting og oppbevaring ombord på eventuelle fartøy. Videre vil det også utarbeides spesifikasjoner for prøvetakingen i henhold til prøvetakingsperiode og fangstområde.
Prøver av fangst fra ulike fartøy tas ut ved mottaksanlegg og sendes sammen med tilgjengelige fangstspesifikasjoner og informasjon om den tekniske utrustningen ombord til SINTEF Sealab for kvalitetsanalyser. Det er her ønskelig å undersøke effekten ulike pumpeutrustninger har på fangsten. Det vil utarbeides en standard for prøvetaking hos mottaksanlegg, samt retningslinjer for normal praksis for fangsting og oppbevaring ombord på eventuelle fartøy. Videre vil det også utarbeides spesifikasjoner for prøvetakingen i henhold til prøvetakingsperiode og fangstområde.
Følgende formidling er planlagt:
1. Opprette prosjektside på SINTEF sine nettsider (frist 31.05.2016).
2. Nyhetsproduksjon på hjemmeside, samt FHF sine nettsider (frist 31.01.2017).
3. Presentasjon på relevant konferanse i løpet av 2016 (frist 31.12.16).
4. Medieomtale (1 nyhetssak, frist 31.01.2017).
1. Opprette prosjektside på SINTEF sine nettsider (frist 31.05.2016).
2. Nyhetsproduksjon på hjemmeside, samt FHF sine nettsider (frist 31.01.2017).
3. Presentasjon på relevant konferanse i løpet av 2016 (frist 31.12.16).
4. Medieomtale (1 nyhetssak, frist 31.01.2017).
-
Sluttrapport: Utvikling av beste praksis for pumping av pelagisk fisk
SINTEF. Rapport nr. OC2017 A-069. 15. mars 2017. Av Guro Møen Tveit, Torfinn Solvang-Garten, Aleksander Eilertsen og Hanne Digre.