Prosjektnummer
901301
Kvalitet på frosset hvitfisk fra CO₂-kuldeanlegg
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Ammoniakk (NH₃) i kuldeanlegg er vanlig i fiskeindustrien og har vært det over lang tid. De siste årene har CO₂ som kuldemedia økt i popularitet, og det har blitt tatt i bruk i flere sektorer, deriblant ombord på tråleren Roaldnes i rederiet Nordic Wildfish.
Ammoniakk (NH₃) i kuldeanlegg er vanlig i fiskeindustrien og har vært det over lang tid. De siste årene har CO₂ som kuldemedia økt i popularitet, og det har blitt tatt i bruk i flere sektorer, deriblant ombord på tråleren Roaldnes i rederiet Nordic Wildfish.
Kunder av Nordic Wildfish, samt deres eksterne kvalitetsanalytiker, har rapportert at kvaliteten på produktene fra Roaldnes er bedre enn de fra andre fartøy. Derfor ønsket FHF at SINTEF Ocean AS undersøkte kvaliteten av hvitfisk fryst i dette anlegget og sammenlignet det med hvitfisk fryst ombord Langenes, som har et konvensjonelt kuldeanlegg (med NH₃). Prosessene for øvrig skulle være mest mulig like.
Hovedfunn
Det ble gjort flere analyser, både sensoriske (visuelle) og objektive av kvalitet på fisken. Ingen av de objektive målemetodene viste signifikante forskjeller mellom båtene. Dette er i samsvar med nylige studier som viser at det er vanskelig å oppdage kvalitetsforskjeller for fisk med ulike innfrysningshastighet (Erikson et al. 2016) når andre relevante parametere (som fangstbehandling, frysetemperatur, tineprosedyre etc.) er like. Under de visuelle kvalitetsvurderingene kom Roaldnes litt bedre ut, men dette kan like gjerne ha med halstørrelse å gjøre. Det ene halet på Langenes var uvanlig stort, noe som er kjent for å kunne gi dårligere kvalitet på fisken (Wagner 1978, Digre et al. 2010).
Selv om dette studiet ikke viste noen signifikante forskjell på fisken fra de to anleggene, kan det ikke utelukkes at man kan se forskjeller i kvalitet ellers, eller etter lengre lagringstid. Den kortere ventetiden for fangsten som man får ved bruk av CO₂ kan være fordelaktig med hensyn til kvalitet. Dette kan være et insitament for at flere fiskefartøy legger om til CO₂ som kuldemedia, i tillegg til at disse anleggene kan bygges kompakte og at de er mer miljø- og klimavennlige enn anlegg med syntetiske kuldemedier.
Selv om dette studiet ikke viste noen signifikante forskjell på fisken fra de to anleggene, kan det ikke utelukkes at man kan se forskjeller i kvalitet ellers, eller etter lengre lagringstid. Den kortere ventetiden for fangsten som man får ved bruk av CO₂ kan være fordelaktig med hensyn til kvalitet. Dette kan være et insitament for at flere fiskefartøy legger om til CO₂ som kuldemedia, i tillegg til at disse anleggene kan bygges kompakte og at de er mer miljø- og klimavennlige enn anlegg med syntetiske kuldemedier.
Objektive tester for å vurdere farge, hardhet, pH og kokeutbytte ga ingen signifikante forskjeller mellom fisk som er frosset med CO₂ og NH₃ som kjølemedium. Subjektive analyser for vurdering av misfarging, blodflekker og gaping ga noe bedre resultater i favør av CO₂, men det viser seg at fangstbehandlingen for øvrig har større innvirkning på kvalitet enn hvilken frysemetode som brukes.
-
Faktark: Kvalitet på ombordfryst sei fra CO₂-kuldeanlegg
SINTEF Ocean AS. Juni 2017. Av Kristina Norne Widell.
-
Sluttrapport: Kvalitet på ombordfryst sei: Kuldeanlegg med ulike kuldemedium: CO₂ og ammoniakk
SINTEF Ocean AS. Rapport OC2017 A-130. 27. juni 2017. Av Kristina N. Widell, Guro Møen Tveit og Yves Ladam.
På M/Tr Roaldnes har man byttet ut det gamle R22 (freon)-anlegget med et nytt kuldeanlegg med CO₂ (karbondioksid) som kuldemedium. Kuldeanlegget benyttes til å fryse hvitfisk (sløyd og hodekappet) i platefrysere. Siden man kan kjøre et CO₂-anlegg med lavere fordampertemperatur enn det som går med R22 eller NH₃ (ammoniakk), så har man fått en raskere frysing av fisken og dessuten kortere tid som fisken må ligge før den blir fryst. Man har også fått en raskere avriming av platene og unngår derfor lokal oppvarming av fiskens overflate. Kundene har rapportert at kvaliteten på produktene fra dette fartøyet er bedre enn fra andre fartøy.
I dette prosjektet skal kvaliteten av hvitfisk fryst i dette anlegget sammenlignes med hvitfisk fryst i et konvensjonelt kuldeanlegg. Prosessene for øvrig bør være mest mulig like.
I dette prosjektet skal kvaliteten av hvitfisk fryst i dette anlegget sammenlignes med hvitfisk fryst i et konvensjonelt kuldeanlegg. Prosessene for øvrig bør være mest mulig like.
Hovedmål
Å dokumentere kvalitetsforskjeller mellom torsk fryst i to forskjellige fryseanlegg.
Delmål
• Å beskrive frysesystemene.
• Å gjennomføre sensoriske og objektive kvalitetsanalyser.
• Å formidle resultater både nasjonalt og internasjonalt.
Hvis det kan dokumenteres en kvalitetsforbedring kan det gi bedre pris på sluttproduktet. Det vil være viktig internasjonalt å informere om de positive effektene med CO₂ som kuldemedium. Det er kjent fra tidligere at det er en miljøgevinst i å bytte fra f.eks. R22 til CO₂. Mindre rørdimensjoner gjør også at disse anleggene er plassbesparende.
For sammenligning skal et konvensjonelt anlegg brukes, hvilket i Norge betyr et anlegg med NH₃. Det er viktig å formidle fordelene med CO₂ uten å forkaste anlegg med NH₃ (som også er klimavennlige).
For sammenligning skal et konvensjonelt anlegg brukes, hvilket i Norge betyr et anlegg med NH₃. Det er viktig å formidle fordelene med CO₂ uten å forkaste anlegg med NH₃ (som også er klimavennlige).
I prosjektet skal man beskrive CO₂-kuldeanlegget på M/Tr Roaldnes, med informasjon om komponenter og driftsbetingelser. I tillegg skal man beskrive et lignende kuldeanlegg med platefrysere, men som benytter et konvensjonelt kuldemedium. Sammenligning av de to anleggene skal gjøres både når det gjelder komponenter og driftsbetingelser.
Kvaliteten på produktene fra begge systemene skal analyseres. For å undersøke kvaliteten av hodekappet og sløyd (HG)-fisk og filéter gjennomføres sensoriske evalueringer og objektive målemetoder for farge og tekstur. Kvalitetsparametere som vannbindingsevne, drypptap, koketap og mikrobiologi vil også bli evaluert.
Prosjektet består av tre delprosjekter
1. Systembeskrivelse
2. Kvalitetsmålinger
3. Resultatspredning og prosjektledelse
Kvaliteten på produktene fra begge systemene skal analyseres. For å undersøke kvaliteten av hodekappet og sløyd (HG)-fisk og filéter gjennomføres sensoriske evalueringer og objektive målemetoder for farge og tekstur. Kvalitetsparametere som vannbindingsevne, drypptap, koketap og mikrobiologi vil også bli evaluert.
Prosjektet består av tre delprosjekter
1. Systembeskrivelse
2. Kvalitetsmålinger
3. Resultatspredning og prosjektledelse
Forutsatt at det går an å se kvalitetsforbedring, vil resultatene presenteres i et internasjonalt tidsskrift eller konferanse, i et norsk fagblad og som faktaark.
Resultatene vil også presenteres på en FHF-samling.
Resultatene vil også presenteres på en FHF-samling.
-
Sluttrapport: Kvalitet på ombordfryst sei: Kuldeanlegg med ulike kuldemedium: CO₂ og ammoniakk
SINTEF Ocean AS. Rapport OC2017 A-130. 27. juni 2017. Av Kristina N. Widell, Guro Møen Tveit og Yves Ladam.