Prosjektnummer
901554
Utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåkning av laks i norske matfiskanlegg (LAKSVEL)
Kartleggig av velferd og utvikling av metode for registrering og vurdering av velferd hos laks
• Prosjektet har utviklet den første versjonen av en standardisert metode for registrering og vurdering av velferd hos laks i norske matfiskanlegg.
• Metoden vil gjøre det mulig å tallfeste og sammenligne velferdsstatus over tid og rom, finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemer og gjøre strategiske og praktiske forbedringer.
• Metoden vil gjøre det mulig å tallfeste og sammenligne velferdsstatus over tid og rom, finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemer og gjøre strategiske og praktiske forbedringer.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
LAKSVEL-prosjektet har utviklet den første versjonen av en standardisert metode for registrering og vurdering av velferd hos laks i norske matfiskanlegg. En felles standardisert metode gjør det betydelig enklere å tallfeste og sammenligne velferdsstatus over tid og rom, finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemer og gjøre strategiske og praktiske forbedringer. En standardisert prosedyre vil gi mulighet for å fange opp problemer på et tidlig stadium, som så kan undersøkes nærmere av fiskehelsepersonell.
En viktig målsetning har vært at protokollen må være tydelig og prosedyren enkelt gjennomførbar. Med utgangspunkt i etablerte metoder som SWIM og fiskehelsetjenestene sine erfaringer, og med FISHWELL-håndboken som bakgrunn, ble det utviklet en protokoll med skåringsskjema for individbaserte velferdsindikatorer, som skåres fra 0 (ingen avvik) til 3 (alvorlig avvik). Denne ble testet ut parallelt gjennom flere besøk på fire kommersielle matfiskanlegg fra Hordaland til Troms. Etter hvert besøk ble protokollen evaluert og raffinert for å gjøre den så robust og operasjonell som mulig.
En stor utfordring har vært å definere entydige skåringsnivåer for individbaserte indikatorer. Bruk av varierte bildeeksempler for hver skår gjør det lettere å forstå de ulike skåringsnivåene. Den endelige protokollen inneholder beskrivelser av hvordan miljøbaserte og gruppebasert velferdsindikatorer skal måles og tolkes, hvordan fisk skal fanges inn for undersøkelser, og skåringsskjema med bildeguide for 14 individbaserte velferdsindikatorer. LAKSVEL-protokollen er tenkt som en rutinemessig overvåking av velferdssituasjonen i merden som skal kunne gjennomføres av en driftsoperatør, f.eks. i sammenheng med lusetelling.
LAKSVEL-prosjektet har utviklet den første versjonen av en standardisert metode for registrering og vurdering av velferd hos laks i norske matfiskanlegg. En felles standardisert metode gjør det betydelig enklere å tallfeste og sammenligne velferdsstatus over tid og rom, finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemer og gjøre strategiske og praktiske forbedringer. En standardisert prosedyre vil gi mulighet for å fange opp problemer på et tidlig stadium, som så kan undersøkes nærmere av fiskehelsepersonell.
En viktig målsetning har vært at protokollen må være tydelig og prosedyren enkelt gjennomførbar. Med utgangspunkt i etablerte metoder som SWIM og fiskehelsetjenestene sine erfaringer, og med FISHWELL-håndboken som bakgrunn, ble det utviklet en protokoll med skåringsskjema for individbaserte velferdsindikatorer, som skåres fra 0 (ingen avvik) til 3 (alvorlig avvik). Denne ble testet ut parallelt gjennom flere besøk på fire kommersielle matfiskanlegg fra Hordaland til Troms. Etter hvert besøk ble protokollen evaluert og raffinert for å gjøre den så robust og operasjonell som mulig.
En stor utfordring har vært å definere entydige skåringsnivåer for individbaserte indikatorer. Bruk av varierte bildeeksempler for hver skår gjør det lettere å forstå de ulike skåringsnivåene. Den endelige protokollen inneholder beskrivelser av hvordan miljøbaserte og gruppebasert velferdsindikatorer skal måles og tolkes, hvordan fisk skal fanges inn for undersøkelser, og skåringsskjema med bildeguide for 14 individbaserte velferdsindikatorer. LAKSVEL-protokollen er tenkt som en rutinemessig overvåking av velferdssituasjonen i merden som skal kunne gjennomføres av en driftsoperatør, f.eks. i sammenheng med lusetelling.
Results achieved
Summary of results from the project’s final report
The LAKSEL project has developed the first version of a standardised method for registering and assessing the welfare of cage-held Atlantic salmon during the on-growing phase in Norway. A common standardised method makes it considerably easier to quantify and compare the welfare status of the fish over time, find the drivers and relationships behind welfare problems and make strategic and practical improvements. A standardised method can also help the farmer detect problems at an early stage, which can then be investigated further by e.g. fish health personnel.
An important objective behind the protocol is that it must be clear, concise and user-friendly. It builds upon an established foundation, including the approaches used in the SWIM model, experiences from fish health services, and the FISHWELL handbook. The protocol scores individual-based welfare indicators from 0 (no deviation) to 3 (severe deviation) and it was tested in parallel over several visits on four commercial farms from Hordaland to Troms. After each visit, the protocol was evaluated and refined to make it as robust and operational as possible.
A major challenge has been to define unambiguous scoring levels for individual-based indicators. The use of a wide selection of example images for each score makes it easier to understand and classify the different scoring levels. The final protocol also contains descriptions of how environment-based and group-based welfare indicators are to be measured and interpreted, how fish are to be captured for examination, and also includes a scoring form with a picture guide for 14 individual-based welfare indicators. The LAKSVEL protocol is intended to be used by farm staff in their daily husbandry e.g., in connection with manual lice counting, for routine monitoring of the welfare situation in the cage.
An important objective behind the protocol is that it must be clear, concise and user-friendly. It builds upon an established foundation, including the approaches used in the SWIM model, experiences from fish health services, and the FISHWELL handbook. The protocol scores individual-based welfare indicators from 0 (no deviation) to 3 (severe deviation) and it was tested in parallel over several visits on four commercial farms from Hordaland to Troms. After each visit, the protocol was evaluated and refined to make it as robust and operational as possible.
A major challenge has been to define unambiguous scoring levels for individual-based indicators. The use of a wide selection of example images for each score makes it easier to understand and classify the different scoring levels. The final protocol also contains descriptions of how environment-based and group-based welfare indicators are to be measured and interpreted, how fish are to be captured for examination, and also includes a scoring form with a picture guide for 14 individual-based welfare indicators. The LAKSVEL protocol is intended to be used by farm staff in their daily husbandry e.g., in connection with manual lice counting, for routine monitoring of the welfare situation in the cage.
Protokollen utviklet i prosjektet vil være et meget nyttig verktøy for å standardisere velferdsovervåkingen av oppdrettslaks på en praktisk gjennomførbar og rutinemessig måte, for eksempel i forbindelse med lusetelling. Når verktøyet tas i bruk av tilstrekkelig mange vil man også kunne registrere og dele data som utgangspunkt for enda bedre overvåking og mulige tiltak og bedre beslutninger i fremtiden.
-
Sluttrapport: LAKSVEL – Utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåkning av laks i norske matfiskanlegg
Havforskningsinstituttet (HI). 27. juni 2022. Av Jonatan Nilsson (HI), Kristoffer V. Nielsen (Veterinærinstituttet), Kristine Gismervik (Veterinærinstituttet), Martin H. Iversen (Nord universitet), Jelena Kolarevic (Nofima), Chris Noble (Nofima), Lars H. Stien (HI) og Tore S. Kristiansen (HI).
-
Veileder: LAKSVEL – Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport 2022-14. 30. mai 2022. Av Jonatan Nilsson (HI), Kristine Gismervik (Veterinærinstituttet), Kristoffer Vale Nielsen (Veterinærinstituttet), Martin Haugsmo Iversen (Nord universitet), Chris Noble (Nofima), Jelena Kolarevic (Nofima), Hilde Frotjold (STIM), Kathrine Nilsen (STIM), Eirik Wilkinson (Labora), Barbo Klakegg (Åkerblå), Hege Sørvåg Hauge (Åkerblå), Per Anton Sæther (Åkerblå), Tore Kristiansen (HI) og Lars Helge Stien (HI).
De siste årene har det vært en betydelig forbedring i overlevelsen de første månedene etter utsett av laks i sjø, men samtidig en økning i dødelighet av større og eldre fisk, hovedsakelig relatert til termisk og mekanisk lusebehandling. Det er rimelig å anta at fisken opplever kortere eller lengre perioder med nedsatt velferd før de dør.
Det er i dag ikke krav om rapportering av velferdstilstanden og de faktorer som påvirker velferden i oppdrettsanleggene. Det finnes heller ingen standardisert metode for registrering og vurdering av fiskevelferd, og følgelig ingen enhetlig måte å registrere velferdsindikatorer på. Dette gjør at man i begrenset grad kan tallfeste og finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemene, samt gjøre strategiske og praktiske forbedringer.
For en fremtidig ønsket kontroll på fiskevelferden i norske oppdrettsanlegg er det viktig å utvikle en standardisert og gjennomførbar protokoll med indikatorer som gir en valid, representativ, repeterbar og objektiv beskrivelse av velferden til populasjoner av laks i anleggene. Teoretisk fundament for evaluering av velferd er utviklet i prosjektet “Kunnskapssammenstilling om fiskevelferd for laks og regnbueørret i oppdrett (FISHWELL)” (FHF-901157), men dette må operasjonaliseres og implementeres som en standard rutine på anleggene.
Det er i dag ikke krav om rapportering av velferdstilstanden og de faktorer som påvirker velferden i oppdrettsanleggene. Det finnes heller ingen standardisert metode for registrering og vurdering av fiskevelferd, og følgelig ingen enhetlig måte å registrere velferdsindikatorer på. Dette gjør at man i begrenset grad kan tallfeste og finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemene, samt gjøre strategiske og praktiske forbedringer.
For en fremtidig ønsket kontroll på fiskevelferden i norske oppdrettsanlegg er det viktig å utvikle en standardisert og gjennomførbar protokoll med indikatorer som gir en valid, representativ, repeterbar og objektiv beskrivelse av velferden til populasjoner av laks i anleggene. Teoretisk fundament for evaluering av velferd er utviklet i prosjektet “Kunnskapssammenstilling om fiskevelferd for laks og regnbueørret i oppdrett (FISHWELL)” (FHF-901157), men dette må operasjonaliseres og implementeres som en standard rutine på anleggene.
• Å gjennomføre en systematisk kartlegging av velferd til oppdrettslaks gjennom bruk og kritisk evaluering av relevante operative fiskevelferdsindikatorer og skårings- og vektingskriterier gjennom overvåking av laks fra utsett i merd til slakt.
• Å utarbeide en anbefalt og verifisert protokoll og enhetlig praksis for rutinemessig velferdsevaluering av oppdrettslaks i norske matfiskanlegg.
• Å utarbeide en anbefalt og verifisert protokoll og enhetlig praksis for rutinemessig velferdsevaluering av oppdrettslaks i norske matfiskanlegg.
Resultater fra prosjektet vil innebære utarbeidelse av forslag til protokoll for standardisert overvåking av velferd i norske lakseoppdrettsanlegg. Dette vil være et viktig og nødvendig skritt for å skaffe et pålitelig datagrunnlag for å forstå sammenhengen mellom oppdrettsmiljø, håndtering, produksjonsmetoder og -strategi på den ene siden og fiskens helse og velferd på den andre siden.
Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: De deltagende prosjektteamene (Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms) samles i et to dagers arbeidsmøte for å etablere en protokoll for velferdsovervåking. Det vil bli utarbeidet metodebeskrivelser, skåringskjema og nettbasert database for registrering av data som vil bli testet i praksis i AP2.
AP2: De fire prosjektteamene vil følge ett oppdrettsanlegg hver med høstutsatt smolt fra 2019 og frem til slakt. Data for velferdsevaluering vil bli samlet inn ved seks besøk på hvert anlegg, og i tillegg ved slakt. Etter hvert besøk vil det holdes evalueringsmøter med alle prosjektteamene og protokoll for datainnsamling vil eventuelt justeres basert på erfaringer.
AP3: Sluttevaluering og utarbeidelse av endelig protokoll og veileder.
AP1: De deltagende prosjektteamene (Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms) samles i et to dagers arbeidsmøte for å etablere en protokoll for velferdsovervåking. Det vil bli utarbeidet metodebeskrivelser, skåringskjema og nettbasert database for registrering av data som vil bli testet i praksis i AP2.
AP2: De fire prosjektteamene vil følge ett oppdrettsanlegg hver med høstutsatt smolt fra 2019 og frem til slakt. Data for velferdsevaluering vil bli samlet inn ved seks besøk på hvert anlegg, og i tillegg ved slakt. Etter hvert besøk vil det holdes evalueringsmøter med alle prosjektteamene og protokoll for datainnsamling vil eventuelt justeres basert på erfaringer.
AP3: Sluttevaluering og utarbeidelse av endelig protokoll og veileder.
Følgende formidling er planlagt:
• artikler i Norsk Fiskeoppdrett underveis i prosjektet (2020, 2021)
• egen nettside og prosjektblogg
• arrangering av seminar for presentasjon av endelig protokoll (2021)
• publisering av artikler i internasjonalt tidsskrift om resultatet av prosjektet og protokoll for velferdsovervåking (2021)
• faglig sluttrapport publisert på FHFs nettsider.
• artikler i Norsk Fiskeoppdrett underveis i prosjektet (2020, 2021)
• egen nettside og prosjektblogg
• arrangering av seminar for presentasjon av endelig protokoll (2021)
• publisering av artikler i internasjonalt tidsskrift om resultatet av prosjektet og protokoll for velferdsovervåking (2021)
• faglig sluttrapport publisert på FHFs nettsider.
-
Sluttrapport: LAKSVEL – Utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåkning av laks i norske matfiskanlegg
Havforskningsinstituttet (HI). 27. juni 2022. Av Jonatan Nilsson (HI), Kristoffer V. Nielsen (Veterinærinstituttet), Kristine Gismervik (Veterinærinstituttet), Martin H. Iversen (Nord universitet), Jelena Kolarevic (Nofima), Chris Noble (Nofima), Lars H. Stien (HI) og Tore S. Kristiansen (HI).
Medieomtale
Viktig verktøy for målrettet arbeid med fiskevelferd
kyst.no
LAKSVEL: Har utviklet metode for velferdsovervåkning av laks i matfiskanlegg
kyst.no
Har laget veileder for velferdsovervåking for laks
hi.no
Utvikling av standardisert velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg
Norsk Fiskeoppdrett
Ho ønskjer seg betre data frå oppdrettsnæringa
fiskeribladet.no (passord)