Til innholdet

Prosjektnummer

901706

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901706
Status: Avsluttet
Startdato: 01.07.2021
Sluttdato: 31.05.2022

Alternative anvendelser av avskjær fra tørrfiskproduksjon (UTHENGT)

Det er dokumentert potensiale for å øke utnyttelse og verdiskapning av avskjær fra tørrfiskproduksjon
• Det er lav utnyttelsesgrad og verdiskaping av restråstoffet i tørrfiskindustrien.
• Det er krevende å få tak i produksjonstall fra flere aktører i tørrfisksektor.
• Restråstoff fra tørrfisk kan deles inn i tre hovedkategorier: (1) nakkebein, (2) tørt og (3) vått restråstoff.
• Det produseres store nok volum av restråstoff til at det kan ha kommersiell verdi.
• Prosjektet har identifisert mulige verdikjeder for (1) oppmalte nakkebein, (2) tørt skinn og (3) pulver.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Bearbeiding av tørrfisk i Norge har steget gradvis, og det dannes flere typer restråstoff. Dette prosjektet har delt restråstoffet inn i tre hovedkategorier; (1) nakkebein, (2) tørt restråstoff (spord, ørebein og sagpulver) og (3) vått restråstoff (oppstår ved utvanning). Prosjektet har kartlagt rundt 100 tonn restråstoff, men bedriftene selv og eksport-og bearbeidingsstatistikk for tørrfisk antyder at det finnes betydelig større volum. Utnyttelse av restråstoff fra tørrfisk har større potensial enn det næringen klarer å utnytte i dag. Prosjektet har avdekket industribedrifter som er interesserte i nakkebein, sagpulver, fiskeskinn og mulige verdikjeder for noen fraksjoner:

1. Oppmalte nakkebein
Nakkebein tas ut av nakken for å vurdere kvalitet til tørrfisken. I prosjektet har det blitt rapportert inn 30 tonn tilgjengelig nakkebein. Næringen selv antyder at det er rundt 50 tonn. Differansen mellom rapportert og næringens egne tall forklares ved at prosjektet ikke har fått inn tall fra alle produsentene. Den kjemiske sammensetningen til nakkebeina er 15 % vann, 30 % mineral/aske og 55 % protein og fett. Restråstoffet bør vurderes inn mot markeder for smaksstoffer, pet-food eller gjødsel. For alle de aktuelle markedene er det viktig at råstoffet er tørt, stabilt og har riktig partikkelstørrelse. Tørrfisk kan være vanskelig å mølle i mindre partikler. I prosjektet har det blitt gjennomført forsøk der nakkebeina først ble kvernet, tørket ytterligere og så møllet. Prøveproduksjonen var vellykket, og resultatet ble et fint pulver. Mye tau blant nakkebeina gjorde det ekstra utfordrende og vil være fordyrende i en industriell prosess.

2. Sagpulver
I enkelte bedrifter sages den tørre tørrfisken i biter, før den vannes ut. Et restråstoff fra denne prosessen er et fint pulver av tørrfisk. I prosjektet ble en prøve av dette pulveret sendt videre til en bedrift som jobber med smakskomponenter. De er interesserte i dette produktet, med noen mindre modifikasjoner. De anslår en pris på 15–25 kr/kg. Heller ikke her har prosjektet fått nok tilbakemelding fra industrien til å si noe om tilgjengelig volum.

3. Fiskeskinn
Fiskeskinn fra torsk har blitt en ettertraktet råvare for produksjon av kollagen. Økt etterspørsel etter fiskeskinn har medført at markedsprisen har økt, og er i perioder over 10 kr/kg. Ved produksjon av utvannet tørrfisk, fjernes skinnet i enkelte produkter. I dette prosjektet fikk man inn noen flotte vareprøver. Disse ble videresendt til en produsent av marint kollagen, som viste stor interesse for råstoffet. Prosjektet har ikke sett nærmere på disse mindre restråstoff-fraksjonene, og det er derfor vanskelig å si noe om tilgjengelig volum. Produktet bør også vurderes inn mot pet-food markedet, da det fins flere aktører som benytter tørrfisk som godbiter til hund.

4. Restråstoff ved utvanning og luting
Det tørre restråstoffet oppstår ved utvanning av tørrfisk. I enkelte bedrifter fjerner de spord og ørebein før utvanning. De største aktørene innen utvanning, på Værøy, vanner ut hele fisken og produserer dermed ikke tørt restråstoff. I dette prosjektet er det kun rapportert inn 15 tonn av dette restråstoffet, men legges eksportstatistikk til grunn, er det teoretisk mulig å produsere opp mot 100 tonn.

Den kjemiske sammensetningen til det tørre restråstoffet er 10 % vann, 11–16 % mineral/aske og 74–78 % protein og fett. Restråstoffet bør vurderes inn mot markeder for smaksstoffer, pet-food eller gjødsel. For alle de aktuelle markedene er det viktig at råstoffet er tørt, stabilt og kan mølles ned til en aktuell partikkelstørrelse, helst under 5 mm.
​FHF har vært involvert i alle møter med bedrifter og sørget for at resultatene er presentert i Ressursgruppe tørrfisk for å gi ytterligere innspill i det videre arbeidet.

På tross av en lite budsjett, så viser resultatene et stort potensial for verdiskapning av restråstoff. Det er viktig for næringen at dette potensialet er dokumentert.
​Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk sjømatnæring, men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er til stede. Dette gjelder særlig innenfor hvitfisknæringen som er synliggjort via ulike rapporter, prosjekter og stortingsmeldinger de siste årene. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en strategi for å frem høyverdiprodukter er det derfor viktig å få frem kunnskap om status og muligheter for å utvikle restråstoffet.

Tørrfisk er Norges eldste eksportprodukt og landet har en tilnærmet monopolsituasjon i markedet i dag. I 2020 ble det eksportert ca. 4 900 tonn tørrfisk til en verdi av ca. 712 millioner kroner. Bearbeiding av tørrfisk i Norge har steget gradvis og det dannes stadig flere typer restråstoff. Derimot blir dette solgt til en relativt lav pris, som f.eks. nakkebein hvor det produsere ca. 50 tonn hvert år. Dette gjelder også avskjær fra filetproduksjon, som inneholder større mengder skinn og bein som gjør det mindre konsumvennlig, i tillegg til avskjær og skinn i produksjon av lutefisk fra tørrfisk.
 
Utbruddet av Covid-19-pandemien rammet tørrfiskindustrien hardt i 2020, hvor eksportverdien sank med 114 millioner kroner fra 2019. Dette var i hovedsak på grunn av svikten i det italienske markedet. Pandemien førte også til innreiserestriksjoner som rammet industrien, samt at fisken kom sent i sesongen som skapte forsinkelser i produksjonen. Å øke verdiskapingen fra restråstoffet i tørrfiskindustrien er derfor svært viktig i tiden fremover for å utjevne svingninger i tørrfiskmengde og marked. Dette har også blitt tillagt stadig mer vekt hos industrien som ønsker alternative anvendelser av restråstoffet, helst til humant konsum som gir en høyere verdi.
Hovedmål
Å danne et kunnskapsgrunnlag for å øke utnyttelse og verdiskapning av avskjær fra tørrfiskproduksjon. 

Delmål
Å kartlegge følgende for tørrfiskindustrien:
• typer restråstoff
• sensoriske og kjemiske egenskaper for ulike typer restråstoff
• ulike prosessteknologier for totalutnyttelse
• lønnsomhetspotensialet for ulike restråstoffraksjoner
​Marint restråstoff kan brukes i produkter til mange markeder, enten direkte eller via prosessering til ingredienser. Industrien eksporterer det meste av restråstoffet i dag til en forholdvis lav verdi. Fra industriens side ønsker de en verdi på restråstoffet fra minst 20 kr og oppover. Dette kan oppnås ved å produsere spesialprodukter. Når det gjelder å prosessere oppsamlet restråstoff (i batch), er det naturlig å sikte seg inn på pet-food, smakstilskudd eller helsekostmarkedet.

Nakkebein er det best definerte restråstoffet fra industrien per dags dato. Dette er konsentrert næringsstoff med god smak som det bør være mulig å bruke i flere ulike prosesser. Ved å øke verdien på nakkebein fra 10 kr/kg til 20 kr/, øker verdien av råstoffet til 1 000 000 kr.

Med stadig større vektlegging på å utvikle høyverdiprodukter fra restråstoff i tørrfiskindustrien vil et tett samarbeid mellom forskning og industri kunne bidra til å øke bevisstheten rundt mulighetene som finnes. Faglig sluttrapport har som mål å gi tørrfiskindustrien nyttig innsikt i ulike typer restråstoff, mulige bruksområder og potensiell verdiskaping. Gode resultater for ulike restråstoff og teknologi vil kunne bygges videre på i nye prosjekter i ettertid.​
​Prosjektet deles inn i følgende fire faglige aktiviteter:

Aktivitet 1: Kartlegge typer og volum restråstoff
Prosjektet starter med en kartlegging av typer restråstoff i tørrfiskindustrien. Fra selve tørrfiskproduksjonen skapes det en del nakkebein, sporer og finner når fisken kuttes. Det oppstår også en del pulver når fisken sages. Prosjektet vil også se på restråstoff fra utvanning og luting av tørrfisken.
Dette vil bli gjennomført ved å intervjue større og sentrale aktører i industrien som vil gi et godt innsyn i typer og mengder av disse som oppstår, både i og utenfor sesong. Det vil også bli undersøkt hvordan restråstoffet hos de ulike utnyttes i dag, hvilke anvendelser bedriftene vurderer og hvilke forventninger og ønskede anvendelser som er i dag.

Aktivitet 2: Kartlegge produktegenskaper til ulike typer restråstoff
For å vurdere egenskapene til de ulike restråstoffene vil prøver fra ulike typer restråstoff bli hentet inn og vurdert på lukt, utseende og smak. Den kjemiske sammensetningen (fett, protein, vann og aske) vil også bestemmes. Holdbarhet med vektlegging på restråstoff etter utvanning og luting vil også bli vurdert hvor vanninnhold er høyt nok til at det vil forringes. Korte holdbarhetsstudier hvor bakterievekst, lukt, utseende og andre faktorer vil kartlegges og resultater vil bli benyttet til å vurdere type oppbevaring og logistikk for ulike restråstoff.

Aktivitet 3: Kartlegge prosessteknologi for totalutnyttelse
Gjennom denne aktiviteten vil det bli kartlagt hvilke teknologier som kan være egnet for å produsere høykvalitetsprodukter fra tørrfiskrestråstoff. Prosesser som hydrolyse og fiskesaus, samt andre teknikker vil bli vurdert og muligens testet på lab hvis det finnes lovende resultater fra A1 og A2. Samtidig som hydrolyse viser lovende resultater for marint restråstoff er dette en kostbar prosessteknologi som dermed krever et minimum av volum før produksjonen blir lønnsomt. Ved at det antas at det ikke er veldig høye volum av restråstoff fra tørrfiskindustrien, vil det i tillegg bli sett på andre, mer kostnadseffektive prosessteknoliger som kan være passende. Det vil i hovedsak bli gjennomført en skrivebordsstudie av de ulike prosessteknologiene, men hvis det vises lovende resultater i aktivitet 2 på egenskaper for ulike restråstoffraksjoner vil det kjøres ett til to forsøk (praktisk) i laboratorium. 

Aktivitet 4: Beregne lønnsomhetspotensialet for restråstoff
Data hentet inn tidligere i prosjektet vil bli benyttet til å beregne lønnsomhetspotensialet for en gitt type og et gitt volum fra produksjon, utvanning eller luting av tørrfisk. Et grovt anslag for kostnader knyttet til utvikling av prosessteknologi vil bli beregnet.

Prosjektorganisering
SINTEF Ocean vil være ansvarlig for alle aktivitetene. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med John Greger AS og Berg Seafood AS, samt andre tørrfiskprodusenter. Industripartnere vil bidra med nyttig kunnskap til samtlige arbeidspakker, inkludert kunnskap og restråstoffprøver.
​Prosjektet og resultatene vil bli presentert i en populærvitenskapelig artikkel i lokal presse eller faglige tidsskrift som Norsk Sjømat, Fiskeribladet e.l. Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene. Resultatene formidles i relevante arrangementer, som i FHF sin ressursgruppe for tørrfisk, FHF sitt tørrfiskseminar, eller i andre FHF-forum der det er aktuelt. Resultatene kan også bli formidlet i andre forum, der det er aktuelt. Det tas sikte på minst en muntlig presentasjon, enten i FHF-forum eller på andre webinar/seminar. Resultatene formidles i samråd med prosjektpartnerne. Prosjektet presenteres på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides en faglig rapport fra prosjektet.
keyboard_arrow_up