Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avlusing (TermVel)

Tiltak mot lakselus i Norge i 2019 var ifølge Fiskehelserapporten hovedsakelig medikamentfrie behandlinger, og blant disse er termisk avlusning fortsatt den mest benyttede (Fiskehelserapporten 2019). Fiskehelsepersonell rapporterte gjennom spørreundersøkelsen at særlig termiske og mekaniske behandlinger ofte ga økt dødelighet i perioden etter behandling. Dette betyr antageligvis mye for den totale dødeligheten av laks og regnbueørret i sjø, i og med at det ble utført flere enn 2000 behandlinger med disse metodene i 2019. I tillegg ble skader etter avlusning oppgitt som viktigste årsak til redusert velferd hos både laks og regnbueørret. Dette understreker sammenhengen mellom lakselusbehandlinger og fiskevelferd. Med bakgrunn i forskning utført av blant annet Havforskningsinstituttet har Mattilsynet uttalt at termisk avlusning av hensyn til fiskevelferd vil utfases i løpet av en 2-årsperiode, men de ønsker samtidig ny kunnskap rundt dette (Mattilsynet 2019).

Dette prosjektet vil bidra til å skaffe til veie objektiv dokumentasjon om tålegrenser ved termisk behandling av laks, som er det dominerende prinsipp for det som omtales som ikke-medikamentelle metoder (IMM). Prosjektet har først og fremst til hensikt å få fram mer kunnskap om fiskevelferdsmessige aspekter ved termiske metoder og undersøke hvilket mulighetsrom som finnes for fremtidig bruk av termiske avlusinger, spesielt relatert til kritiske faktorer som eksponeringstid og behandlingstemperatur i kommersielle avlusingsanlegg.

Prosjektet vil fokusere på beste praksis som sikrer forsvarlig fiskevelferd ved termisk behandling, da dette vil bidra til å sikre en god fremtidig portefølje av behandlingsverktøy mot lakselus.