Prosjektnummer
901339
Klimaveikart for norsk fiskeflåte: Kartlegging av tiltak for å redusere CO₂-utslipp for fiskeflåten
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Klimagassutslippene fra fiskeflåten i Norge er redusert betydelig siden toppen i 2004. En viktig årsak til nedgangen er at fiskeflåten har byttet ut kjølemedier med svært kraftig klimaeffekt med gasser som ikke påvirker klima. Men også forbruket av drivstoff og dermed utslipp av CO₂ er redusert. Nedgangen fra toppåret i 2004 er på 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (inklusive kjølemedier) til knappe 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2015. Det er en nedgang på 42 prosent.
Fiskeflåtens klimagassutslipp vokser ikke naturlig som følge av befolkningsvekst, inntektsvekst eller andre ytre forhold. De samlede fiskeressurser som fordeles på norske fiskere er i prinsippet nokså stabile over tid, gitt at bestandene blir bærekraftig forvaltet, og det er stabilitet i kvotefordelingen mellom land.
Med teknologisk utvikling og strukturrasjonalisering i fiskeflåten vil det naturlige forløpet for utslipp fra fiskeflåten være at det synker over tid, men fra år til annet kan man oppleve til dels store variasjoner, på grunn av endrede fangstforhold.
En videre nedgang i CO₂-utslipp kommer ikke av seg selv. Det er i prinsippet tre måter å redusere utslippet av CO₂ i fiskeflåten ytterligere:
• fortsette strukturrasjonaliseringen av fiskeflåten og fiske smartere
• bygge mer energieffektive fartøy og utstyr
• erstatte fossilt brennstoff med biodrivstoff eller nullutslippsløsninger
Fiskeflåtens klimagassutslipp vokser ikke naturlig som følge av befolkningsvekst, inntektsvekst eller andre ytre forhold. De samlede fiskeressurser som fordeles på norske fiskere er i prinsippet nokså stabile over tid, gitt at bestandene blir bærekraftig forvaltet, og det er stabilitet i kvotefordelingen mellom land.
Med teknologisk utvikling og strukturrasjonalisering i fiskeflåten vil det naturlige forløpet for utslipp fra fiskeflåten være at det synker over tid, men fra år til annet kan man oppleve til dels store variasjoner, på grunn av endrede fangstforhold.
En videre nedgang i CO₂-utslipp kommer ikke av seg selv. Det er i prinsippet tre måter å redusere utslippet av CO₂ i fiskeflåten ytterligere:
• fortsette strukturrasjonaliseringen av fiskeflåten og fiske smartere
• bygge mer energieffektive fartøy og utstyr
• erstatte fossilt brennstoff med biodrivstoff eller nullutslippsløsninger
Basert på historiske erfaringer er det grunn til å tro at det er mulig å oppnå ytterligere energieffektivisering i fiskeflåten. Antall fartøy ble redusert med 40 prosent fra 2001 til 2006, men bare med ti prosentpoeng fra 2006 til 2015. Det kan være et signal om at struktureringen og dermed effektiviseringen av flåten har bremset opp. Samtidig er det sannsynligvis mulig å bedre energieffektiviteten i flåten gjennom friere handel med fiskekvoter innenfor et kvoteår. Disse spørsmålene er nylig behandlet i et regjeringsoppnevnt utvalg (Eidesen-utvalget). I den framskrivningen som er gjort i prosjektet har en antatt en energiforbedring på én prosent per år frem til 2030 som følge av endret fiskerikvoteregelverk.
Den norske fiskeflåten er svært sammensatt med små og store fartøyer og ulike redskaper tilpasset ulike fiskerier. Rolls Royce har laget en oppsummering av ulike energisparende tiltak med utgangspunkt i en tråler, og vurderer det som realistisk å kunne forbedre energieffektiviteten med 20 til 35 prosent sammenlignet med dagens nyere fartøy, hvis alle tiltakene gjennomføres. Basert på dette er det lagt til grunn en årlig energiforbedring på én prosent i prosjektets framskrivning frem til 2030.
Den tredje typen tiltak er å erstatte dagens fossile drivstoff med drivstoff med lavere netto klimaeffekt. Det kan være biodiesel og biogass, men også LNG, som med moderne teknologi vil gi lavere netto utslipp enn marin diesel. Her er det lagt til grunn en årlig utslippsreduksjon på 0,5 prosent som følge av overgang til alternativ til fossilt drivstoff.
Innfasing av nullutslippsteknologi er også vurdert. Det er i dag én sjark som bruker batteri som energibærer under fiske på feltet, men som er avhengig av drivstoff til transport inn og ut. Dagens batterier har ennå for lavt energiinnhold per kilo til å være et godt alternativ til fossilt drivstoff, men vil kunne være et alternativ for de minste fartøyene. Batteriteknologien kan også brukes på større fartøy til å optimalisere energibruken ute på feltet.
Hydrogenløsninger er ennå umodne for bruk på fiskebåter. Både batteri- og batteriløsninger med hydrogen brenselsceller kan vise seg å bli viktig løsninger på lengre sikt enn 2030.
Generelt vil det ikke være noen klimamessig gevinst i å bruke mer bærekraftig biodiesel i fiskeflåten på bekostning av for eksempel landtransporten. Det må derfor stimuleres til bruk av løsninger i fiskeflåten, som gir en netto klimaeffekt for hele ikke-kvotepliktig sektor.
Resultater fra dette prosjektet, samt resultater fra 901248 “Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte”, viser at fiskeflåten kan greie å innfri EUs krav til reduksjon av klimagasser (trolig 40 prosent) mellom 2005 og 2030. Resultatene kommer ikke av seg selv, men rapporten viser til ulike tiltak som kan iverksettes og hvor effektive de er.
-
Rapport: Klimaveikart for den norske fiskeflåten: Kortversjon
Stakeholder AS. 6. juni 2017. Av Svein Thompson.
-
Sluttrapport: Klimaveikart for norsk fiskeflåte: Kartlegging av tiltak for å redusere CO2-utslipp fra fiskeflåten
Stakeholder AS. 6. juni 2017. Av Svein Thompson.
Fiskeflåten i Norge slipper i dag ut cirka 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, i følge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Fiskeflåten er en del av ikke-kvotepliktig sektor, som til sammen vil bli omfattet av EUs pålegg om reduksjoner av CO₂-utslipp med 40 % fra 2005 til 2030.
Fiskeflåten må ta sin andel av disse reduksjonene. Måten dette gjøres på vil ha stor betydning for næringens lønnsomhet og framtidsutsikter. Stortingsflertallet har i sine budsjettmerknader for statsbudsjettet for 2017 skrevet at “Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO₂-avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Arbeidet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2018”.
Prosjektet bygger på SINTEF Fiskeri og havbruk AS sitt prosjekt “Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015” (FHF-901248), samt innspillet til Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, “Veikart for næringslivets transporter” (september 2016), der Fiskebåt deltok på vegne av fiskerinæringen.
I “Veikartet” er det pekt på ulike muligheter for å redusere utslippene gjennom lavere energibruk, smartere fangstmetoder og alternativer til fremdriftssystemer basert på fossilt drivstoff (bulk).
Dette prosjektet vil både peke på tekniske muligheter for klimagassreduksjoner knyttet til skip og utstyr, fangstmetoder, og valg av andre løsninger enn fossilt drivstoff (biodrivstoff, batteri, brenselceller, Liquefied natural gas (LNG) og hybridløsninger).
Det er også klart at det vil bli opprettet et Næringslivets CO₂-fond, der fiskeflåten vil være en av de signerende parter. Da vil blant annet Fiskebåt samtidig forplikte næringen til mål og handlingsplaner. Næringen må være forberedt på å delta konstruktivt her.
Det er en økende bevissthet og betalingsvilje for produkter med et lavt fotavtrykk. EUs mål rettet mot ikke-kvotepliktig sektor vil kunne forsterke dette.
Klimaendringer er fremdeles et vanskelig tema og mange har liten kunnskap. For at det skal fattes riktige beslutninger er det viktig at ulike interessenter har god faktabasert kunnskap om klimaendringene og hva de betyr for havet og livet der. Det er også stor mangel på kunnskap om hva som faktisk er praktisk mulig å gjøre for å redusere utslippene.
Fiskeflåten må ta sin andel av disse reduksjonene. Måten dette gjøres på vil ha stor betydning for næringens lønnsomhet og framtidsutsikter. Stortingsflertallet har i sine budsjettmerknader for statsbudsjettet for 2017 skrevet at “Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO₂-avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Arbeidet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2018”.
Prosjektet bygger på SINTEF Fiskeri og havbruk AS sitt prosjekt “Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015” (FHF-901248), samt innspillet til Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, “Veikart for næringslivets transporter” (september 2016), der Fiskebåt deltok på vegne av fiskerinæringen.
I “Veikartet” er det pekt på ulike muligheter for å redusere utslippene gjennom lavere energibruk, smartere fangstmetoder og alternativer til fremdriftssystemer basert på fossilt drivstoff (bulk).
Dette prosjektet vil både peke på tekniske muligheter for klimagassreduksjoner knyttet til skip og utstyr, fangstmetoder, og valg av andre løsninger enn fossilt drivstoff (biodrivstoff, batteri, brenselceller, Liquefied natural gas (LNG) og hybridløsninger).
Det er også klart at det vil bli opprettet et Næringslivets CO₂-fond, der fiskeflåten vil være en av de signerende parter. Da vil blant annet Fiskebåt samtidig forplikte næringen til mål og handlingsplaner. Næringen må være forberedt på å delta konstruktivt her.
Det er en økende bevissthet og betalingsvilje for produkter med et lavt fotavtrykk. EUs mål rettet mot ikke-kvotepliktig sektor vil kunne forsterke dette.
Klimaendringer er fremdeles et vanskelig tema og mange har liten kunnskap. For at det skal fattes riktige beslutninger er det viktig at ulike interessenter har god faktabasert kunnskap om klimaendringene og hva de betyr for havet og livet der. Det er også stor mangel på kunnskap om hva som faktisk er praktisk mulig å gjøre for å redusere utslippene.
• Å beskrive tekniske muligheter for å redusere klimagassutslippene fra fiskeflåten innen 2030 og 2050.
• Å identifisere kostnadseffektive tiltak innenfor mulige løsninger.
• Å vurdere offset-tiltak (tiltak utenfor næringen selv) for å oppnå lavere netto klimagassutslipp.
• Å spre kunnskap til ulike interessentgrupper om:
– Hva er klimaendringer?
– Hvordan påvirkes havet og livet der?
– Hvorfor så høye mål?
– Hvordan nå målene på en best mulig måte?
• Å identifisere kostnadseffektive tiltak innenfor mulige løsninger.
• Å vurdere offset-tiltak (tiltak utenfor næringen selv) for å oppnå lavere netto klimagassutslipp.
• Å spre kunnskap til ulike interessentgrupper om:
– Hva er klimaendringer?
– Hvordan påvirkes havet og livet der?
– Hvorfor så høye mål?
– Hvordan nå målene på en best mulig måte?
Reduserte klimagassutslipp er viktig i seg selv, men også viktig for å opprettholde legitimiteten til den norske fiskeflåten. Havet er direkte berørt av utslipp av CO₂, ved at temperaturen øker og surheten i vannet øker.
Fakta om effekten av ulike tiltak vil gjøre det enklere for myndighetene å velge kostnadseffektive virkemidler. Utforming av offentlige virkemidler vil kunne påvirke lønnsomheten i bransjen vesentlig.
Tiltak for å redusere klimagassutslipp innebærer også en mulighet til å fornye og effektivisere fiskeflåten og dermed redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i bransjen.
Ved å spre kunnskap om disse forholdene vil både næringens aktører og andre interessenter kunne tilpasse seg de klimamessige utfordringer på en bedre måte.
En aktiv holdning hos fiskeflåten til klimautfordringene vil også antas å styrke omdømmet til næringen. Det vil styrke markedsarbeidet og lette tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og kapital til næringen.
Gevinstpotensialet for fiskeflåten av en vellykket håndtering av klimautfordringen overgår langt kostnadene ved dette prosjektet.
Fakta om effekten av ulike tiltak vil gjøre det enklere for myndighetene å velge kostnadseffektive virkemidler. Utforming av offentlige virkemidler vil kunne påvirke lønnsomheten i bransjen vesentlig.
Tiltak for å redusere klimagassutslipp innebærer også en mulighet til å fornye og effektivisere fiskeflåten og dermed redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i bransjen.
Ved å spre kunnskap om disse forholdene vil både næringens aktører og andre interessenter kunne tilpasse seg de klimamessige utfordringer på en bedre måte.
En aktiv holdning hos fiskeflåten til klimautfordringene vil også antas å styrke omdømmet til næringen. Det vil styrke markedsarbeidet og lette tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og kapital til næringen.
Gevinstpotensialet for fiskeflåten av en vellykket håndtering av klimautfordringen overgår langt kostnadene ved dette prosjektet.
Prosjektet vil i stor grad basere seg på tilgjengelig kunnskap og systematisere denne med tanke på å utforme et realistisk veikart for fiskerinæringen for å møte forventningene om vesentlige kutt innen 2030 og tilnærmet null utslipp innen 2050.
SSB har i dag ansvaret for å samle inn utslippsdata for de ulike næringene, herunder fiske og fangst. Dette er basis for de offisielle utslippstallene for Norge. I tillegg til disse vil prosjektet basere seg på utslippsdata fra SINTEF Fiskeri og havbruk AS sitt prosjekt “Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015” (FHF-901248).
I vurdering av klimagassreduserende tiltak vil prosjektet støtte seg til utredninger og kompetanse hos Veritas GLV, Marintek og andre.
Det vil bli laget en egen formidlingsplan som en del av prosjektet.
Resultatene fra prosjektet vil sammenfattes i en kortfattet og illustrert versjon av sluttrapporten. Det vil også skrives en artikkel for publisering i aktuelle kanaler.
Resultatene fra prosjektet vil sammenfattes i en kortfattet og illustrert versjon av sluttrapporten. Det vil også skrives en artikkel for publisering i aktuelle kanaler.
-
Sluttrapport: Klimaveikart for norsk fiskeflåte: Kartlegging av tiltak for å redusere CO2-utslipp fra fiskeflåten
Stakeholder AS. 6. juni 2017. Av Svein Thompson.
Medieomtale
Halvert klimautslipp
Sunnmørsposten