Prosjektnummer
901684
Presisjon ved telling av laks (PRESAL)
Antall innrapporterte lakseindivider som står i norske oppdrettsanlegg kan ligge på opptil 464 millioner. Kontroll på eksakt antall laks gjennom alle produksjonsledd – fra vaksinering til ferdig slaktet fisk – er en krevende oppgave med mange ledd. I mange av leddene eksisterer det flere miljømessige, organisatoriske og operasjonelle faktorer som kan ha innvirkning på nøyaktigheten i kontroll og telling av antall fisk. I en høringsuttalelse fra mars 2021 har det blitt foreslått endringer i Akvakulturforskriften, med forslag om en ny § 37b krav til nøyaktighet for antall fisk. Forslaget lyder som følger: “antall fisk i hver produksjonsenhet skal til enhver tid kunne angis med en nøyaktighet på mindre enn ± 1 %”. Kravet gjelder for laks og regnbueørret. Formaliseringen av et strengere krav til kontroll på antall fisk i akvakulturforskriften øker behovet for en tydeliggjøring av utfordringene i arbeidsoperasjoner som involverer telling.
Hovedmål
Å undersøke hvilket potensial det er for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen.
Delmål
Å undersøke hvilket potensial det er for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen.
Delmål
1. Å dokumentere hva som er mulig nøyaktighet med dagens tilgjengelige metoder for kontroll av antall laks gjennom produksjonen under realistiske arbeidsforhold.
2. Å kartlegge påvirkningsgraden til viktige feilkilder i tellenøyaktigheten, både under kontrollerte forhold og gjennom vanlige arbeidsoperasjoner med brønnbåt.
3. Å identifisere og evaluere hvilke tiltak (organisatoriske, teknologiske og operasjonelle) som kan bidra til økt nøyaktighet og/eller komplementere bruken av dagens teknologier.
PRESAL vurderes som vellykket når følgende er oppfylt:
• Etablere et kunnskapsgrunnlag som kan benyttes av både forvaltning og industri som en veileder for kontroll i antall fisk, og som bidrar til å redusere usikkerheten og forekomsten av avvik i antall fisk.
• Årsaken til feilkildene er identifisert samt hvilke tiltak som burde iverksettes for å forhindre feiltelling – både operasjonelle og mulige teknologiske tiltak.
• Prosedyrer tilknyttet ulike arbeidsoperasjoner oppdateres med det formål om å øke presisjonen i tellingene.
PRESAL er inndelt i tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: Mulig nøyaktighet fra vaksinasjon til slakt
Arbeidspakke 1 skal undersøke mulig nøyaktighet med dagens metoder. Arbeidet vil være todelt med en kvantitativ studie basert på produksjonsdata fra industripartnerne, og en kvalitativ studie med dybdeintervjuer med sentrale aktører tilknytt telleoperasjoner. I den kvantitative studien skal det gjennomføres statistiske analyser av produksjonsdataene som fremskaffes av industrien.
Tilgang til produksjonsdata gir sammenligningsgrunnlag for mulige telleavvik mellom punkter underveis i verdikjeden:
• tall fra settefiskanlegget + tellingen fra brønnbåten
• antall fisk fordelt på hver merd på anlegget
• tall fra brønnbåter etter arbeidsoperasjoner som splitting, sortering, avlusing, etc.
• totalt antall fisk per anlegg, summering av tallene fra hver enhet
• tall/data fra slakteri
Den kvalitative studien vil innhente erfaringene og kunnskapen til operativt personell tilknyttet telleoperasjoner gjennom dybdeintervju. Utvalget vil bestå av informanter fra ulike selskap, produksjonsområder og deler av verdikjeden. Disse studiene skal sammenstilles inn i en grafisk fremstilling av utfordringene med nøyaktighet gjennom verdikjeden.
AP2: Påvirkningsgraden til sentrale feilkilder i tellenøyaktighet
Arbeidspakke 2 skal kartlegge påvirkningsgraden til sentrale feilkilder i tellenøyaktigheten. Det skal gjennomføres observasjonsstudier av håndteringsoperasjoner med brønnbåter, hvor nøyaktigheten til tellingene ved forskjellige aktiviteter skal kontrolleres.
Det skal gjøres minimum 6 tokt med brønnbåt. Det skal gjennomføres observasjoner av arbeidsoperasjoner som avlusinger, sortering av fisk, levering til slakt og smoltleveranser.
For å få et mer komplett bilde av driftsbetingelsene skal det i tillegg monteres noen ekstra kameraer i forbindelse med prosessen. Kamera kan f.eks. monteres på pumpeslangen ved merden for å vurdere graden av trengning underveis, ved utløp eller ved fisketelleren for å se fiskestrømmen slik at en manuell telling/kontroll av antallet kan gjøres i etterkant. Det skal telles fisk manuelt på videofilene, som f.eks. 1 minutts-sekvenser underveis i pumpeprosessen. Driftsbetingelsene under den analyserte sekvensen, som pumpehastighet, trengningsgrad, antall fisk per minutt osv. vil noteres, og det vil bli kontrollert om noen av driftsbetingelsene fører til større andel feiltellinger.
Det skal gjøres minimum 6 tokt med brønnbåt. Det skal gjennomføres observasjoner av arbeidsoperasjoner som avlusinger, sortering av fisk, levering til slakt og smoltleveranser.
For å få et mer komplett bilde av driftsbetingelsene skal det i tillegg monteres noen ekstra kameraer i forbindelse med prosessen. Kamera kan f.eks. monteres på pumpeslangen ved merden for å vurdere graden av trengning underveis, ved utløp eller ved fisketelleren for å se fiskestrømmen slik at en manuell telling/kontroll av antallet kan gjøres i etterkant. Det skal telles fisk manuelt på videofilene, som f.eks. 1 minutts-sekvenser underveis i pumpeprosessen. Driftsbetingelsene under den analyserte sekvensen, som pumpehastighet, trengningsgrad, antall fisk per minutt osv. vil noteres, og det vil bli kontrollert om noen av driftsbetingelsene fører til større andel feiltellinger.
Data fra slakteri skal i tillegg gjennomgås. Slakteriene har egne tellinger ved flere forskjellige steder i fabrikken, f.eks. fisketeller ved innpumping, antall på bløggeutstyr, antall på sløyemaskiner, manuelt registrert antall på utkast og antall fisk pakket.
AP3: Tiltak rettet mot økt presisjon i antall fisk
Arbeidspakke 3 vil evaluere og diskutere mulige nye løsninger og tiltak for økt presisjon i tellinger. Gjennom arbeidsmøter i regi av NCE Aquatech og NCE Aquaculture skal deltakere fra havbruksnæringen og utstyrsleverandør diskutere og evaluere hvordan mennesker, teknologi og organisasjon kan bidra til å redusere tellefeil. Resultatene fra AP1 og AP2 skal benyttes som grunnlag for diskusjonene i arbeidsmøtene.
Aktiviteter og prosjektorganisering
Det skal arrangeres to åpne seminarer i løpet av prosjektperioden.
Det skal arrangeres to åpne seminarer i løpet av prosjektperioden.
Det skal produseres notater fra hver arbeidspakke som skal sammenstilles til en faglig sluttrapport som skal offentliggjøres ved prosjektets slutt.
SINTEF Ocean vil være ansvarlig for organiseringen og gjennomføringen av aktivitetene. NCE Aquatech og NCE Aquaculture skal bistå i gjennomføringen av arbeidsmøter i AP3. Prosjektdeltakerne Lerøy Midt, LetSea AS og SinkabergHansen AS vil bidra med data inn i AP1. Frøy vil bidra med data og forskerne skal få observere håndteringsoperasjoner på deres fartøy. Mowi Ulvan vil bidra med slaktedata inn i AP2.
Resultatene fra PRESAL skal formidles gjennom kommunikasjonsplattformene til SINTEF, Fiskeridirektoratet, FHF og klyngene NCE Aquatech og NCE Aquaculture. Konferanser som TEKMAR vil være en naturlig arena hvor resultater og statusoppdateringer fra prosjektet vil kommuniseres ut til målgruppen som er industriaktører, forvaltning, forskermiljøer og interesseorganisasjoner. Det skal i tillegg etableres synergier med hindreromming.no (jf. prosjektet “Kunnskapsformidling via Hindreromming.no” (FHF-901719), hvor nettsiden til dette prosjektet skal benyttes til å formidle resultatene fra PRESAL. Det vil også bli benyttet visuell formidling av resultatene som skal distribueres gjennom nettsiden til prosjektet.