Prosjektnummer
901471
Arbeidsmøte om kveisinnhold hos torsk
• Praktisk talt all torsk er infisert med enten Anisakis som er liten og svært vanskelig å oppdage, eller Pseudoterranova som er mye større, gjerne rødlig farget og lett å se i kjøttet og på leveren.
• Det er en tydelig sammenheng mellom fiskestørrelse og totalt antall kveis hos torsk.
• Mange kveis på innvollene betyr som regel også at det er mye kveis i fiskekjøttet.
• Nesten all Anisakis sitter i buklappen og trimming av filetene kan dermed redusere sjansen for kveis i sluttproduktet vesentlig.
Arbeidsmøte ble gjennomført 13. november 2017, i lokalene til NIFES i Bergen. Del 1 av arrangementet var teoretisk rettet og besto av en gjennomgang av de vanligste kveistypene hos torsk, hvor i fisken de enkelte kveistypene primært sitter og hvordan man kan skille de ulike typene fra hverandre. Dette ble fulgt av en gjennomgang av eksisterende og publiserte data på kveisforekomst hos torsk fra flere aktuelle nordøst-atlantiske fangstområder inkludert drøfting av spørsmålet om det er en sammenheng eller trend mellom antall kveis i innvollene og antall kveis i kjøttet hos torsk. Del 2 av arrangementet besto av en praktisk del på laboratoriet som innbefattet demonstrasjon av de mest brukte og effektive kveisinspeksjonsmetodene inkludert “candling” av ferske hvitfiskfileter på et lysbord, i tillegg til UV-pressmetoden.
De presenterte data og erfaringene er sammenfattet i et faktaark produsert både på norsk og engelsk. I faktaarket fremkommer det at kveis er en fellesbetegnelse for larvene av flere typer parasittiske rundmark i fisk i havet. De to viktigste kveistypene i torsk er Anisakis som har hval som sluttvert, og Pseudoterranova som har sel som sluttvert. Praktisk talt all torsk (100 %) er infisert med en eller flere kveistyper. Anisakis er liten, gjerne oppkveilet og svært vanskelig å oppdage når den sitter i fiskekjøttet. Pseudoterranova er mye større, gjerne rødlig farget og lett å se i kjøttet og på leveren. Det er en tydelig sammenheng mellom fiskestørrelse og totalt antall kveis hos torsk. Mange kveis på innvollene betyr som regel også at det er mye kveis i fiskekjøttet. Kysttorsk kan ha mye Pseudoterranova spredt over store deler av filetene, mens skrei har lite Pseudoterranova i kjøttet. Nesten all anisakis sitter i buklappen og trimming av filetene kan dermed redusere sjansen for kveis i sluttproduktet vesentlig.
De presenterte data fra arbeidsmøtet 13. november 2017 hos NIFES er sammenfattet i et faktaark som er produsert både på norsk og engelsk. Faktaarket oppsummerer viktig kunnskap om kveis i torsk, og kan ved behov brukes som informasjon til industriens kunder. Faktaarket er tilgjengelig på FHF sine nettsider, og FHF har laget en informasjonssak som presenterer resultatene fra prosjektet.
-
Fact sheet: Parasitic nematodes in cod
Institute of Marine Research, Norway. Februar 2018. By Arne Levsen.
-
Faktaark: Kveis i kjøttet hos torsk
Havforskningsinstituttet. Februar 2018. Av Arne Levsen.
-
Presentasjon: Automatisk deteksjon av kveis: Status og veien videre
Nofima. Foredrag på arbeidsmøte/workshop om kveis i torsk hos NIFES, 13. november 2017. Av Karsten Heia.
-
Presentasjon: Kveis i torsk
NIFES. Program for arbeidsmøte 13. november 2017 om kveis i torsk. Av Arne Levsen.
-
Presentation: Larval migration of the zoonotic parasite Anisakis pegreffii in European anchovy, Engraulis encrasicolus: implications to seafood safety
University of Rome and Tuscia University. Presentation at the workshop on parasitic nematodes in cod at the National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES), 13 November 2017. By Paolo Cipriani et al.
Det er et økende krav fra sentrale kunder for helfisk (fisk som selges hel i butikk til konsument) om å ha kontroll på kveisinnholdet i torsken. I og med at det er en hel fisk så er det vanskelig å vurdere totalinnholdet av kveis, ettersom det kun er i buken det kan sjekkes uten å filetere fisken.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har mottatt et innspill fra en sentral hvitfiskaktør med ønske om at det foretas en undersøkelse på sammenhengen mellom antall kveis i buken og i resten av fisken.
Det er uklarheter knyttet til hvor nøyaktige svar målemetoden må kunne gi, og hvordan den kan gjennomføres praktisk på anleggene. Det vil også være nyttig å få tilbakemelding fra flere næringsaktører om hvor viktig denne problemstillingen er og hvordan den best kan løses. En systematisering av eksisterende data vil muligens kunne indikere om kveis i buklappene korrelerer med kveis i resten av fisken. Før det eventuelt etableres et prosjekt på området ønsker FHF å gjennomføre et arbeidsmøte med næringsaktører og relevante FoU-institusjoner.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har mottatt et innspill fra en sentral hvitfiskaktør med ønske om at det foretas en undersøkelse på sammenhengen mellom antall kveis i buken og i resten av fisken.
Det er uklarheter knyttet til hvor nøyaktige svar målemetoden må kunne gi, og hvordan den kan gjennomføres praktisk på anleggene. Det vil også være nyttig å få tilbakemelding fra flere næringsaktører om hvor viktig denne problemstillingen er og hvordan den best kan løses. En systematisering av eksisterende data vil muligens kunne indikere om kveis i buklappene korrelerer med kveis i resten av fisken. Før det eventuelt etableres et prosjekt på området ønsker FHF å gjennomføre et arbeidsmøte med næringsaktører og relevante FoU-institusjoner.
Å planlegge og gjennomføre et arbeidsmøte med næringsaktører og relevante FoU-institusjoner med vekt på sammenhengen mellom kveis i buken på torsk og i resten av fisken.
Delmål
Å gjennomgå tilgjengelig kunnskap på området, og diskutere målsetning, metode og gjennomføring for et eventuelt prosjekt.
Delmål
Å gjennomgå tilgjengelig kunnskap på området, og diskutere målsetning, metode og gjennomføring for et eventuelt prosjekt.
Allmennytten vil være stor for all blankpakket fisk som distribueres og selges som hel fisk til sluttkunde/-konsument. Dette utgjør anslagsvis 12.000 tonn per år (inkl. skrei). Hvis det finnes en korrelasjon mellom kveis i buken og i resten av fisken kan det brukes til vurdering av totalinnhold av kveis og om fisken kan pakkes til kunde eller ikke.
Arbeidsmøtet vil bestå av to deler/bolker, én teoretisk og én mer praktisk rettet.
Del 1 vil bestå av gjennomgang og drøfting av tilgjengelige data på kveisforekomst hos torsk, både vitenskapelig og empirisk basert på næringens egne observasjoner.
Del 2 vil bestå av opplæring og drøfting av fordeler/ulemper ved bruk av ulike visuelle kveisinspeksjonsmetoder inkludert gjennomlysing av fileter på lysbord/i LED-lys samt UV-pressmetoden.
Del 1 vil bestå av gjennomgang og drøfting av tilgjengelige data på kveisforekomst hos torsk, både vitenskapelig og empirisk basert på næringens egne observasjoner.
Del 2 vil bestå av opplæring og drøfting av fordeler/ulemper ved bruk av ulike visuelle kveisinspeksjonsmetoder inkludert gjennomlysing av fileter på lysbord/i LED-lys samt UV-pressmetoden.
Det skal produseres et faktaark som skal kunne fungere som faglig veileder i den daglige driften på anleggene for på sikt å kunne redusere den negative effekten av kveisforekomst hos torsk.