Prosjektnummer
901744
Lyd i lakseoppdrett: Kartlegging, måling og risikovurdering for atferdsmessige og velferdsmessige konsekvenser (Salmon Soundscape)
Hørsel er en nøkkelsans i laksens liv, gir informasjon fra alle tre dimensjoner og er viktig i mange aspekter, inkludert kommunikasjon, oppdagelse av mat og predatorer. Mye er kjent om hørselsevnen til både vill og oppdrettet fisk, men det gjenstår viktige kunnskapshull om hvordan miljøstøy påvirker fisk. I settefisk- og sjøanlegg opplever laksen ulik grad av støy. Omfanget og effekten lyden har på laksen er ikke kjent i detalj, og det er et behov for å utrede om lyd i form av støy er en mulig stressfaktor for laks i oppdrettsanlegg. Påvirkningen kan være atferdsmessig eller fysiologisk, gi redusert hørsel eller i verste fall dødelig utfall. I åpne sjømerder finnes det en rekke mulige støykilder som følge av infrastruktur, værforhold, operasjoner og særdeles båttrafikk. I landbasert oppdrett finnes enda flere mulige støykilder som både er konstante (f.eks. pumper) eller akutte (f.eks. transport, operasjoner, anleggsarbeid).
Selv om laksefisk er tilpasningsdyktig til avvikende faktorer som opptrer, kan lydstøy være en utfordring. Det er et behov for innledende studier i oppdrettsnæringen, hvor målet er å kartlegge hvilke støykilder som finnes og hvorvidt slike faktisk påvirker fiskens helse og velferd. Slik kunnskap vil være utgangspunkt for anbefalinger om tiltak mot slike støyfaktorer/ kilder.
Selv om laksefisk er tilpasningsdyktig til avvikende faktorer som opptrer, kan lydstøy være en utfordring. Det er et behov for innledende studier i oppdrettsnæringen, hvor målet er å kartlegge hvilke støykilder som finnes og hvorvidt slike faktisk påvirker fiskens helse og velferd. Slik kunnskap vil være utgangspunkt for anbefalinger om tiltak mot slike støyfaktorer/ kilder.
• Å helhetlig gjennomgå og publisere status for dagens kunnskap om effekten av lyder, hvordan laksen prosesserer lyd, hvordan de reagerer og hvor tilpasningsdyktige de er i oppdrettsmiljøer for laksefisk.
• Å kartlegge det kort- og langsiktige lydbildet ved oppdrettslokaliteter for laksefisk i landbaserte anlegg og merder for å etablere en basislinje for lydene som laksefisk utsettes for i industrielle omgivelser og identifisere frekvens, volum og varighet av lyder som kan være stressende for oppdrettsfisk.
• Å bruke basislinjen for målte lyder i settefiskanlegg og sjø for å teste effekten av mulig skadelig lydfrekvens, -volum og -varighet på laksens atferd, stress og velferd i små og store eksperimenter.
• Å sammenstille kunnskap fra arbeidspakke 1–3 og utvikle et hierarki av mulige risikotiltak for støy på oppdrettsanlegg og formidle disse til næringen.
Ved vellykket gjennomføring vil prosjektet gi direkte næringsnytte både for settefisk- og matfiskanlegg. Gjennom konkrete forsøk vil prosjektet utrede behovet for mulige tiltak for å redusere risiko for at lyd skal gi negative effekter. Prosjektet vil gjennom kontrollerte lydforsøk kunne si noe om faktiske grenseverdier for eventuelle negative støyeffekter. Prosjektet har stort potensial for næringsnytte gjennom å sikre laksens velferd og produksjonseffektivitet med hensyn til støy innen industriell lakseoppdrett.
Gjennom fire arbeidspakker skal prosjektet oppsummere kunnskapsgrunnlaget, kartlegge støybildet, teste relevant støy på fiskens atferd og velferd samt vurdere risiko og eventuelle mottiltak:
1. Først skal prosjektet gjennomgå publisert og erfaringsbasert kunnskap og lage en «state of the art» oppsummerende artikkel som kartlegger den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen (“state of the art”) på dette området (arbeidspakke 1).
1. Først skal prosjektet gjennomgå publisert og erfaringsbasert kunnskap og lage en «state of the art» oppsummerende artikkel som kartlegger den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen (“state of the art”) på dette området (arbeidspakke 1).
2. Deretter vil man kartlegge støykilder i flere settefiskanlegg og sjøanlegg for å beskrive sannsynlig skadelig støy, deres frekvenser og varighet (arbeidspakke 2).
3. Gjennom eksperimentelle kar- og merdstudier vil en teste potensielt skadelig støy på individer og grupper av atlantisk laks, for å avdekke mulige negative effekter på atferd, stress og velferd, og terskelnivåene der negative effekter begynner å bli synlige (arbeidspakke 3).
4. Til slutt vil prosjektet sammenfatte all eksisterende informasjon og gi anbefalinger til næringen for mulig støyreduksjon og andre avbøtende tiltak for å minimere eventuelle skadelige effekter av støy på fisk (arbeidspakke 4).
Prosjektets nytteverdi vil overføres til næringen gjennom aktiv kommunikasjon når resultater foreligger fra hver enkelt arbeidspakke.
3. Gjennom eksperimentelle kar- og merdstudier vil en teste potensielt skadelig støy på individer og grupper av atlantisk laks, for å avdekke mulige negative effekter på atferd, stress og velferd, og terskelnivåene der negative effekter begynner å bli synlige (arbeidspakke 3).
4. Til slutt vil prosjektet sammenfatte all eksisterende informasjon og gi anbefalinger til næringen for mulig støyreduksjon og andre avbøtende tiltak for å minimere eventuelle skadelige effekter av støy på fisk (arbeidspakke 4).
Prosjektets nytteverdi vil overføres til næringen gjennom aktiv kommunikasjon når resultater foreligger fra hver enkelt arbeidspakke.
Prosjektorganisering
Arbeidet skal utføres i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Melbourne (UoM) og Oslo (UiB). Prosjektet har delt faglig prosjektledelse bestående av Frode Oppedal (HI) og Marco Vindas (NMBU).
Arbeidet skal utføres i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Melbourne (UoM) og Oslo (UiB). Prosjektet har delt faglig prosjektledelse bestående av Frode Oppedal (HI) og Marco Vindas (NMBU).
Vitenskapelige artikler vil bli publisert med åpen tilgang og følges opp av nyhetssaker på hi.no og akvakulturpressen som kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, thefishsite.com. Rapporter til FHF vil i hovedsak publiseres som HI-rapporter og dermed automatisk være offentlig tilgjengelig. Presentasjoner direkte for næringen vil bli gitt på havbrukskonferansen Frisk Fisk (2023 eller 2024), Havbruk 2023 og European Aquaculture Society 2023. På slutten av prosjektet vil det bli laget en Soundscape-podcast (https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden) som forklarer hovedfunnene i prosjektet og bruker lydopptak av typiske lyder som oppleves av oppdrettsfisk.