Safe use of the antioxidant ethoxyquin

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Ethoxyquin (EQ) er et fôrtilsetningsstoff som brukes som antioksidant i fôr. Alle tilsetningsstoffer må reautoriseres jevnlig i EU. I en risikovurdering fra 2016 uttalte det europeiske mattrygghetsorganet EFSA at det var mangel på kunnskap for å kunne konkludere sikkert med at EQ var trygt for husdyr, konsumenten og miljøet.

Dette prosjektet har bidratt til å fremskaffe kunnskap som kan svare på noen av kunnskapshullene som ble avdekket i EFSAs risikovurdering av EQ.

Resultatene viste at fôr tilsatt nivåer av ethoxyquin som var innenfor tidligere fastsatte grenseverdier på 150 mg/kg ikke hadde noen negativ effekt på fiskehelsen. Ved veldig høye doser fikk imidlertid fisken tegn på blant annet oksidativt stress.

Ethoxyquin overføres fra fôret til fiskefileten, der den omdannes til andre forbindelser. Ved hjelp av nye analyseverktøy ble det kartlagt hvilke forbindelser EQ kan omdannes til i fiskefileten. Mange ulike EQ-forbindelser ble funnet og disse var et resultat av kjemiske endringer slik som oksygenering, kløyving, konjugering og dimerisering. Den viktigste forbindelsen var en ethoxyquindimer (EQDM), som er en forbindelse laget av to EQ-molekyler.

For å kunne forutsi hvor mye EQ og EQDM man kan finne i filet basert på hvor mye som finnes i fôret ble det utviklet en matematisk modell. Denne modellen viste at EQ forsvinner raskt fra fileten fordi den kjemisk omdannes til andre stoffer, mens EQDM har en lang halveringstid og forsvinner langsomt fra laksefileten.

I fiskefileten omdannes EQ altså hovedsakelig til EQDM. For å undersøke om denne forbindelsen kan utgjøre en risiko for konsumenten ble det gjort et forsøk med mus som modell for mennesker, der musene fikk en syntetisk, ren form av EQDM i maten. Ved hjelp av avanserte screeningmetoder ble det lett etter effekter hos musen. Etter noen måneder ble det funnet effekter som oksidativt stress og forstyrrelser i fettmetabolismen som kan være et forstadium til fettlever. Musen som ble brukt i forsøket er spesielt sensitive mot uønskede stoffer, og er derfor regnet som en god modell for slike studier. Ved høye doser ble det funnet tegn på oksidativt stress og forstyrrelser i fettmetabolismen som kan være et forstadium til fettlever.

Det er foreløpig ikke etablert et akseptabelt daglig inntak (ADI) for ethoxyquindimer. Akseptabelt daglig inntak beskriver mengden stoff et menneske kan få i seg daglig gjennom livet uten fare for negative helseeffekter. Ved hjelp av matematiske modeller kunne dataene fra denne studien brukes til å beregne den laveste dosen av stoffet der en effekt i mus kan påvises. Disse resultatene kan brukes til å fastsette ADI for mennesker.

Vitenskapelig publisering
– Annette Bernhard, Josef D. Rasinger, Helene Wisløff, Lene S. Myrmel, Marc H. G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye, Robin Ørnsrud, and Lise Madsen, ‘Subchronic dietary exposure to ethoxyquin dimer on hepatic lipid metabolism in male BALB/c mice’, Food and Chemical Toxicology, 118 (2018), 608–25, https://doi.org/10.1016/j.fct.2018.06.005 (open access).
– Annette Bernhard, Josef D. Rasinger, Monica B. Betancor, Maria Jose Caballero, Marc H. G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye, and Robin Ørnsrud, ‘Tolerance of dietary ethoxyquin in Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, PLoS ONE 14(1): e0211128 (2019), https://doi.org/10.1371/journal.pone.0211128 (open access).
– Sylvain Merel, Jorge Regueiro, Marc H. G. Berntssen, Rita Hannisdal, Robin Ørnsrud, and Noelia Negreira, ‘Identification of ethoxyquin and its transformation products in salmon after controlled dietary exposure via fish feed’, Food Chemistry, 289 (2019), 259–68, https://doi.org/10.1016/j.foodchem.2019.03.054 (open access).
– M. H. G. Berntssen, R. Hoogenveen, A. Bernhard, A.-K. Lundebye, R. Ørnsrud, and M. J. Zeilmaker, ‘Modelling of the feed-to-fillet transfer of ethoxyquin and one of its main metabolites, ethoxyquin dimer, to the fillet of farmed Atlantic salmon (Salmon salar L.)’, Food Additives & Contaminants: Part A, 36/7 (2019), 1042–54, https://doi.org/10.1080/19440049.2019.1605208 (open access).