Prosjektnummer
901494
Rammevilkår og regelverk i havbruksnæringen
-
Notat: Lovkommentar til akvakulturloven
Lovkommentar til akvakulturloven. Lovdata. 2022. Av Eirik Wold Sund (Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo) og Oskar Vegheim (Norges Høyesterett).
-
Rapport: Framtidens havbruksforvaltning – Utredning fra en arbeidsgruppe ved Nordisk institutt for sjørett
Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo (UiO). Rapport nr. 549 i skriftserien Marius av Sjørettsfondet ved Nordisk institutt for sjørett. Desember 2021. Av Eirik Wold Sund og Ola Mestad m.fl.
Havbruksnæringen
og dens suksess fremheves i det politiske miljø som en sentral brikke i Norges
økonomiske liv fremover. Den er et sentralt element i regjeringens havstrategi
som ble lagt frem i mars 2017. Samtidig fremstår det regelverk som omgir
næringen som et juridisk lappeteppe. Det er vokst frem gjennom de siste 40
årene og har i betydelig utstrekning fått et ad hoc-preg, der viktige spørsmål
finner sin løsning gjennom enkeltvedtak basert på vide hjemler for
forvaltningen. Lovgivningen fremstår som en formell ramme for omfattende regulering
gjennom forskrifter. Myndighet er tillagt en rekke ulike organer både på
departements- og direktoratsnivå og på fylkeskommunalt og lokalt nivå.
Regelverket fremstår i vid forstand som fragmentert.
Den usikkerheten og uklarheten som regelverket skaper, er uheldig for næringen og skaper også problemer for myndighetssiden og for andre som direkte eller indirekte påvirkes av næringen. Det er derfor i høy grad behov for en uavhengig gjennomgang og analyse av regelverket, både for å fastslå hva som anses som gjeldende rett på området og for å komme med innspill og forslag til hvordan deler av området gjennom en overordnet systemtankegang kan reguleres på en bedre og mer hensiktsmessig måte.
Den usikkerheten og uklarheten som regelverket skaper, er uheldig for næringen og skaper også problemer for myndighetssiden og for andre som direkte eller indirekte påvirkes av næringen. Det er derfor i høy grad behov for en uavhengig gjennomgang og analyse av regelverket, både for å fastslå hva som anses som gjeldende rett på området og for å komme med innspill og forslag til hvordan deler av området gjennom en overordnet systemtankegang kan reguleres på en bedre og mer hensiktsmessig måte.
Hovedmål
• Å forske på den rettslige regulering av havbruksnæringen for både å gi noen dyptpløyende analyser, en rekke mindre studier av ulike sider ved regelverket og en sammenfattende lærebok i havbruksrett.
• Å etablere et permanent norsk forskningsmiljø på området, i nært samarbeid med næringen. Til nå har forskningen på området vært sporadisk, og det finnes ikke noe tungt forskningsmiljø til tross for næringens viktighet.
Delmål
• Å utarbeide to juridiske doktoravhandlinger (eventuelt en doktoravhandling og en postdoktoravhandling), samt en rekke studentavhandlinger i form av store masteroppgaver og en sammenfattende lærebok. Alt skal publiseres og masteroppgavene publiseres fortløpende.
• Å forske på den rettslige regulering av havbruksnæringen for både å gi noen dyptpløyende analyser, en rekke mindre studier av ulike sider ved regelverket og en sammenfattende lærebok i havbruksrett.
• Å etablere et permanent norsk forskningsmiljø på området, i nært samarbeid med næringen. Til nå har forskningen på området vært sporadisk, og det finnes ikke noe tungt forskningsmiljø til tross for næringens viktighet.
Delmål
• Å utarbeide to juridiske doktoravhandlinger (eventuelt en doktoravhandling og en postdoktoravhandling), samt en rekke studentavhandlinger i form av store masteroppgaver og en sammenfattende lærebok. Alt skal publiseres og masteroppgavene publiseres fortløpende.
For næringsutøverne såvel som for myndighetene
vil en avklaring av og opprydning i den rettslige reguleringen være av stor
betydning. Det vil effektivisere forvaltningen av næringen og kunne redusere
konfliktnivået. Videre vil en lærebok være svært nyttig for alle involverte og
kunne danne et utgangspunkt for avklaring av uenigheter og tvister.
Hovedarbeidet i prosjektet vil bli utført av
to stipendiater, eventuelt en stipendiat og en eller to personer i
post.doc.-stilling, og av en rekke vitenskapelige assistenter i Oslo, Bergen og
Tromsø. I tillegg vil erfarne forskere delta hovedsakelig ved Universitetet i
Oslo (UiO), men også ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT).
For ansettelse i stipendiatstillingene viser vi til UiOs regler for ansettelse i vitenskapelige stillinger (stipendiat og post.doc): https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/retningslinjerpostdokogstip.html
Ved utlysningen vil det bli fremhevet at dr.gradsprosjektet/post.doc.-prosjektet må falle direkte innunder havbruksrettsprosjektets satsningsområder.
Forskningen vil knytte seg til to hovedlinjer i næringen
1. Den ene gjelder oppstart og vekst og analyserer konsesjons- og tillatelsessystemet vi har i dag.
2. Den andre gjelder driften av virksomheten og analyserer nærmere de driftsreguleringer vi finner for matfiskproduksjon i sjø.
I tilknytning til dette finnes også en del tverrgående spørsmål som håndheving av regelverket og organiseringen på myndighetssiden. For visse deler av forskningen vil det være viktig å sammenligne med regulering og praksis i andre viktige havbruksland. Dette skal være næringsnær forskning og derfor blir det lagt opp til et tett samarbeid med næringsaktører og myndigheter, generelt gjennom bruk av en referansegruppe og mer spesifikt ved at de enkelte forskere skal søke å arbeide tett med representanter for næringen som særlig kjenner vedkommende forskningsområde.
Det vil bli utarbeidet en liste over mulige temaer til diskusjon med referansegruppen (brukerne), for å finne ut av hva brukerne prioriterer. Listen vil bli utvidet etter behov. Det vil være en dialog med referansegruppen rundt disse temaene for å sikre en strategisk forankring hos gruppen. Referansegruppen møtes to ganger per år. FHF kalles inn til disse møtene.
Prosjektet organiseres som et konsortium der Nordisk institutt for sjørett er prosjektansvarlig og der de andre deltakerne er Det juridiske fakultet ved UiB og Det juridiske fakultet ved UiT. Konsortiet ledes av prosjektansvarlig og med en prosjektgruppe der de to andre konsortiedeltakerne også inngår. I tillegg kommer en referansegruppe med deltakere fra næringen, myndigheter og andre relevante fagpersoner.
For ansettelse i stipendiatstillingene viser vi til UiOs regler for ansettelse i vitenskapelige stillinger (stipendiat og post.doc): https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/retningslinjerpostdokogstip.html
Ved utlysningen vil det bli fremhevet at dr.gradsprosjektet/post.doc.-prosjektet må falle direkte innunder havbruksrettsprosjektets satsningsområder.
Forskningen vil knytte seg til to hovedlinjer i næringen
1. Den ene gjelder oppstart og vekst og analyserer konsesjons- og tillatelsessystemet vi har i dag.
2. Den andre gjelder driften av virksomheten og analyserer nærmere de driftsreguleringer vi finner for matfiskproduksjon i sjø.
I tilknytning til dette finnes også en del tverrgående spørsmål som håndheving av regelverket og organiseringen på myndighetssiden. For visse deler av forskningen vil det være viktig å sammenligne med regulering og praksis i andre viktige havbruksland. Dette skal være næringsnær forskning og derfor blir det lagt opp til et tett samarbeid med næringsaktører og myndigheter, generelt gjennom bruk av en referansegruppe og mer spesifikt ved at de enkelte forskere skal søke å arbeide tett med representanter for næringen som særlig kjenner vedkommende forskningsområde.
Det vil bli utarbeidet en liste over mulige temaer til diskusjon med referansegruppen (brukerne), for å finne ut av hva brukerne prioriterer. Listen vil bli utvidet etter behov. Det vil være en dialog med referansegruppen rundt disse temaene for å sikre en strategisk forankring hos gruppen. Referansegruppen møtes to ganger per år. FHF kalles inn til disse møtene.
Prosjektet organiseres som et konsortium der Nordisk institutt for sjørett er prosjektansvarlig og der de andre deltakerne er Det juridiske fakultet ved UiB og Det juridiske fakultet ved UiT. Konsortiet ledes av prosjektansvarlig og med en prosjektgruppe der de to andre konsortiedeltakerne også inngår. I tillegg kommer en referansegruppe med deltakere fra næringen, myndigheter og andre relevante fagpersoner.
Hovedleveransene fra prosjektet vil være to
større avhandlinger, en rekke (minst ti) publiserte masteroppgaver, lærebok i
havbruksrett og flere tidsskriftsartikler. I tillegg vil prosjektet legge opp til minst
et årlig formidlingsseminar med næringen der forskningsresultater formidles
samtidig som det foregår en dialog med næringens folk. Disse vil finne sted
ulike steder i landet.
Ytterligere tas det sikte på å holde to
havbruksrettsklubber (ettermiddagsmøter) i Oslo i semesteret. Dette vil være
mindre arrangement for presentasjoner både fra prosjektets forskere og personer
fra næringen og myndighetene med tilknyttete diskusjoner. Prosjektet vil rapportere årlig til FHF og
ellers så ofte FHF ville ønske.
I tillegg til opprinnelig hovedleveranser og aktiviteter vil det leveres en utredning knyttet til organisering. Den vil leveres og publiseres i 1. halvår 2021.
Medieomtale
De studerer jussen på havet, i havet og under havet
apollon.uio.no
Karnov lanserer ny lovkommentar om fiskeoppdrett
rett24.no
Karnov Lovkommentarer
karnovgroup.no
Ekspert på oppdrettsjuss om næringas rammebetingelser: – Det ender opp med et virvar av regler som gjelder oppå hverandre
intrafish.no (passord)
Foreslår eget havbruksdirektorat og havbrukstilsyn
intrafish.no (passord)
Anbefalinger om fremtidig organisering av havbrukssektoren fra UiO
fhf.no
Saumfarer havbruksretten
norskfisk.no
Forskarar skal gje klare reglar for havbruksnæringa
uib.no
Stor satsing på havbruksrett
jus.uio.no