Til innholdet

Prosjektnummer

901612

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901612
Status: Avsluttet
Startdato: 15.02.2020
Sluttdato: 31.12.2021

Effektiv og miljøvennlig kongekrabbeteine: Minske fangst av undermåls krabbe ved utsortering på fiskedypet

​Utviklet ny kunnskap som vil bidra til bærekraft og lønnsomhet gjennom bedret seleksjon i teinefisket etter krabbe
​• Teine type 1: Forsøkene i tank viser at seildukspanel rundt inngangene (kalvene) virker størrelses-selektivt.
• Feltforsøkene viser at glatt seildukspanel rundt inngangene (kalvene) fører til nedgang i fangst av små krabber, uten større tap av kommersiell krabbe.
• Teine type 2: Forsøkene i tank viste at fluktåpninger i bunnen ned mot et nedre bunnløst kammer med agn fungerer for utsortering av undermålskrabbe.
• Feltforsøkene viste at 1 av 4 undermåls hanner og 1 av 3 undermåls hunner gikk ned i nedre kammer i tokammer teinen – og at svært få hanner over minstemål tok seg ned (< 0.013 %).  
​Dette prosjektet har vist at seildukspanel i teinens innganger kan være en vei å gå for å få ned andelen av undermålskrabbe i fangstene uten at det påvirker fangst av kommersiell krabbe i særlig stor grad. Det vil være nyttig å teste effekten av glatt panel også på veggen mellom de to kalvene da dette trolig vil gjøre det vanskeligere for de minste krabbene å ta seg inn. Videre er ytterligere fiskeforsøk i kommersielt fiske nødvendig før man kan komme med sikker konklusjon på om seilduksteinene er et bedre alternativ enn dagens teiner med fluktåpninger.

Seildukspanel vil også kunne kombineres med fluktåpninger, men det er usikkert om bruk av fluktåpninger vil medføre en viss inngang av småkrabber gjennom fluktåpningene. Dette forholdet bør undersøkes nærmere. Det samme gjelder sammenhengen mellom ståtid og andelen undermåls som rømmer gjennom fluktåpningene.
​Prosjektresultatene viser at det kan være mulig å redusere innslag av undermålskrabbe og få til seleksjon på bunn. Dette vil bidra til å redusere skader på krabbe som blir satt ut igjen, for så å bli fanget på ny. Samtidig vil det redusere merarbeid med sortering ombord, forbedre økonomien i fiskeriet og bidra til en bedre forvaltning av ressursen.
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) representerer en viktig næring for mindre kystfartøy og sjømatindustrien i nord, spesielt i Finnmark der det meste av det regulerte fisket skjer. Kvoten for 2019 er 1400 tonn hannkrabbe og 100 tonn hunkrabbe (Nilsen m.fl. 2019). Til tross for at dette kvantumsmessig ikke er et stort fiskeri, er kongekrabben så godt betalt og lett tilgjengelig langs kysten, at den har stor økonomisk betydning for flere kystsamfunn.

I dag brukes det utelukkende sammenleggbare énkammer-teiner (Bugøynesteina) for fangst av kongekrabbe. Teinene har en enkel konstruksjon og kan lett opereres på mindre fartøy. Samtidig har de god fangsteffektivitet sammenlignet med andre relevante teinetyper og er derfor populære blant kystfiskere. Selv om det er påbudt med fluktåpninger i teinene, rapporterer fiskerne om betydelig andel krabbe under kommersiell størrelse i fangstene.

Krabber som utsorteres om bord og gjennutsettes, er utsatt for skade, særlig avriving av bein eller klør. De siste årene har det vært ca. 20 % skadet krabbe i fangstene i regulert område (A. M. Hjelset, Havforskningsinstituttet, pers. medd.). I Varangerområdet har andelen skadet krabbe økt fra under 10 % på 2000-tallet til å utgjøre over 30 % av fangsten i 2016 og 2019 (Siikavuopio m.fl. 2019, Erling Haugan, Rantind AS, pers medd.). Skadet krabbe er ikke prima salgsvare og regenerering av tapte lemmer tar minst 7 år (Morado m.fl. 2000). Skadd krabbe har også lavere vekst, lavere kjøttinnhold og høyere naturlig dødelighet (Stevens, 2014). Videre er det vist for andre krabbearter at tap av klør eller bein kan redusere reproduksjons-suksessen for hannkrabber (Abello m.fl. 1994; Sainte-Marie m.fl. 1999). Selve gjenutsettelsen kan også være en ikke ubetydelig kilde til dødelighet. Forsøk gjennomført i Alaska viser at så mye som 20 % av krabbene kan dø som følge av gjenutsettelse (Stevens, 2014). Avriving av lemmer er også uønsket fra et dyrevelferds­perspektiv. Utsortering ombord er dessuten en arbeids- og tidkrevende prosess.

Det er derfor ønskelig med teiner som i størst mulig grad fisker selektivt for store krabber, enten ved at store krabber har høyere inngangssannsynlighet eller ved at småkrabber utsorteres på fiskedypet. En måte å hindre inngang av småkrabber er å montere inn et parti i kalven som er vanskelig å forsere for dem. I canadiske forsøk med koniske snøkrabbeteiner med inngang fra toppen, ble det montert en ring av hardplast øverst på kjegleflaten (Hebert m.fl. 2001). Jo bredere ringen var, dess større måtte krabbene være for å kunne klatre forbi den. Resultatene viste at inngangen av undermålskrabbe var betydelig redusert ved bruk av denne ringen og dette konseptet er derfor interessant å teste også på kongekrabbe.

Dersom småkrabber allikevel kommer inn i teina, er det ønskelig å sortere disse ut på fiskedypet. Tidligere forsøk har vist at fluktåpninger i kongekrabbeteiner kan være effektive for utsorting av småkrabber. Med en ståtid på 24 timer observerte Salthaug og Furevik (2004) 70 % reduksjon i fangst av småkrabber ved bruk av fluktåpninger sammenlignet med teiner uten. I disse forsøkene ble det montert fluktåpninger langs hele den ene siden (7–9 sirkulære åpninger med diameter 160–190 mm). I utsetting av teiner uten agn som var fylt med småkrabber, rømte over 95 % av krabbene etter en ståtid på ca. 2 døgn (Jørgensen m.fl. 2017). I kommersielt fiske (der kravet er minimum fire åpninger med en diameter på minimum 150 mm) er det imidlertid rapportert om mye undermålskrabbe i fangstene. Nyere forsøk som Nofima har utført i samarbeid med krabbefiskere i Varangerfjorden viste at kun 15 % av fangsten bestod av krabber av kommersiell størrelse (Erling Haugan, Rantind AS, pers. medd.). Årsaken til den lave sorteringseffektiviteten antas å være manglende motivasjon hos krabbene til å rømme så lenge det er agn igjen i teina. Det er også mulig antall fluktåpninger er en begrensende faktor. I teiner med både små og store krabber ble det observert at store og antatt dominante krabber blokkerte fluktåpninger i lang tid mens de forsøkte å komme gjennom åpningen (Jørgensen m.fl. 2017). Dette kan føre til redusert rømmingssannsynlighet for små krabber.

Et annen konsept man ønsker å teste i prosjektet er et teinedesign med separate fangstkammer for store og små krabber. Agnet vil plasseres i et indre kammer der kun små krabbe kommer inn. Dette kammeret vil være uten bunn slik at småkrabben faller ut når teina hales.

I dette prosjektet vil man utvikle et nytt teinekonsept med høyere fangsteffektivitet og bedre sorteringsevne enn en-kammer teina som fiskerne bruker i dag. Ved å modifisere inngangspartiet i teinene vil vi redusere fangsten av småkrabber, samt gjøre teinene mer fangsteffektiv for store krabber. I tillegg vil vi benytte en tokammerløsning og modifiserte fluktåpninger for å oppnå bedre utsortering av småkrabber på fiskedypet. Adferdsobservasjoner for å forstå fangstprosessen vil være en viktig del av prosjektet. Det endelige målet er å gjøre norsk kongekrabbefiske til et mere effektivt, lønnsomt og bærekraftig fiskeri.

Prosjektet vil være spesielt rettet mot å redusere fangst av ikke-kommersielle størrelsesgrupper av kongekrabbe. Målet er å begrense ombordsortering med påfølgende avriving av bein eller klør. Prosjektet er i samsvar med FHFs handlingsplan og også i samsvar med HIs hovedstrategi om å være en ledende kunnskapsleverandør for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i de marine økosystemene, både nasjonalt og internasjonalt, og for hele kjeden fra hav til mat.
Hovedmål
Å utvikle størrelsesselektive teiner med effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet.  

Delmål
• Å bestemme optimal bredde av seildukspanel i kalve for å hindre småkrabber i å ta seg inn i teina.
• Å finne en funksjonell tokammerløsning for effektiv utsortering av småkrabber på fiskedypet.
​I prosjektet skal det utvikles ei teine som vil gi fiskerne et mer effektivt redskap for stor krabbe. Samtidig vil fangst av undermålskrabbe bli vesentlig redusert. Dette vil i vesentlig grad redusere sorteringsarbeidet om bord. Den modifiserte redskapen vil gi bedre dyrevelferd i form av mindre skade og lavere utsorteringsdødelighet. Dette vil redusere andelen skadet krabbe i populasjonen, noe som forventes å gi høyere langtidsutbytte. Samlet vil dette bidra til et mer bærekraftig fiskeri og gi et markedsmessig fortrinn.
Tematisk har prosjektet to hovedproblemstillinger:

1. Seildukspanel i kalven for å hindre inngang av undermålskrabbe
Øverste del av notlinet i kalven vil bli erstattet av et seildukspanel. Det glatte panel forventes å hindre/vanskeliggjøre inngang for små krabber ved at beina ikke får feste på seilduken. Småkrabbene klarer derfor ikke å forsere seildukspartiet og kommer ikke inn i teina. Initiell bredde på panelet vil bli basert på morfometriske målinger av beinlengde til krabbe som funksjon av krabbestørrelse.

2. Separate fangstkammer for små og stor krabbe
Selv om rømming er fysisk mulig, kan krabber ha liten motivasjon for å rømme så lenge det fortsatt er agn igjen i teina. Man vil derfor teste et teinedesign med separate fangstkammer for store og små krabber:
i) Teina deles horisontalt med et stormasket panel (subsidiært et småmasket panel med spalter/åpninger). Store krabber holdes tilbake i øvre kammer, mens småkrabber kan passere ned i nedre kammer.

ii) For å motivere småkrabber til å søke ned i nedre kammer, plasseres agnet i taket av nedre kammer. For å hindre stor krabbe tilgang til agnet gjennom “gulvet” i øvre kammer, monteres det et småmasket panel i gulvet over agnet i panelet som skiller som har en liten åpning slik at kun små krabbe kommer inn. Det vil bli behov for å teste ut ulike typer panel og fluktåpninger mellom øvre og nedre kammer. Målet er et panel som slipper igjennom undermåls krabbe og holder tilbake krabbe av kommersiell størrelse.

iii) Nedre kammer vil ikke ha bunn. Når teina løftes vil krabbene som er i nedre kammer slippes fri. For å hindre at det sitter krabber fast i maskene i sideflatene av kammeret, vil disse bli laget av småmasket notlin.

Prosjektfaser
Tankforsøk
Konseptene over vil først bli testet ut under kontrollerte betingelser i tankforsøk. Disse vil bli gjennomført på havbruksstasjonen til Nofima i Tromsø under ledelse av Sten Siikavuopio. Havbruksstasjonen er, som eneste av sitt slag i Norge, godkjent for hold og forsøk på kongekrabbe. Til forsøkene vil det være tilgjengelig naiv kongekrabbe av ulike størrelse, både over og under minstemål. Forsøkene vil fortrinnsvis bli gjennomført i februar 2020 og pågå over ca. 1 måned.

I tankforsøkene skal det gjøres observasjoner av adferd motivert av agn. Slike forsøk gir raskt data og åpenbare modifikasjoner kan testes gjennom prøving og feiling. Avhengig av problemstilling vil krabbene bli plassert i teiner med agn på utsiden for å motivere rømming, eller som i fiskeri med agn i teine for å motivere inngang.

De mest lovende konseptene vil senere bli testet på havet i større skala.

Feltuttesting under kommersielle betingelser
Basert på resultatene fra tankforsøkene, vil det i løpet av høsten bli gjennomført komparative fiskeforsøk av konseptene. Forsøkene er planlagt gjennomført i Varanger med M/S Rantind. Ved behov (dvs. dersom fartøy ikke har gjenværende kvote) vil det bli søkt om tillatelse til fiske med gjenutsetting av hele fangsten
 ​
Prosjektorganisering
Gjennomføring av forsøkene vil foregå gjennom ett tett samarbeid mellom Nofima, HI og Rantind AS. Nofima har etablert gode rutiner for håndtering av kongekrabbe og gjennomføring av redskapsforsøk i tank. Forsøktankene er utstyrt med videoovervåkning for upåvirket adferdsobservasjon. Nofima har videre høy kompetanse på registrering, analyse og publisering av adferdsstudier. HI har høy kompetanse på fangstrelevant adferd og redskapsmodifikasjoner, analyse og publisering. Rantind AS har deltatt i flere krabbeforsøk i regi av Nofima​.
​Resultatene fra prosjektet vil bli sammenfattet i et faktaark som blir tilgjengelig fra FHF og HI sine nettsider, samt sendt til de relevante regionale fiskarlagskontorer. Ved interesse vil prosjektet også presentere resultater på fiskarlagsmøter o.l. En populærvitenskapelig framstilling vil også bli sendt til næringstidsskrift. En fullstendig sluttrapport vil bli tilgjengelig via FHFs nettsider. Det vil også bli utarbeidet en vitenskapelig artikkel for innsending til et tidsskrift med fagfellevurdering.
keyboard_arrow_up