Prosjektnummer
901613
Nytt konsept for krok og forsyn til linefiske
Det norske kystlinefisket regnes som et miljøvennlig fiskeri fordi det i liten grad påvirker bunnhabitatene, gir relativt liten bifangst av ikke-kommersielle arter og har et lavt energiforbruk. I tillegg leverer lineflåten fisk av topp kvalitet som gir grunnlag for økt verdiskapning. Line er også et betydningsfullt redskap fordi det kan anvendes på de fleste typer fiskefelt (bunntyper), og flere arter fanges nesten utelukkende med line (brosme, lange, steinbit, kveite, tannfisk).
Fangstprinsippet for line er basert på fiskens beiteatferd, og agnet er derfor en nøkkelfaktor i fisket med denne redskapstypen. Den kanskje største utfordringen for linefisket ligger i agnforbruket med høy pris og anvendelse av en ressurs som kunne vært brukt til konsum. Mens det har vært og pågår aktiviteter for å løse agnutfordringene, har det i løpet av de siste tiårene vært gjort lite for å videreutvikle selve kroken og forsynet.
Krokene som i dag brukes i autolinefisket er små variasjoner over EZ-kroken som ble utviklet på midten av 1980-tallet. Denne kroken ble raskt tatt opp i fiskeriene da den i tillegg til å krøke fisken lettere også holdt bedre på fisken etter krøking. En annen nyvinning fra 1990 tallet var overgang til svivelline. Ved at forsynet er festet til lineryggen med en svivel reduseres opptvinning av forsynet som tidligere resulterte i tap av fisk under haling. Siden EZ-kroken og svivelline ble vanlig i fiskeriene har det vært gjort lite for å gjøre lineredskapen mer effektiv.
Fra 1990 og frem til i dag har det imidlertid vært en rivende utvikling innen automatisering, spesielt for de mindre kystlinebåtene. Med dagens magasinbaserte autoliner, egnemaskiner og splittere settes og hales det opptil 20 000 krok i døgnet på disse fartøyene. Dette har ført til økt agnforbruk, og det er viktigere enn noen gang at hver krok og agn fisker optimalt.
Problemstilling/utfordring
Det er flere utfordringer med dagens krok og forsyn. Krokene er i all hovedsak laget av stål som korroderer i kontakt med saltvann eller på grunn av krypstrøm. Selv om krokene er belagt med ulike legeringer (for eksempel tinn, nikkel, kadmium) så er det et stort problem at krokene likevel ruster fordi legeringsprosessen er svært ømfintlig for varierende stålkvalitet. Spesielt går dette utover spissen på kroken som tæres raskere på grunn av gjentatte penetreringer gjennom agn og fisk samt slag i dragerluke, under avangling og i splitter. Det er viktig at kroken har en skarp og tynn spiss for god penetrering og effektiv krøking.
Videre er det et like stort forbruk av forsyn som av krok. Årsaken til det er at krok og forsyn blir levert ferdig knytt som en enhet. Om kun kroken er ødelagt så blir også forsynet skiftet og omvendt. Forsynet som er av polyester svekkes også over tid og en del forsyn slites av under haling.
Tap av krok og forsyn medfører både et økonomisk tap for fiskerne og en miljømessig belastning. Fiber av polyester eroderer og er dermed en kilde til mikroplast-forurensing, samt at det totale forbruket av plast og andre krokmaterialer øker. Fiskevelferdsmessig er det også uheldig gjennom at fisk (omfanget er ukjent) trolig svømmer rundt med krok og forsyn i munnen. Opplysninger fra fisker som drifter med 60 000 krok i døgnet så skiftes det ca. 1000 krok per døgn tilsvarende 5 % av bruket.
En annen utfordring er at det har blitt gjort lite for å automatisere prosessen med å knytte forsyn til krok. Dette er manuelt arbeid som utføres i lavkostland. Produksjonen er derfor for lengst flyttet ut av Norge med tap av arbeidsplasser og ekstra miljøbelastning gjennom lang frakt.
Dette prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2020 (Hvitfisk/Fiskeri- og fartøyteknologi) ved at det vil bidra til å utvikle teknologi som reduserer miljøpåvirkninger samt utviklingen av et effektivt og lønnsomt fiskeri som er ressursvennlig. Prosjektet er også forankret i Havforskningsinstituttet (HI) sin strategiplan der bærekraftig høsting fra havet er en av fire kjerneområder.
Fangstprinsippet for line er basert på fiskens beiteatferd, og agnet er derfor en nøkkelfaktor i fisket med denne redskapstypen. Den kanskje største utfordringen for linefisket ligger i agnforbruket med høy pris og anvendelse av en ressurs som kunne vært brukt til konsum. Mens det har vært og pågår aktiviteter for å løse agnutfordringene, har det i løpet av de siste tiårene vært gjort lite for å videreutvikle selve kroken og forsynet.
Krokene som i dag brukes i autolinefisket er små variasjoner over EZ-kroken som ble utviklet på midten av 1980-tallet. Denne kroken ble raskt tatt opp i fiskeriene da den i tillegg til å krøke fisken lettere også holdt bedre på fisken etter krøking. En annen nyvinning fra 1990 tallet var overgang til svivelline. Ved at forsynet er festet til lineryggen med en svivel reduseres opptvinning av forsynet som tidligere resulterte i tap av fisk under haling. Siden EZ-kroken og svivelline ble vanlig i fiskeriene har det vært gjort lite for å gjøre lineredskapen mer effektiv.
Fra 1990 og frem til i dag har det imidlertid vært en rivende utvikling innen automatisering, spesielt for de mindre kystlinebåtene. Med dagens magasinbaserte autoliner, egnemaskiner og splittere settes og hales det opptil 20 000 krok i døgnet på disse fartøyene. Dette har ført til økt agnforbruk, og det er viktigere enn noen gang at hver krok og agn fisker optimalt.
Problemstilling/utfordring
Det er flere utfordringer med dagens krok og forsyn. Krokene er i all hovedsak laget av stål som korroderer i kontakt med saltvann eller på grunn av krypstrøm. Selv om krokene er belagt med ulike legeringer (for eksempel tinn, nikkel, kadmium) så er det et stort problem at krokene likevel ruster fordi legeringsprosessen er svært ømfintlig for varierende stålkvalitet. Spesielt går dette utover spissen på kroken som tæres raskere på grunn av gjentatte penetreringer gjennom agn og fisk samt slag i dragerluke, under avangling og i splitter. Det er viktig at kroken har en skarp og tynn spiss for god penetrering og effektiv krøking.
Videre er det et like stort forbruk av forsyn som av krok. Årsaken til det er at krok og forsyn blir levert ferdig knytt som en enhet. Om kun kroken er ødelagt så blir også forsynet skiftet og omvendt. Forsynet som er av polyester svekkes også over tid og en del forsyn slites av under haling.
Tap av krok og forsyn medfører både et økonomisk tap for fiskerne og en miljømessig belastning. Fiber av polyester eroderer og er dermed en kilde til mikroplast-forurensing, samt at det totale forbruket av plast og andre krokmaterialer øker. Fiskevelferdsmessig er det også uheldig gjennom at fisk (omfanget er ukjent) trolig svømmer rundt med krok og forsyn i munnen. Opplysninger fra fisker som drifter med 60 000 krok i døgnet så skiftes det ca. 1000 krok per døgn tilsvarende 5 % av bruket.
En annen utfordring er at det har blitt gjort lite for å automatisere prosessen med å knytte forsyn til krok. Dette er manuelt arbeid som utføres i lavkostland. Produksjonen er derfor for lengst flyttet ut av Norge med tap av arbeidsplasser og ekstra miljøbelastning gjennom lang frakt.
Dette prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2020 (Hvitfisk/Fiskeri- og fartøyteknologi) ved at det vil bidra til å utvikle teknologi som reduserer miljøpåvirkninger samt utviklingen av et effektivt og lønnsomt fiskeri som er ressursvennlig. Prosjektet er også forankret i Havforskningsinstituttet (HI) sin strategiplan der bærekraftig høsting fra havet er en av fire kjerneområder.
Hovedmål
Å utvikle et nytt konsept for krok og forsyn med nye materialtyper og forbedra egenskaper.Delmål
• Å utvikle en krok som ikke korroderer og som er mer effektiv og har lengre levetid enn dagens krok.
• Å utvikle et forsyn som ikke avgir mikroplast, kan tilpasses ulike driftsformer og har lengre levetid enn dagens forsyn.
Følgende nytteverdi forventes:
• Første steg til effektivisering gjennom utvikling av konsepter som muliggjør automatisering av bøting/utskifting av krok og forsyn.
• Økt lønnsomhet fordi man skifter mindre del av bruket (kun krok), samt at frekvens på utskifting blir mindre på grunn av ikke korroderende krok.
• Miljøvennlig (forsyn som ikke skaper mikroplast under normal bruk + mindre bruk av ressurser på grunn av lengre levetid).
• Høyere fangsteffektivitet gjennom mindre tap av fisk.
• Ressursvennlig, mindre uønsket dødelighet fra mistet fisk og bedre fiskevelferd gjennom færre fisk som svømmer rundt med krokskader.
• Bedre fiskerhverdag gjennom forbedrede arbeidsoppgaver, herunder enklere operasjon.
• Ikke fiskeravhengig, høyere kvalitet på utskifting.
• Maskinell industriell produksjon i Norge.
• Produksjonsmetoden vil åpne muligheten for tilpasninger og valg av ekstra funksjoner som brukeren mener kan øke effektiviteten.
• Mer eksakt styring av materialegenskaper vil gjøre det mulig å detektere kroker som er deformert (oftest “strekt ut”) og dermed ikke lenger egnet for fiske. Målt effektivitet om bord vil som en følge av dette være mer representativt.
Prosjektet er et forsknings- og utviklingssamarbeid mellom Mørenot Fishery AS (MF) og HI. Det er del av en større satsning hos MF på line og inngår i HI sin langsiktige målsetting om utvikling av effektive, miljøvennlige og ressursvennlige fiskeredskaper. MF har en egen detaljert fremdriftsplan (ikke vist) for dette utviklingsarbeidet. Denne planen inneholder en rekke ulike utviklingssteg, evalueringer og beslutningspunkt som krever testing under relevante forhold i fiske. HI vil gjennomføre tre sammenlignende tester av fangsteffektivitet under reelle forhold om bord på fiskefartøy. Fiskeforsøkene vil også ha en adferdsdel for dokumentasjon av fangstrelevant adferd. Utvikling av metodikk for adferd vil bli en egen del som HI vil stå ansvarlig for. HI vil også være i tett dialog underveis i produksjonsfasene for å gi råd om egenskapene til krok og forsyn basert på eksisterende litteratur og erfaringer.
Prosjektgjennomføring
Prosjektet har følgende bolker:
• Produktutvikling og produksjon av prototyper.
• Simulering av bevegelsesmønster med numerisk strømningsberegning.
• Utføre prototypetester i fiskeflåte.
• Etablere metodikk for adferdsstudier på line.
• Gjennomføre sammenlignende fiskeforsøk på kommersielle fartøy.
Produktutvikling og produksjon av prototypebatch
Prosjektgjennomføring
Prosjektet har følgende bolker:
• Produktutvikling og produksjon av prototyper.
• Simulering av bevegelsesmønster med numerisk strømningsberegning.
• Utføre prototypetester i fiskeflåte.
• Etablere metodikk for adferdsstudier på line.
• Gjennomføre sammenlignende fiskeforsøk på kommersielle fartøy.
Produktutvikling og produksjon av prototypebatch
Ansvarlig: MF.
I forkant av aktivitetene som vedrører selve prosjektet beskrevet i denne søknaden er det som nevnt allerede satt i gang et utviklingsarbeid for å produsere prototyper. Arbeidet tar utgangspunkt i innhentet statistikk og en detaljert kartlegging av brukernes behov. Denne fasen inkluderer også befaringer ombord i fiskefartøy for å studere ulike aspekter ved arbeidsoperasjonene som f.eks. ergonomi, håndteringsvennlighet, HMS og kvalitet. Valg av materiale og design er hovedsakelig styrt av resultatmålene for prosjektet og prototypene er produsert slik at de lett kan sammenlignes eksperimentelt med eksisterende løsning.
Simulering
Ansvarlig: MF.
For å minimere kostbare iterasjoner i utviklingsarbeidet er det planlagt å simulere forsynets bevegelsesmønster med numerisk strømningsberegning (CFD), før testing med fysiske prototyper starter. Dette vil betraktelig redusere risikoen for uønsket “atferd” i bruk. Evalueringen vil her støttes på HI og MF sin kompetanse.
Prototypetester i fiskeflåte
Ansvarlig: MF.
Til prosjektet er det tilknyttet flere linefartøy som underveis i hele prosjektperioden vil være tilgjengelig for uttesting i mindre skala av ulike utviklingssteg mellom fiskeforsøkene som HI vil være ansvarlig for. Disse testene vil i utgangspunktet utføres av fartøyene uten at personell fra HI eller MF er med. Testene kan omfatte alt fra enkle funksjonstester av hvordan det nye bruket fungerer om bord under egning, setting, haling, splitting og magasinering til mindre omfattende fiskeforsøk. Forsøkene er ment å være en form for kontinuerlig pilottesting for å få raske svar på mindre utviklingsbeslutninger.
Testing av mekaniske egenskaper på linefartøy vil gi MF mulighet til å verifisere om det nye konseptet for krok og forsyn svarer til forventningene med henhold til styrke, slitasje, deformasjon og korrosjon, samt kompatibilitet med eksisterende prosessutstyr om bord.
Operatørarbeid og håndtering er det andre fokusområdet som vil bli undersøkt av MF. Prosjektets suksess er helt avhengig av at sluttproduktet blir positivt mottatt av brukerne. I tillegg til testing relatert til produktets ytelse er det derfor viktig å sikre at håndtering og ergonomi er ivaretatt.
Metodikk for adferdsstudier på line
Ansvarlig: HI.
Kunnskap om adferd er avgjørende for utvikling av fiskeredskaper. Observasjon av selve redskapen så vel som upåvirket adferdsobservasjon av arter i nærheten av redskapen brukes til å foreslå endringer for større uttestinger i komparative forsøk, samt forklare fangstforskjeller i komparative forsøk. I disse testene vil metodikk for studier av forsyn, krok og agn under setting, under fiske og under haling bli satt sammen og testet. Sentralt for dette arbeidet vil være å finne metodikk for å dokumentere egenskapene ved redskap men også ved anledning dokumentere fangstrelevant adferd da arbeidet skal foregå på gode fiskeplasser. Til dette arbeidet vil det konstrueres en rigg som observasjonsplattform for adferdsstudier i tillegg til kameraer som henges direkte på line.
Fiskeforsøk
Ansvarlig: HI.
Fiskeforsøkene skal gjennomføres om bord på kommersielle linefartøy. Prosjektets innretning er mot den mindre kystflåten under 15 meter, men det kan være aktuelt å leie inn fartøy over denne grensen for å få bedre plass til utstyr og personell. Fiskeforsøkene vil foregå kystnært og målartene vil være torsk, hyse, brosme og lange. Forsøkene vil følge standard oppsett for komparative forsøk med line (Ingolfsson m.fl., 2017). Utgangspunktet er å sammenligne hele magasiner eller liner mot hverandre, der tradisjonell line benyttes som referanse. I tillegg vil det bli gjort adferdsobservasjoner for å kunne forklare resultatene fra fiskeforsøkene.
Ansvarlig: MF.
For å minimere kostbare iterasjoner i utviklingsarbeidet er det planlagt å simulere forsynets bevegelsesmønster med numerisk strømningsberegning (CFD), før testing med fysiske prototyper starter. Dette vil betraktelig redusere risikoen for uønsket “atferd” i bruk. Evalueringen vil her støttes på HI og MF sin kompetanse.
Prototypetester i fiskeflåte
Ansvarlig: MF.
Til prosjektet er det tilknyttet flere linefartøy som underveis i hele prosjektperioden vil være tilgjengelig for uttesting i mindre skala av ulike utviklingssteg mellom fiskeforsøkene som HI vil være ansvarlig for. Disse testene vil i utgangspunktet utføres av fartøyene uten at personell fra HI eller MF er med. Testene kan omfatte alt fra enkle funksjonstester av hvordan det nye bruket fungerer om bord under egning, setting, haling, splitting og magasinering til mindre omfattende fiskeforsøk. Forsøkene er ment å være en form for kontinuerlig pilottesting for å få raske svar på mindre utviklingsbeslutninger.
Testing av mekaniske egenskaper på linefartøy vil gi MF mulighet til å verifisere om det nye konseptet for krok og forsyn svarer til forventningene med henhold til styrke, slitasje, deformasjon og korrosjon, samt kompatibilitet med eksisterende prosessutstyr om bord.
Operatørarbeid og håndtering er det andre fokusområdet som vil bli undersøkt av MF. Prosjektets suksess er helt avhengig av at sluttproduktet blir positivt mottatt av brukerne. I tillegg til testing relatert til produktets ytelse er det derfor viktig å sikre at håndtering og ergonomi er ivaretatt.
Metodikk for adferdsstudier på line
Ansvarlig: HI.
Kunnskap om adferd er avgjørende for utvikling av fiskeredskaper. Observasjon av selve redskapen så vel som upåvirket adferdsobservasjon av arter i nærheten av redskapen brukes til å foreslå endringer for større uttestinger i komparative forsøk, samt forklare fangstforskjeller i komparative forsøk. I disse testene vil metodikk for studier av forsyn, krok og agn under setting, under fiske og under haling bli satt sammen og testet. Sentralt for dette arbeidet vil være å finne metodikk for å dokumentere egenskapene ved redskap men også ved anledning dokumentere fangstrelevant adferd da arbeidet skal foregå på gode fiskeplasser. Til dette arbeidet vil det konstrueres en rigg som observasjonsplattform for adferdsstudier i tillegg til kameraer som henges direkte på line.
Fiskeforsøk
Ansvarlig: HI.
Fiskeforsøkene skal gjennomføres om bord på kommersielle linefartøy. Prosjektets innretning er mot den mindre kystflåten under 15 meter, men det kan være aktuelt å leie inn fartøy over denne grensen for å få bedre plass til utstyr og personell. Fiskeforsøkene vil foregå kystnært og målartene vil være torsk, hyse, brosme og lange. Forsøkene vil følge standard oppsett for komparative forsøk med line (Ingolfsson m.fl., 2017). Utgangspunktet er å sammenligne hele magasiner eller liner mot hverandre, der tradisjonell line benyttes som referanse. I tillegg vil det bli gjort adferdsobservasjoner for å kunne forklare resultatene fra fiskeforsøkene.
I regi av prosjektet vil det utarbeides en prosjektrapport i HI sin
rapportserie som blir tilgjengelig på nettsidene til HI og FHF. For å nå ut
til næringen vil prosjektresultater også presenteres på relevante seminarer og
konferanser. Resultatene fra forsøket vil også bli innsendt for publisering i
vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.