Prosjektnummer
901438
Lakselusas sensitivitet for ferskvann og varmtvann
Bidrag til mer effektiv lusebehandling gjennom ny kunnskap om effekt på lus av ferskvanns- eller varmtvannsbehandling
Main findings
• In vitro bioassay protocols have been developed to determine sensitivity of salmon lice to freshwater- and warm water bathing treatment.
• Copepodid and pre-adult salmon lice tolerated long term exposure to low salinity levels.
• Exposure to increased water temperatures, resulted in both copepodid and pre-adult stages being initially affected, yet the majority recovered within minutes.
• A literature review and risk assessment were conducted to identify the necessary processes that drive development of tolerance towards freshwater bathing.
• The data did not suggest acquired tolerance towards fresh- or warm water in the strains examined.
• The variations in the results highlight a need for increased awareness regarding the possibility for resistance to develop over time.
• In vitro bioassay protocols have been developed to determine sensitivity of salmon lice to freshwater- and warm water bathing treatment.
• Copepodid and pre-adult salmon lice tolerated long term exposure to low salinity levels.
• Exposure to increased water temperatures, resulted in both copepodid and pre-adult stages being initially affected, yet the majority recovered within minutes.
• A literature review and risk assessment were conducted to identify the necessary processes that drive development of tolerance towards freshwater bathing.
• The data did not suggest acquired tolerance towards fresh- or warm water in the strains examined.
• The variations in the results highlight a need for increased awareness regarding the possibility for resistance to develop over time.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
A literature review and risk assessment were conducted to identify the necessary processes that could drive development of tolerance towards freshwater bathing.
Summary of results from the project’s final reporting
A literature review and risk assessment were conducted to identify the necessary processes that could drive development of tolerance towards freshwater bathing.
In vitro bioassay protocols were developed to allow researchers and fish health workers to test the sensitivity levels in the local lice population. Seven geographically distinct salmon lice populations were included in the development of the in vitro bioassay protocols and improving our knowledge of the baseline tolerance to freshwater and warm water treatments.
Both the copepodid and pre-adult II stages were initially immobilized by warm water exposure, yet the majority recovered within a few minutes, highlighting the need for filtering effluent water from thermal treatments. Freshwater in vitro bioassays suggest that both stages tolerated long term exposure to very low salinity levels, highlighting the importance of lowering the salinity to a level close to zero during treatment.
Although both the fresh- and warm water experiments showed some variation in the data, they did not point to acquired tolerance being a problem so far.
Preliminary RNAseq results point to differential regulation of a limited number of genes between groups, however no conclusions can yet be made due to ongoing analysis.
Scientific publications (as of November 2020)
– Melanie Andrews and Tor Einar Horsberg, ‘Sensitivity towards low salinity determined by bioassay in the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis (Copepoda: Caligidae)’, Aquaculture, 514/734511 (2020). doi.org/10.1016/j.aquaculture.2019.734511 (open access).
– Melanie Andrews and Tor Einar Horsberg, ‘In vitro bioassay methods to test the efficacy of thermal treatment on the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis’, Aquaculture, 532/736013 (2021). For an abstract and ordering details, see doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.736013.
– Maya L. Groner, Emilie Laurin, Marit Stormoen, Javier Sanchez, Mark D. Fast, and Crawford W. Revie, ‘Evaluating the potential for sea lice to evolve freshwater tolerance as a consequence of freshwater treatments in salmon aquaculture’, Aquaculture Environment Interactions, 11 (2019), 507–19. doi.org/10.3354/aei00324 (open access).
– Melanie Andrews and Tor Einar Horsberg, ‘In vitro bioassay methods to test the efficacy of thermal treatment on the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis’, Aquaculture, 532/736013 (2021). For an abstract and ordering details, see doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.736013.
– Maya L. Groner, Emilie Laurin, Marit Stormoen, Javier Sanchez, Mark D. Fast, and Crawford W. Revie, ‘Evaluating the potential for sea lice to evolve freshwater tolerance as a consequence of freshwater treatments in salmon aquaculture’, Aquaculture Environment Interactions, 11 (2019), 507–19. doi.org/10.3354/aei00324 (open access).
– Emilie Laurin, Marit Stormoen, Crawford Revie, and Javier Sanchez, ‘A stepwise integrated framework for assessing risk in aquaculture based on available information: the case of sea lice tolerance to freshwater treatments on salmon farms’, Aquaculture Environment Interactions, 12 (2020), 417–28. doi.org/10.3354/aei00373 (open access).
Utviklingen av en testmetodikk for å kunne følge med på lakselus sin sensitivitet med hensyn til ferskvann og varmtvann er nyttig for å kunne vurdere riktig behandlingsmetode mot lakselus. Selv om det ikke ble vist at de stammene av lakselus som ble testet hadde endret toleransen for ferskvann eller økt temperatur, viser resultatene at det er grunn til å være veldig oppmerksom på muligheten for å selektere lakselus med økt toleranse for høyere temperatur, og/eller for lavere salinitet, enn det som er normalt i dag. Ensidig bruk av en metode vil kunne øke muligheten for slik seleksjon. Selv om lus ser livløse ut etter slike behandlinger, viser resultatene også at en stor andel kan våkne opp igjen dersom de får mulighet til det. God filtrering og oppsamling av lus etter slike behandlinger er derfor viktig. Dette er allerede normal praksis i næringen – men kunnskapen fra dette prosjektet viser at det er viktig å opprettholde dette.
-
Sluttrapport: Salmon Lice Sensitivity to Freshwater and Warm Water
Norwegian University of Life Sciencest (NMBU). 6 October 2020. By Melanie Andrews, Celia Agusti-Ridaura, and Tor Einar Horsberg.
I store deler av Norge er lakselus blitt resistent mot kjemiske avlusningsmidler. Kontroll med parasitten foregår nå i stor grad ved langvarig bading i ferskvann eller kortvarig bading i varmtvann. Dette bidrar til seleksjonspress mot parasitter som er mer tolerante for disse kontrollmetodene.
Prosjektet skal bidra til utvikling av metoder som gjør det mulig å overvåke om det skjer en slik seleksjon og gjøre en begrenset undersøkelse i tre regioner i Norge. Arbeidet er initiert i et delprosjekt tilknyttet Sea Lice Research Centre som inngår i den Forskningsrådsfinansierte ordningen Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Prosjektet skal bidra til utvikling av metoder som gjør det mulig å overvåke om det skjer en slik seleksjon og gjøre en begrenset undersøkelse i tre regioner i Norge. Arbeidet er initiert i et delprosjekt tilknyttet Sea Lice Research Centre som inngår i den Forskningsrådsfinansierte ordningen Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Mål knyttet til arbeidspakke 1 (AP1): Lakselusas sensitivitet for ferskvann og varmtvann
Mål knyttet til arbeidspakke 2 (AP2): Risikoanalyse: Evolusjon av ferskvanns- og varmtvannstoleranse i lakselus
• Å utvikle bioassayprotokoller for testing av lakselusas sensitivitet overfor ferskvann og varmtvann.
• Å overvåke lakselusas sensitivitet mot ferskvann og varmtvann i Nord-, Midt- og Sør-Norge.
• Å utvikle molekylære hurtigmetoder for sensitivitetstesting mot ferskvann og varmtvann.
• Å overvåke lakselusas sensitivitet mot ferskvann og varmtvann i Nord-, Midt- og Sør-Norge.
• Å utvikle molekylære hurtigmetoder for sensitivitetstesting mot ferskvann og varmtvann.
Mål knyttet til arbeidspakke 2 (AP2): Risikoanalyse: Evolusjon av ferskvanns- og varmtvannstoleranse i lakselus
• Å foreta risikoanalyse for utvikling av ferskvanns- og varmtvannstoleranse.
• Å utvikle en epidemiologisk modell for prediksjon av spredning av eventuell toleranse.
| Prosjektet vil resultere i protokoller for sensitivitetstesting av lakselus mot ferskvann og varmtvann, og sørge for at disse blir tilgjengelige for bedrifter og fiskehelsetjenester langs Norskekysten. Baselinjesensitivitet for lakselus mot disse kontrollmetodene vil bli bestemt. Fremtidig overvåking av eventuell toleranseutvikling i parasittene muliggjøres. En modell for eventuell spredning av toleranse mot ferskvann etableres. |
Bioassays for sensitivitet av lakselus mot ferskvann og varmtvann vil bli utviklet etter samme modell som bioassays mot kjemiske avlusningsmidler. To laboratoriestammer av lakselus ved NMBU vil benyttes i dette arbeidet. Når metodene er klare, vil de deltakende oppdrettsselskaper samle inn kjønnsmodne hunnlus fra utvalgte anlegg i tre ulike distrikter og sende disse for kultivering ved forsøksstasjonen. Neste generasjon parasitter vil sjekkes for sensitivitet med de utviklede metodene. Populasjoner som viser avvikende sensitivitet (lav versus høy toleranse) vil bli underlagt molekylærbiologiske undersøkelser (RNAseq) for å identifisere forskjeller i genuttrykk. Dersom klare kandidatgener kan påvises vil det bli forsøkt utviklet molekylære hurtigmetoder for disse. Prosjektet vil bygge på resultater fra et delprosjekt tilknyttet Sea Lice Research Centre.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil ledes av NMBU. Prosjektdeltakere vil være NMBU, Marine Harvest, Lerøy, Cermaq og PatoGen. Oppdrettsselskapene vil stå for innsamling av parasitter fra aktuelle anlegg og forsendelse av disse. NMBU vil stå for utvikling av bioassays, oppdyrking av parasitter i laboratoriet, overvåking av sensitivitet og molekylærbiologisk forskningsarbeid. PatoGen vil stå for utvikling av molekylære hurtigmetoder på grunnlag av identifiserte kandidatgener. Den epidemiologiske delen av prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med partnere i Canada og USA.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil ledes av NMBU. Prosjektdeltakere vil være NMBU, Marine Harvest, Lerøy, Cermaq og PatoGen. Oppdrettsselskapene vil stå for innsamling av parasitter fra aktuelle anlegg og forsendelse av disse. NMBU vil stå for utvikling av bioassays, oppdyrking av parasitter i laboratoriet, overvåking av sensitivitet og molekylærbiologisk forskningsarbeid. PatoGen vil stå for utvikling av molekylære hurtigmetoder på grunnlag av identifiserte kandidatgener. Den epidemiologiske delen av prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med partnere i Canada og USA.
Resultatene vil bli formidlet til andre forskningsmiljøer via publikasjoner og presentasjoner ved internasjonale og nasjonale konferanser. De vil bli formidlet til oppdrettsselskaper og fiskehelsepersonell gjennom fagmøter og fagtidsskrift. De vil også bli formidlet til allmenheten gjennom media dersom den generelle interessen tilsier dette.
-
Sluttrapport: Salmon Lice Sensitivity to Freshwater and Warm Water
Norwegian University of Life Sciencest (NMBU). 6 October 2020. By Melanie Andrews, Celia Agusti-Ridaura, and Tor Einar Horsberg.