Prosjektnummer
901650
LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus
Prosjektet adresserer tre overgripende spørsmål som er viktige for å utvikle gode strategier mot lakselus:
1. Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus?
Oppdrettsnæringen bruker store ressurser på kontrolltiltak med til dels usikker virkning. Samtidig finnes store mengder overvåkningsdata som, hvis de blir analysert riktig, gir mulighet for å tallfeste virkningen.
2. Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus?
Det er behov for økt kunnskap om hvordan oppdrettere best kan bruke de tilgjengelige kontrolltiltakene for å holde lusetallene nede. Aktuelle spørsmål er blant annet:
• Hva slags kriterier (smittepress, temperatur, sesongmessighet m.m.) kan gi oppdrettere en god regel for kritiske perioder da det vil være ekstra viktig med bedre tellinger (telle flere fisk og oftere)?
• Hva slags kriterier kan gi oppdrettere gode regler for hvor lenge ulike forebyggende tiltak og avlusningsmetoder kan forventes å holde lusenivået under tiltaksgrensen avhengig av geografisk område, tid på året og andre faktorer?
• Hva er gode totalstrategier for å kombinere forebyggende tiltak og behandlinger gjennom en hel produksjonssyklus?
3. Hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?
Påslaget av nye lakselus i et anlegg kommer i hovedsak fra omkringliggende anlegg. Koordinering av tiltak kan derfor potensielt forsterke effektene av tiltakene. Dette gjelder både for brakklegging og andre tiltak som lusebehandlinger. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne forsterkende effekten faktisk er for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt.
1. Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus?
Oppdrettsnæringen bruker store ressurser på kontrolltiltak med til dels usikker virkning. Samtidig finnes store mengder overvåkningsdata som, hvis de blir analysert riktig, gir mulighet for å tallfeste virkningen.
2. Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus?
Det er behov for økt kunnskap om hvordan oppdrettere best kan bruke de tilgjengelige kontrolltiltakene for å holde lusetallene nede. Aktuelle spørsmål er blant annet:
• Hva slags kriterier (smittepress, temperatur, sesongmessighet m.m.) kan gi oppdrettere en god regel for kritiske perioder da det vil være ekstra viktig med bedre tellinger (telle flere fisk og oftere)?
• Hva slags kriterier kan gi oppdrettere gode regler for hvor lenge ulike forebyggende tiltak og avlusningsmetoder kan forventes å holde lusenivået under tiltaksgrensen avhengig av geografisk område, tid på året og andre faktorer?
• Hva er gode totalstrategier for å kombinere forebyggende tiltak og behandlinger gjennom en hel produksjonssyklus?
3. Hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?
Påslaget av nye lakselus i et anlegg kommer i hovedsak fra omkringliggende anlegg. Koordinering av tiltak kan derfor potensielt forsterke effektene av tiltakene. Dette gjelder både for brakklegging og andre tiltak som lusebehandlinger. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne forsterkende effekten faktisk er for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt.
Hovedmål
Å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.
Delmål
1. Å tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus.
2. Å utvikle gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus.
3. Å undersøke hvordan kontrolltiltak mot lakselus best kan koordineres mellom anlegg for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk.
Å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.
Delmål
1. Å tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus.
2. Å utvikle gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus.
3. Å undersøke hvordan kontrolltiltak mot lakselus best kan koordineres mellom anlegg for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk.
LuseKontroll vil gi oppdatert tallfesting av effektiviteten til kontrolltiltak mot lakselus, bedre handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus og bedre kunnskap om betydningen av samordning av kontrolltiltak mellom oppdrettsanlegg.
Prosjektet vil organiseres i tre arbeidspakker som svarer til hver av delmålene 1−3:
Arbeidspakke 1: Tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus
Ansvarlig: Norsk Regnesentral, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og INAQ.
Det vil her tas utgangspunkt i en statistisk populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå (Aldrin m.fl. 2017, 2019a, b) som er utviklet i tidligere FHF-prosjekter: “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett” (FHF-900970), “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414) og “Strategi Lakselus 2017: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland” (FHF-901424).
Denne modellen tallfester effektene av rensefisk, ulike kjemiske behandlinger, mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling i hovedsak basert på data fra oppdrettsanlegg i Rogaland. Noen av estimatene er imidlertid usikre pga. lite bruk av enkelte behandlingstyper. Overføringsverdien til andre områder enn Rogaland er også usikker. Man vil her bruke data fra oppdrettsanlegg fra hele kysten for å få sikrere tallfesting. Det vil også undersøkes om behandlinger gir målbar spredning av voksne og pre-adulte lus til omkringliggende merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• Bedre tallfesting av effektene av tiltak mot lakselus.
• Tallfesting av eventuell spredning av lus fra behandlingene.
• Vitenskapelig artikkel med nye modellresultater.
Arbeidspakke 2: Finne hvilke handlingsregler på anleggsnivå som best bekjemper lakselus
Ansvarlig: Veterinærinstituttet, med deltakelse fra Norsk Regnesentral og INAQ.
Det vil her brukes den statistiske modellen fra arbeidspakke 1 til å vurdere ulike strategier på anleggsnivå for å bekjempe lakselus. En styrke med denne modellen er at den gjenskaper den tilfeldige variasjonen i lusepåslag mellom anlegg og merder og usikkerheten i lusetellingene. Modellen gjenskaper dermed også usikkerheten en oppdretter har om den faktiske lusesituasjonen når han eller hun må velge tiltak. Modellen tallfester også betydningen av spredning mellom merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• I dialog med næringsaktører vil det finnes handlingsregler oppdrettere kan følge for å utnytte tilgjengelige metoder mest mulig effektivt til å holde lusetallene nede.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
• En fritt tilgjengelig online applikasjon – et lusestrategispill, som simulerer effektene av forebyggende tiltak og lusebehandlinger på luseutviklingen i et hypotetisk anlegg i et gitt geografisk område gjennom en produksjonssyklus.
Arbeidspakke 3: Undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepress
Ansvarlig: INAQ, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. Det vil her undersøkes hvordan koordinering av kontrolltiltak påvirker luseutviklingen i et område for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Vi vil også undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt. Dette vil man gjøre ved å simulere lusedynamikken på nettverk av anlegg og koble disse resultatene til Veterinærinstituttets modell for lusepåslag på utvandrende laksesmolt (Kristoffersen m.fl. 2018).
Leveranser
• Tallfesting av nytteverdien med å koordinere tiltak på ulike skalaer, både for å holde lusetallene i et anlegg lave over tid og for å redusere smittepresset på villfisk.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
Det vil bli opprettet en refereransegruppe som vil bidra til dialog med næringen og synergi med annen forskningsaktivitet. I tillegg vil det bli opprettet en rådgivende bruker- og ekspertgruppe for lusestrategispillet i arbeidspakke 2.
Arbeidspakke 1: Tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus
Ansvarlig: Norsk Regnesentral, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og INAQ.
Det vil her tas utgangspunkt i en statistisk populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå (Aldrin m.fl. 2017, 2019a, b) som er utviklet i tidligere FHF-prosjekter: “Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett” (FHF-900970), “Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland” (FHF-901414) og “Strategi Lakselus 2017: Re-estimering av populasjonsmodell for lakselus basert på data fra Rogaland” (FHF-901424).
Denne modellen tallfester effektene av rensefisk, ulike kjemiske behandlinger, mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling i hovedsak basert på data fra oppdrettsanlegg i Rogaland. Noen av estimatene er imidlertid usikre pga. lite bruk av enkelte behandlingstyper. Overføringsverdien til andre områder enn Rogaland er også usikker. Man vil her bruke data fra oppdrettsanlegg fra hele kysten for å få sikrere tallfesting. Det vil også undersøkes om behandlinger gir målbar spredning av voksne og pre-adulte lus til omkringliggende merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• Bedre tallfesting av effektene av tiltak mot lakselus.
• Tallfesting av eventuell spredning av lus fra behandlingene.
• Vitenskapelig artikkel med nye modellresultater.
Arbeidspakke 2: Finne hvilke handlingsregler på anleggsnivå som best bekjemper lakselus
Ansvarlig: Veterinærinstituttet, med deltakelse fra Norsk Regnesentral og INAQ.
Det vil her brukes den statistiske modellen fra arbeidspakke 1 til å vurdere ulike strategier på anleggsnivå for å bekjempe lakselus. En styrke med denne modellen er at den gjenskaper den tilfeldige variasjonen i lusepåslag mellom anlegg og merder og usikkerheten i lusetellingene. Modellen gjenskaper dermed også usikkerheten en oppdretter har om den faktiske lusesituasjonen når han eller hun må velge tiltak. Modellen tallfester også betydningen av spredning mellom merder og anlegg.
Nøkkelleveranser
• I dialog med næringsaktører vil det finnes handlingsregler oppdrettere kan følge for å utnytte tilgjengelige metoder mest mulig effektivt til å holde lusetallene nede.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
• En fritt tilgjengelig online applikasjon – et lusestrategispill, som simulerer effektene av forebyggende tiltak og lusebehandlinger på luseutviklingen i et hypotetisk anlegg i et gitt geografisk område gjennom en produksjonssyklus.
Arbeidspakke 3: Undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepress
Ansvarlig: INAQ, med deltakelse fra Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. Det vil her undersøkes hvordan koordinering av kontrolltiltak påvirker luseutviklingen i et område for ulike tiltak mot lakselus, for ulike romlige skalaer av koordinering og for ulike geografiske områder og tider på året. Vi vil også undersøke hvordan koordinerte tiltak mot lakselus i et område mest effektivt kan redusere smittepresset for utvandrende vill laksesmolt. Dette vil man gjøre ved å simulere lusedynamikken på nettverk av anlegg og koble disse resultatene til Veterinærinstituttets modell for lusepåslag på utvandrende laksesmolt (Kristoffersen m.fl. 2018).
Leveranser
• Tallfesting av nytteverdien med å koordinere tiltak på ulike skalaer, både for å holde lusetallene i et anlegg lave over tid og for å redusere smittepresset på villfisk.
• Vitenskapelig artikkel med modellscenarioer.
Det vil bli opprettet en refereransegruppe som vil bidra til dialog med næringen og synergi med annen forskningsaktivitet. I tillegg vil det bli opprettet en rådgivende bruker- og ekspertgruppe for lusestrategispillet i arbeidspakke 2.
Følgende formidling planlegges:
• Minst tre åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst én populærvitenskapelig artikkel.
• For at kvalitetssikret kunnskap raskest mulig skal kunne tas i bruk av næringen, vil hovedfunnene fra hver publikasjon/lansering sammenfattes populærvitenskapelig for fortløpende formidling gjennom Veterinærinstituttets kommunikasjonskanaler (nettsted, sosiale medier, pressemeldinger e.l.) og på nettstedene til FHF og Seafood Innovation Cluster.
• Minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
• Minst tre åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst én populærvitenskapelig artikkel.
• For at kvalitetssikret kunnskap raskest mulig skal kunne tas i bruk av næringen, vil hovedfunnene fra hver publikasjon/lansering sammenfattes populærvitenskapelig for fortløpende formidling gjennom Veterinærinstituttets kommunikasjonskanaler (nettsted, sosiale medier, pressemeldinger e.l.) og på nettstedene til FHF og Seafood Innovation Cluster.
• Minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
Prosjektnyheter
22.09.2020
Mer forskning på lakselus