Alternative anvendelser av avskjær fra tørrfiskproduksjon (UTHENGT)

​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Bearbeiding av tørrfisk i Norge har steget gradvis, og det dannes flere typer restråstoff. Dette prosjektet har delt restråstoffet inn i tre hovedkategorier; (1) nakkebein, (2) tørt restråstoff (spord, ørebein og sagpulver) og (3) vått restråstoff (oppstår ved utvanning). Prosjektet har kartlagt rundt 100 tonn restråstoff, men bedriftene selv og eksport-og bearbeidingsstatistikk for tørrfisk antyder at det finnes betydelig større volum. Utnyttelse av restråstoff fra tørrfisk har større potensial enn det næringen klarer å utnytte i dag. Prosjektet har avdekket industribedrifter som er interesserte i nakkebein, sagpulver, fiskeskinn og mulige verdikjeder for noen fraksjoner:

1. Oppmalte nakkebein
Nakkebein tas ut av nakken for å vurdere kvalitet til tørrfisken. I prosjektet har det blitt rapportert inn 30 tonn tilgjengelig nakkebein. Næringen selv antyder at det er rundt 50 tonn. Differansen mellom rapportert og næringens egne tall forklares ved at prosjektet ikke har fått inn tall fra alle produsentene. Den kjemiske sammensetningen til nakkebeina er 15 % vann, 30 % mineral/aske og 55 % protein og fett. Restråstoffet bør vurderes inn mot markeder for smaksstoffer, pet-food eller gjødsel. For alle de aktuelle markedene er det viktig at råstoffet er tørt, stabilt og har riktig partikkelstørrelse. Tørrfisk kan være vanskelig å mølle i mindre partikler. I prosjektet har det blitt gjennomført forsøk der nakkebeina først ble kvernet, tørket ytterligere og så møllet. Prøveproduksjonen var vellykket, og resultatet ble et fint pulver. Mye tau blant nakkebeina gjorde det ekstra utfordrende og vil være fordyrende i en industriell prosess.

2. Sagpulver
I enkelte bedrifter sages den tørre tørrfisken i biter, før den vannes ut. Et restråstoff fra denne prosessen er et fint pulver av tørrfisk. I prosjektet ble en prøve av dette pulveret sendt videre til en bedrift som jobber med smakskomponenter. De er interesserte i dette produktet, med noen mindre modifikasjoner. De anslår en pris på 15–25 kr/kg. Heller ikke her har prosjektet fått nok tilbakemelding fra industrien til å si noe om tilgjengelig volum.

3. Fiskeskinn
Fiskeskinn fra torsk har blitt en ettertraktet råvare for produksjon av kollagen. Økt etterspørsel etter fiskeskinn har medført at markedsprisen har økt, og er i perioder over 10 kr/kg. Ved produksjon av utvannet tørrfisk, fjernes skinnet i enkelte produkter. I dette prosjektet fikk man inn noen flotte vareprøver. Disse ble videresendt til en produsent av marint kollagen, som viste stor interesse for råstoffet. Prosjektet har ikke sett nærmere på disse mindre restråstoff-fraksjonene, og det er derfor vanskelig å si noe om tilgjengelig volum. Produktet bør også vurderes inn mot pet-food markedet, da det fins flere aktører som benytter tørrfisk som godbiter til hund.

4. Restråstoff ved utvanning og luting
Det tørre restråstoffet oppstår ved utvanning av tørrfisk. I enkelte bedrifter fjerner de spord og ørebein før utvanning. De største aktørene innen utvanning, på Værøy, vanner ut hele fisken og produserer dermed ikke tørt restråstoff. I dette prosjektet er det kun rapportert inn 15 tonn av dette restråstoffet, men legges eksportstatistikk til grunn, er det teoretisk mulig å produsere opp mot 100 tonn.

Den kjemiske sammensetningen til det tørre restråstoffet er 10 % vann, 11–16 % mineral/aske og 74–78 % protein og fett. Restråstoffet bør vurderes inn mot markeder for smaksstoffer, pet-food eller gjødsel. For alle de aktuelle markedene er det viktig at råstoffet er tørt, stabilt og kan mølles ned til en aktuell partikkelstørrelse, helst under 5 mm.