Prosjektnummer
901647
Effektiv og forsvarlig bruk av rensefisk: En kampanje for beste praksis bruk av rensefisk
Det er utviklet nye veiledere som vil være viktige bidrag til effektiv bruk av og god velferd for rensefisk
• Rensfiskskolen.no – Åpent tilgjengelig for aktiv formidling.
• Veileder 1 “Fangst, oppbevaringog leveranse av villfanget leppefisk”.
• Veileder 2 “Transport av oppdrettet rensefisk”.
• Veileder 3 “Strategi, mottak og hold av rensefisk”.
• Kunnskapsbibliotek på Rensefiskskolen.no.
• Veileder 1 “Fangst, oppbevaringog leveranse av villfanget leppefisk”.
• Veileder 2 “Transport av oppdrettet rensefisk”.
• Veileder 3 “Strategi, mottak og hold av rensefisk”.
• Kunnskapsbibliotek på Rensefiskskolen.no.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Rensefisk er ett av mange tiltak som brukes av havbruksnæringen for å oppnå kontroll av lakselus. Rensefiskartene som brukes, er enten rognkjeks eller leppefiskartene; berggylte, grønngylte og bergnebb. Leppefiskarten grasgylt brukes i mindre grad, og rødnebb og blåstål brukes i liten grad. All rognkjeks som brukes til kontroll av lakselus kommer fra oppdrett. Den eneste leppefiskarten som oppdrettes er berggylte, men det produseres ikke
nok til å dekke hele etterspørselen i næringen. Leppefiskbruk er derfor fortsatt mest basert på villfanget leppefisk. Hvilke arter som brukes hvor, varierer langs kysten.
God bruk av rensefisk er krevende og fordrer god praksis i alle ledd, dvs. fangst, oppbevaring, transport, tilpassede forhold i merd og god oppfølging i merd for god fiskevelferd. For veiledning til beste praksis bruk av rensefisk, ble det i 2012 laget egne rensefiskveiledere på aktuelle temaer. Flere av disse ble oppdatert vår 2017. Økende bruk av rensefisk og dertil ny erfaringskunnskap, samt ny kunnskap fra relevante forskningsprosjekt, medførte behov for ny oppdatering. Våren 2020 ble det derfor utlyst prosjektmidler fra FHF til et slikt arbeid, og dette prosjektet ble igangsatt høsten 2020. I dette prosjektet har det vært gjennomført flere aktiviteter. Det har vært utført et arbeid for å sammenstille relevant kunnskap fra litteratur, vitenskapelige artikler og prosjektrapporter. Videre har dagens erfaringskunnskap blitt diskutert og oppsummert på bakgrunn av en rekke digitale møter “langs kysten”.
På bakgrunn av både litteratursammenstillingen og den oppdaterte erfaringskunnskapen har rensefiskveilederne blitt oppdaterte og videreutviklet. For å gjøre veilederne og den sammenstilte litteraturen lett tilgjengelig, er det i prosjektet blitt utviklet et nettsted, Rensefiskskolen.no. Her ligger nå de tre relevante veilederne tilgjengelig sammen med et kunnskapsbibliotek. I tillegg er det for hver av de tre veilederne laget enkle animasjonsfilmer og tilhørende quiz, som skal bidra til en enkel tilgang til tematikken.
På bakgrunn av både litteratursammenstillingen og den oppdaterte erfaringskunnskapen har rensefiskveilederne blitt oppdaterte og videreutviklet. For å gjøre veilederne og den sammenstilte litteraturen lett tilgjengelig, er det i prosjektet blitt utviklet et nettsted, Rensefiskskolen.no. Her ligger nå de tre relevante veilederne tilgjengelig sammen med et kunnskapsbibliotek. I tillegg er det for hver av de tre veilederne laget enkle animasjonsfilmer og tilhørende quiz, som skal bidra til en enkel tilgang til tematikken.
Erfaringer og vitenskapelig kunnskap om bruk av rensefisk er samlet og gjort tilgjengelig til nytte for næringen i veiledere og kunnskapsbibliotek som er tilgjengelig på Rensefiskskolen.no. Det er også tilgjengelig filmsnutter, quiz og forum på nettsiden for å gjøre formidling lettere.
Det er stor nytte av å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og samlet. Næringen vil kunne ta i bruk siste oppdaterte kunnskap for å bedre bruken av rensefisk. Veiledere blir også brukt til å lage bedriftsinterne protokoller som baserer seg på tilgjengelig kunnskap.
Det er stor nytte av å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og samlet. Næringen vil kunne ta i bruk siste oppdaterte kunnskap for å bedre bruken av rensefisk. Veiledere blir også brukt til å lage bedriftsinterne protokoller som baserer seg på tilgjengelig kunnskap.
-
Nettside: Rensefiskskolen.no
INAQ AS og Bennet Reklamebyrå AS. Mai 2021.
-
Sluttrapport: Effektiv og forsvarlig bruk av rensefisk – En kampanje for beste praksis bruk av rensefisk
Inaq AS, Akvaplan-niva AS, Bennett AS og Havforskningsinstituttet (HI). 1. november 2021. Av Randi Nygaard Grøntvedt (INAQ), Kristin Sæther (Akvaplan-niva), Thor Magne Jonassen (Akvaplan-niva), Ola Kvaal Brandshaug (Akvaplan-niva), Reidun Bjelland (HI) og Anne-Berit Skiftesvik (HI).
-
Veileder 1: Beste praksis rensefisk Fangst, oppbevaring og leveranse av villfanget leppefisk
INAQ AS og Akvaplan-niva. Oppdatert 30. april 2021. Av Randi N. Grøntvedt (INAQ AS) og Ola Kvaal Brandshaug (Akvaplan-niva).
-
Veileder 2: Beste praksis rensefisk: Transport av oppdrettet rensefisk.
Akvaplan-niva og Inaq AS. Oppdatert 9. april 2021. Av Ola Kvaal Brandshaug (Akvaplan-niva) og Randi N. Grøntvedt (INAQ AS).
-
Veileder 3: Beste praksis rensefisk: Strategi, mottak og hold av rensefisk
INAQ AS og Akvaplan-niva. Oppdatert: 30. april 2021. Av Randi N Grøntvedt (INAQ AS) og Ola Kvaal Brandshaug (Akvaplan-niva).
| Det er nå utstrakt bruk av rensefisk som et kontinuerlig tiltak mot lakselus, og årlig brukes rundt 50 millioner rensefisk i Norge (https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Akvakulturstatistikk-tidsserier/Rensefisk). God bruk av rensefisk er krevende og fordrer god praksis i alle ledd, dvs. fangst, oppbevaring, transport, tilpassede forhold i merd, overvintring og mulig etterbruk. For veiledning til beste praksis bruk av rensefisk, ble det i 2012 laget egne rensefiskveiledere på aktuelle tema. Økende bruk av rensefisk og dertil ny erfaringskunnskap, samt ny kunnskap fra relevante forskningsprosjekt, medførte behov for oppdatering. Oppdaterte veiledere ble tilgjengelig våren 2017. Siden våren 2017 har det vært økende oppmerksomhet og diskusjon rundt både effekt, og etiske momenter rundt bruk av rensefisk. Høy dødelighet av rensefisk som følge av sykdom og ukjente årsaker, samt varierende erfaringer vedrørende effekt, er en stor utfordring. For å få til en bedring er det viktig å ta i bruk kunnskap og erfaring for å vite både hva man bør gjøre, og hva man ikke skal gjøre, for å sikre god overlevelse, effekt og mulig etterbruk av rensefisk. Siden siste oppdatering i 2017, erfarer stadig flere oppdrettsselskap stor nytte av rensefisk som metode mot lakselus, slik at produksjon av laks kan gjennomføres uten behov for krevende behandlingsoperasjoner. I tillegg er det gjennomført en rekke relevante forskningsprosjektet om rensefisk. Det er derfor behov en oppdatering og en tilgjengeliggjøring av erfaringskunnskap fra dem som lykkes, samt resultater fra de mange forskningsprosjektene som er gjennomført på bruk av rensefisk de senere år for til sammen å utgjøre en viktig kilde til informasjon om hvordan lykkes med bruk av rensefisk. Prosjektet er en oppfølging av tidligere arbeid gjennomført via FHF, jf. “Program rensefisk: Oppdatering av rensefiskveiledere” (FHF-901258). |
Hovedmål
Å videreutvikle eksisterende veiledere om bruk av rensefisk som beskriver beste praksis for forsvarlig fiskevelferd, god effekt og mulighet for etterbruk.
Delmål
Å kartlegge/oppsummere dagens forskningskunnskap som er relevant for beste praksis bruk av rensefisk.
Å videreutvikle eksisterende veiledere om bruk av rensefisk som beskriver beste praksis for forsvarlig fiskevelferd, god effekt og mulighet for etterbruk.
Delmål
Å kartlegge/oppsummere dagens forskningskunnskap som er relevant for beste praksis bruk av rensefisk.
Å gjennomføre regionale møter med næringen for diskusjon og innhenting av erfaringskunnskap om beste praksis.
Å aktivt formidle oppdaterte veiledere og kunnskap om beste praksis.
Revidering av veilederne og formidling gjennom nye digitale løsninger, med ny kunnskap, både fra forskning og erfaring, vil gi et betydelig bidrag for å sikre at ny kunnskapen og beste praksis blir tilgjengelig, og tatt i bruk av næringen. Dette vil på kort og lang sikt sikre effektiv og forsvarlig bruk av rensefisk. Tilgjengeliggjøring av beste praksis gjennom nye digitale løsninger vil være på et slikt format som ved behov, videre kan oppdateres og justeres.
Ressursbruk i prosjektet vil ved måloppnåelse kunne forsvares, fordi nytteverdi til resultater fra prosjektet vil være å sikre et av de viktigste tiltak mot lakselus i dag.
Ressursbruk i prosjektet vil ved måloppnåelse kunne forsvares, fordi nytteverdi til resultater fra prosjektet vil være å sikre et av de viktigste tiltak mot lakselus i dag.
I prosjektet vil det gjennomføres en revidering og videreutvikling av rensefiskveilederne, som vil bidra til et godt verktøy for å få samlet og tilgjengeliggjort slik informasjon. For å få frem erfaringskunnskap om beste praksis bruk av rensefisk, vil det gjennomføres en møterekke langs kysten for å fange opp og diskutere ulike erfaringer ved rensefiskbruk.
I tillegg vil det gjøres et grunnleggende arbeid med å sammenstille relevant kunnskap fra gjennomførte prosjekter på rognkjeks og leppefisk, som vil utgjøre en kunnskapsbase anno 2020. Erfaringskunnskap fra næringen vil sammenstilles og systematiseres, og sammen med relevant kunnskap fra forskningsprosjekter vil dette utgjøre grunnlaget for revidering av eksisterende rensefiskveiledere. Ferdigstilte veiledere vil deretter bli aktivt formidlet via digitalt formidlingsmateriell som skal utvikles i prosjektet.
Det faglige arbeidet gjennomføres i 4 arbeidspakker (AP-er):
I tillegg vil det gjøres et grunnleggende arbeid med å sammenstille relevant kunnskap fra gjennomførte prosjekter på rognkjeks og leppefisk, som vil utgjøre en kunnskapsbase anno 2020. Erfaringskunnskap fra næringen vil sammenstilles og systematiseres, og sammen med relevant kunnskap fra forskningsprosjekter vil dette utgjøre grunnlaget for revidering av eksisterende rensefiskveiledere. Ferdigstilte veiledere vil deretter bli aktivt formidlet via digitalt formidlingsmateriell som skal utvikles i prosjektet.
Det faglige arbeidet gjennomføres i 4 arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kunnskapskartlegging: sammenstilling av relevant kunnskap fra forskning, for bruk av rensefisk
AP2: Innhenting av erfaringskunnskap via lokale møter med næring,
AP3: Revidering av veiledere
AP4: Aktiv formidling
Prosjektorganisering
Involverte prosjektdeltakere er Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet og INAQ AS. Utvikling av digitalt formidlingsmateriell vil gjennomføres av Bennet AS i tett samarbeid med prosjektdeltagerne. Akvaplan-niva vil være ansvarlig for kunnskapskartlegging, som gjennomføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet, samt utvikling av digital videreformidling i samarbeid med Bennett AS. INAQ AS vil utføre prosjektledelse, og er ansvarlig for gjennomføring av lokale møter langs kysten, samt sammenstilling av erfaringskunnskap og oppdatering av veiledere.
Referansegruppe etableres av FHF. I tillegg vil prosjektet etablere en diskusjonsgruppe ut fra motiverte deltagere i de lokale møtene langs kysten. Denne gruppen skal gi innspill på oppdaterte veiledere og utvikling av digitalt formidlingsmateriell.
Prosjektorganisering
Involverte prosjektdeltakere er Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet og INAQ AS. Utvikling av digitalt formidlingsmateriell vil gjennomføres av Bennet AS i tett samarbeid med prosjektdeltagerne. Akvaplan-niva vil være ansvarlig for kunnskapskartlegging, som gjennomføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet, samt utvikling av digital videreformidling i samarbeid med Bennett AS. INAQ AS vil utføre prosjektledelse, og er ansvarlig for gjennomføring av lokale møter langs kysten, samt sammenstilling av erfaringskunnskap og oppdatering av veiledere.
Referansegruppe etableres av FHF. I tillegg vil prosjektet etablere en diskusjonsgruppe ut fra motiverte deltagere i de lokale møtene langs kysten. Denne gruppen skal gi innspill på oppdaterte veiledere og utvikling av digitalt formidlingsmateriell.
Det planlegges formidling av resultater og formidlingsmateriale på flere arenaer:
• Reviderte veiledere med oppdatert kunnskap om beste praksis for håndtering av rensefisk skal formidles til diskusjonsgruppen og til alle som deltok på lokale møter.
• Reviderte veiledere gjøres tilgjengelig på nett.
• Nytt og interaktivt formidlingsmateriale vil være åpent tilgjengelig på nett.
• Det arrangeres et åpent nettseminar for lansering av reviderte veiledere og e-læringsmoduler.
• Resultater og sluttprodukt presenteres i form av pressemeldinger eller nyhetssaker på aktuelle nettsteder (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no).
• Det arrangeres eget møte under oppdrettsmessen Aqua Nor i Trondheim 2021 for presentasjon av prosjektresultater.
• Det utarbeides en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider.
• Reviderte veiledere med oppdatert kunnskap om beste praksis for håndtering av rensefisk skal formidles til diskusjonsgruppen og til alle som deltok på lokale møter.
• Reviderte veiledere gjøres tilgjengelig på nett.
• Nytt og interaktivt formidlingsmateriale vil være åpent tilgjengelig på nett.
• Det arrangeres et åpent nettseminar for lansering av reviderte veiledere og e-læringsmoduler.
• Resultater og sluttprodukt presenteres i form av pressemeldinger eller nyhetssaker på aktuelle nettsteder (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no).
• Det arrangeres eget møte under oppdrettsmessen Aqua Nor i Trondheim 2021 for presentasjon av prosjektresultater.
• Det utarbeides en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider.
-
Sluttrapport: Effektiv og forsvarlig bruk av rensefisk – En kampanje for beste praksis bruk av rensefisk
Inaq AS, Akvaplan-niva AS, Bennett AS og Havforskningsinstituttet (HI). 1. november 2021. Av Randi Nygaard Grøntvedt (INAQ), Kristin Sæther (Akvaplan-niva), Thor Magne Jonassen (Akvaplan-niva), Ola Kvaal Brandshaug (Akvaplan-niva), Reidun Bjelland (HI) og Anne-Berit Skiftesvik (HI).
Prosjektnyheter
22.09.2020
Mer forskning på lakselus
20.10.2020
Nå skal rensefiskveilederne oppdateres
07.05.2021
Rensefiskveilederne er oppdatert
16.08.2021
Rensefiskskolen – hva er det?