Strategi Lakselus 2017: Fullskala uttesting av Strømmen-rør for å dokumentere fiskevelferd og førebyggande effekt mot lakselus

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Hov​​edmålsettingen i prosjektet, å ha en generasjon laks i sjøen uten å måtte behandle fisk for lakselus, ble oppnådd. Strømmen-røret viste seg også å være driftssikkert med solide komponenter, og når alarmene til styringssystemet var riktig innstilt, så fungerte styringssystemet som ønsket. I de første seks månedene med drift ble det observert forskjeller mellom Strømmen- og kontrollmerder, i favør av Strømmen-merder.

Dette var observasjonene:  
• Under startfôring stod laksen høyere i merdene med Strømmen-røret. Det var derfor enklere å få fôret laksen. 
• Det er færre registreringer av oksygennivå under 6 mg/L med Strømmen-røret.  
• Dødeligheten i merder med Strømmen-røret var nesten halvert.  
• Da Strømmen-rørene ble installert var det mye maneter i merdene. Etter 1–2 timer i drift med Strømmen-rørene var det ikke lenger synlige maneter i Strømmen-merdene. 

Etter de første seks månedene i sjø gikk appetitt ned og dødeligheten opp i alle merder, og det varte nesten helt frem til slakt. Like etter at slakt var påbegynt, kom det økt dødelighet igjen i alle gjenværende merder. Dødelighet, tilvekst og fôrfaktor blir derfor vanskelige parametere siden det var mye sykdom. Det kunne derfor vært ønskelig med en ny uttesting.

Etter endt produksjon i sjø er disse forskjellene observert (resultat og pers. kom. driftsleder, Lars Kjetil Hunnes):  
• Høyere overlevelse på rensefisk i Strømmen-rør merder. 
• Rognkjeks hviler på røret og det var observert rognkjeksreir på røret. 
• Av merdene som var med fra utsett, så ble Strømmen-rør-merdene uslaktet til sist siden de hadde lavest lusetall.  
• Slaktevekt er 70 g høyere per fisk i Strømmen-rør-merd 15 mot kontrollmerd 14. Disse merdene har likt tidspunkt for utslakting. Det ble produsert 4 tonn mer fisk i merd 15, altså en økt slaktevekt på 1,23 %.  
• Det var ikke redusert dødelighet i Strømmen-merdene etter at sykdom inntraff. 
• Strømmen-rør-merdene hadde 7,2 % lavere nivå av lus.  
• Det kom inn vann med høy risiko for lusesmitte i alle merder både gjennom overlapp, over skjørtekant, via fôringsautomat for rensefisk og ved rengjøring av not. 

Etter det man kjenner til er dette det første utsettet i sjø, under en normal produksjon, som har blitt fulgt opp med ytre velferdsindikatorer fra utsett til slakt. Her var målsettingen å se om der var forskjell mellom de to ulike type merdene på velferd. En observerte ingen forskjell mellom Strømmen- og kontrollmerder verken for laks eller rensefisk. Men man så vanskeligheten av å få et representativt utvalg i prøvetakingen når sykdommen på laks inntraff.

Strø​mmen-røret fikk flere forbedringer igjennom prosjektet. Røret har fått en fleksibel lengde – slik at lengden kan justeres etter behov. Da røret med fast lengde ble testet ut så viste det seg at oksygennivået i perioder var dårligere på 12 m enn på 1,5 m. Da ble vann med dårligere oksygennivå fordelt i merden. Ved slike tilfeller så kunne røret ha blitt slått av, eller med nytt flex-rør kunne inntaket ha blitt endret til et sted i vannsøylen der oksygennivået var høyest mulig. Det nye røret vil være enklere å håndtere fordi det kan komprimeres. Det ble også observert at regelmessig renhold på miljøsensorer kan være utfordrende og en god plan trengs for å sikre riktige miljømålinger.

Skjermingen mot lus ble ikke god nok selv om det ble brukt 8 m lange skjørt. Det ble identifisert flere introduksjonsveier for luselarvene. Det kom inn mye vann gjennom skjørtoverlappen og over skjørtekanten. I tillegg brukte fôringsautomaten til rensefisk en vannpumpe og inntaket til vannpumpen var på utsiden av merden. Ved rengjøring av not ble det brukt vann fra utsiden av merden til å rengjøre innsiden. Dersom ovenstående introduksjonsveier blir fjernet, så vil det gi potensiale for en mer helhetlig skjerming og slik redusert tilførsel av luselarver inn i merden.

Gjennom prosjektet har man fått ny kunnskap og erfaring, identifisert og gjennomført forbedringer av både Strømmen-rør og ventiler for salinitetsutjevning. En har identifisert forbedringspotensial for luseskjerming. Men i og med at det ble så mye sykdom på anlegget, så har man ikke fått svar på alt man hadde målsetting om med tanke på vekst, dødelighet, utfôring og slaktekvalitet. Det bør derfor gjennomføres et nytt forsøk med forbedret variant av Strømmen-rør og luseskjerming.