Utvikling av nye industrielle metoder for produksjon av klar sildeolje til humant konsum

Bakgrunn for utlysningen var et behov for å utvikle en mer effektiv industriell prosess for å oppnå en klar sildeolje ved kjøletemperatur enn det som oppnås med dagens metode. 

Potensialet for økt verdiskapning i pelagisk industri ligger i økt bearbeiding av makrell i Norge, samt økt verdiskapning på restråstoff fra makrell og sild. Gjennom den strategiske satsingen “Pelagisk løft – økt bearbeiding av makrell” (FHF-901104) har FHF initiert flere prosjekter som har bidratt til å utvikle ny teknologi og kunnskap innenfor dette området. Utnyttelsesgraden på restråstoff fra pelagisk industri i Norge er 100 %. Imidlertid er det kun 3 % som går til humant konsum.

Sildeolje produsert på restråstoff fra norsk vårgytende (NVG) sild har høy andel enumettede fettsyrer (55–67 %) hvorav de langkjede fettsyrene (C20:1 n-9 og C22:1 n-9) utgjør rundt 44 %. Nivået av mettede fettsyrer er rundt 19–22 %, mens de langkjedede omega-3-fettsyrene (EPA, DHA og DPA) utgjør rundt 9–15 % (Carvajal et al. 2015). Den høye andelen av umettede fettsyrer gjør at sildeolje består av en rekke TG med høyt smeltepunkt, noe som forårsaker utfelling av disse under lagring ved lave temperaturer (typisk i kjøleskap). Det gir en uklar olje som er uønsket i det humane markedet både på grunn av forbrukeraksept, men også fordi det gjør oljen vanskelig å helle, samt at det f.eks. ved bruk i dressinger kan gjøre det vanskelig å emulgere.

Pelagisk næring ønsker å kunne tilby markedet en klar sildeolje til humant konsum. For å oppnå en klar olje gjennomføres en såkalt koldklaringsprosess. Koldklaring kan hovedsakelig gjennomføres på tre måter: tørrfraksjonering – uten bruk av prosesshjelpemidler, Lanza-fraksjonering – bruk av en detergentholdig vannløsning, og våtfraksjonering – bruk av organiske løsemidler hvor krystallisering da skjer i oleinfasen med tilsatt løsemiddel. Flere av prosjektpartnerne har erfaring med at det i fiskeoljer fra råstoff med opprinnelse fra nordatlantiske arter, er vanskelig å oppnå en effektiv koldklaring ved bruk av tradisjonelle metoder (tørrfraksjonering) slik det utføres på råolje fra Stillehavsarter. Koldklaring av makrellolje ved 0 °C ga et utbytte av olein på kun 40 % (Haugen et al. 2019), mens erfaringer gjort av det islandske selskapet Margildi ehf. i forbindelse med utvikling av patent på koldklaring av fiskeoljer (WO 2017/009874), viste at det var vanskelig å oppnå effektiv koldklaring ved tørrfraksjonering (Hreggvidsson 2017). Bruk av løsemidler som aceton, heksan og etanol kan bidra til å øke effektiviteten på prosessen.

Effektiviteten til koldklaringsprosessen påvirkes av flere faktorer: sammensetning av fettsyrer og posisjonering av fettsyrer med høyt smeltepunkt på TG, renhet på oljen – innhold av uønskede komponenter i oljen, krystalliseringstemperatur, nedkjølingshastighet og separasjonsmetode.

Prosjektet er forankret i FHFs Handlingsplan 2021, da den er innrettet mot økt og bedre utnyttelse av restråstoff fra pelagiske arter til humant konsum, samt utvikling av metoder for koldklaring av sildeolje. Prosjektet er godt forankret i SINTEF Ocean sine strategiske mål og planer om å utvikle teknologi for økt utnyttelse av verdiskaping fra marint restråstoff og andre marine ressurser.