Prosjektnummer
901747
Utarbeidelse av en ny og oppdatert håndbok for fangstbasert akvakultur for hvitfisk
Fangstbasert akvakultur (FBA) er over de siste par tiårene blitt mer og mer aktuelt. Innenfor hvitfisk er spesielt torsk blitt satset på, men også andre arter som hyse, sei og flyndre er forsøkt og kan ha potensial for å lykkes. Forsøk og planer er også aktuelt med andre arter, så som kongekrabbe og makrellstørje.
Fangstbasert akvakultur er en kobling mellom tradisjonell fangst/foredling og akvakultur, for levende mellomlagring og fôring for tilvekst. Forskningsmiljøer og kompetanse er også i stor grad inndelt i akvakultur og fangstnæring, både i organisering og aktivitet. Dermed trenger fangstbasert akvakultur erfaring og akademisk kompetanse fra begge sektorene i havbruks- og fiskerinæringen.
I praksis har det vist seg at det i stor grad er aktørene med erfaring fra tradisjonell fiskerinæring som har jobbet med fangstbasert akvakultur. I lys av dette er en vurdering at akvakulturkompetansen både fra akademisk og næringen side, har potensial for å bli bedre utnyttet. Mye av forsøk og forskning har fram til nå vært rettet mot fangstdelen, og betydelig mindre på akvakulturdelen. Framover vil fangstbasert akvakultur kreve kompetanse og erfaring fra begge sektorer i næringen.
De siste årene har en fått gode resultater fra å fangste og mellomlagre torsk i kommersiell skala, og det er gjort større forsøk med levendelevering av hyse. Fangstredskapen har i praksis vær snurrevad, og det meste av aktiviteten på torsk har vært levende mellomlagring i inntil 12 eller 20 uker. Forbedringene som er gjort de siste årene er kommet gjennom økt erfaringsgrunnlag hos aktørene og forskningsprosjekt som har dekket mange fagfelt.
Formidling og deling av kompetanse er helt avgjørende for utvikling av konseptet fangstbasert akvakultur. Dette konseptet er spesielt krevende av flere grunner:
• Næringen er ung, og erfaringsgrunnlaget dermed begrenset. Det er få aktører som driver med dette i Norge. Det er begrenset spesifikk forskning på området.
• En rekke steg må beherskes for å lykkes fult ut. Fiskens biologi, redskapsutvikling, redskapsbruk, ombordtaking, levendelagring om bord, overføring til merd, registrering, mellomlagring, fôrutvikling, fiskehelse, dyrevelferd, sortering, slakting, produktkunnskap og marked.
• Regelverk for håndtering av villfisk og fisk fra akvakultur er ulikt. Dette gjelder både med hensyn til dyrevelferd og ressurskontroll.
I 2010 finansierte FHF en håndbok for fangstbasert akvakultur i prosjektet “Utvikle faghåndbok i fangstbasert akvakultur” (FHF-900523). Hensikten med håndboken var å koble sammen erfaringskompetanse fra næring og akademisk kompetanse innenfor de fleste vesentlige steg ved fangstbasert akvakultur. Bjørnar Isaksen fra Havforskningsinstituttet og Kjell Ø. Midling fra Nofima skrev da Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok.
Nofimas inntrykk er at håndboken er godt mottatt i næringen. Den er særpreget med form som er rettet mot næringen, med utstrakt bruk av bilder og illustrasjoner. Siden 2010 er det gjort en rekke nye erfaringer og mange forskningsforsøk har økt kompetansen på området.
Faglig er det behov for en oppdatering av håndboken. De mange stegene og den komplekse strukturen som ligger i fangstbasert akvakultur, gjør at næringen trenger en slik håndbok.
Ved oppdatering av håndboken skal det gjennomføres grundige litteratursøk. Også kunnskap og erfaring fra nyere arbeider er aktuelle for håndboken, både nylig avsluttede aktiviteter og prosjekter som skal gjennomføres de neste par årene er aktuelle. Eksempler på noen aktuelle prosjekter og aktiviteter:
• “Økt levendeleveranse av hyse fra snurrevadflåten” (FHF-901582)
• “Ilandføring av levende og tradisjonell hyse: Optimal behandling, slakting, kjøling og prosessering med hensyn til kvalitet” (FHF-901279)
• Senter for miljøvennlig fangstteknologi/ Center for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-processing technology (CRISP), et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som var finansiert av Norges forskningsråd og og industripartnere
• “Pelagisk trål / semipelagisk trål: Friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet” (FHF-901351)
• “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865)
• “Nedskalering av sekkeutløser: Implementering av fangstbegrensningssystemet i snurrevad” (FHF-901355)
• “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717)
• “Vått mottak for midlertidig levendelagring av fisk i tråler (OPTIPRO 5)” (FHF-901502)
• “Nye metoder for ombordtaking og optimal fangstbehandling for fremtidens trålere, konseptutvikling og økonomisk evaluering” (FHF-901094)
• “Levendelagring og automatisk bløgging om bord i trålfartøy – OPTIBLØGG (OPTIPRO 4)” (FHF-901360)
• “Økt kapasitet levendelagring i lasterom med etasjeskiller og skyveskott: Fase 1” (FHF-901276)
• “Bygging av mellomlagringstank, rigging og praktiske tester (OPTIPRO 3)” (FHF-901274)
• “Økt levendeleveranse av hyse fra snurrevadflåten” (FHF-901582)
• “Ilandføring av levende og tradisjonell hyse: Optimal behandling, slakting, kjøling og prosessering med hensyn til kvalitet” (FHF-901279)
• Senter for miljøvennlig fangstteknologi/ Center for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-processing technology (CRISP), et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som var finansiert av Norges forskningsråd og og industripartnere
• “Pelagisk trål / semipelagisk trål: Friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet” (FHF-901351)
• “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865)
• “Nedskalering av sekkeutløser: Implementering av fangstbegrensningssystemet i snurrevad” (FHF-901355)
• “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717)
• “Vått mottak for midlertidig levendelagring av fisk i tråler (OPTIPRO 5)” (FHF-901502)
• “Nye metoder for ombordtaking og optimal fangstbehandling for fremtidens trålere, konseptutvikling og økonomisk evaluering” (FHF-901094)
• “Levendelagring og automatisk bløgging om bord i trålfartøy – OPTIBLØGG (OPTIPRO 4)” (FHF-901360)
• “Økt kapasitet levendelagring i lasterom med etasjeskiller og skyveskott: Fase 1” (FHF-901276)
• “Bygging av mellomlagringstank, rigging og praktiske tester (OPTIPRO 3)” (FHF-901274)
Nofima har gjennom sitt Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur vurdert en oppdatering av FBA-håndboken de siste par årene. Våren 2021 besluttet også bedriftsklyngen Cod Cluster å prioritere dette. Det er behov for revisjon og oppdatering av innholdet, og de ser også for seg at en nettbasert versjon vil bli enda mer tilgjengelig. Erfaringsbasert kompetanse tilføres gjennom Cod Cluster-nettverket, mens forsknings- og erfaringsbasert kompetanse tilføres gjennom miljøene hos Nofima, Havforskningsinstituttet og SINTEF.
Den digitale versjonen av håndboken planlegges etablert i tilknytning til Nofima sine nettsider. Nofima leder, koordinerer og står for det redaksjonelle.
Hovedmål
Å lage en ny og oppdatert versjon av “Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok”.
Å lage en ny og oppdatert versjon av “Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok”.
Delmål
• Å gjøre håndboken brukervennlig og nettbasert under Nofima sine nettsider, hvor en i tillegg kan klikke seg inn på relevante tekster, presentasjoner og filmer.
• Å la håndboken omfatte hvitfiskartene torsk, hyse og flyndre.
Inntrykket er at eksisterende håndbok er mye brukt av aktørene og forskere. En oppdatert håndbok i samme lettfattelige form, og som også er tilgjengelig på nett, vil kunne bli enda mere brukt. Ettersom fangstbasert akvakultur omfatter et bredt fagområde og erfaringsgrunnlaget er relativt lite, er det avgjørende med gode informasjonskanaler.
Brukere vil være næringsaktører som vil tilegne seg kunnskap om denne driftsformen, eller vil øke kompetansen innen egen organisasjon.
Levendefangst og levendehold av fisk om bord er også aktuelt for flere i flåteleddet, da forhold som bidrar til økt overlevelse oftest bidrar til økt kvalitet på fisken, også når en slakter fisken om bord. Levende levering vil trolig ha like stort potensiale som mellomlagring på land, mellom annet for hyse.
Håndboken vil også være til nytte for forvaltning og rammeverk for næring, både det som omhandler aktivitet i fartøy og aktivitet på landanlegg.
En slik håndbok kan også benyttes som deler av undervisning på videregående skole eller høyere nivå.
Håndboken kan utvides med andre arter som kommer til senere.
Arbeidet består av å oppdatere eksisterende håndbok og gjøre den tilgjengelig i en brukervennlig og nettbasert versjon. Innledningsvis vil prosjektgruppen se på hvordan nettside og håndboken skal presenteres på best mulig måte og avklare hovedinnhold og ansvar for skriftlig bidrag innen ulike tema. Ved prosjektstart gjennomføres også en begrenset hørerunde blant noen av brukerne, med hensyn til tema og kriterier for bruk.
Forslagene fra prosjektgruppen for hovedinnhold og form på håndboken forelegges styringsgruppen i prosjektet, og en bestemmer hvordan håndboken og nettsiden skal utformes.
Hoveddelen av arbeidet er oppdatering av den faglige beskrivelsen av de ulike tema, ved gjennomgang og inkludering av nyere resultater. Videre innebærer utarbeidelse også den redaksjonelle tilpassingen; at de ulike fagtema presenteres i et helhetlig format i håndboken. Ved oppstart er tanken at andre fagaktuelle tema, foredrag, filmer og liknende som ikke er med i håndboken gjøres tilgjengelig på nettsiden. Når det først er gjort et litteratursøk er det mulig å ta vare på og gjøre det meste av denne informasjonen lett tilgjengelig via nettsiden.
Prosjektet består av to arbeidspakker (AP-er):
AP 1. Etablere format for håndbok og nettside
Det er ikke konkretisert hvordan den nettbaserte håndboken skal se ut eller hvordan nettsiden skal utformes. Prosjektgruppen lager et forslag ved prosjektoppstart, som styringsgruppen bruker til beslutningsgrunnlag. Grunntanken er at håndboken skal være tilgjengelig under Nofima sine nettsider, under Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur. Nærliggende og tidsaktuelle tema som ikke tas med i selve håndboken eller er mere utdypende enn i håndboken, kan være klikkbare på selve nettsiden. Typisk kan dette være filmer, illustrasjoner, rapporter, artikler og foredrag. Det er også mulig å legge inn relevant informasjon fra Mattilsyn og Fiskeridirektoratet, eller gjøre denne klikkbar.
Nofima ønsker å starte med å gjennomføre en begrenset høringsrunde med 10–15 aktuelle brukere av en håndbok og nettside. Først og fremst aktører på sjø og land som i dag jobber med fangstbasert akvakultur, men også andre aktuelle, så som fiskefaglinjer på videregående eller liknende utdannelser. I høringsrunden vil Nofima avklare enkle spørsmål om tekniske løsninger og ønsket innhold. Innspillene fra høringsrunden diskuteres i prosjektgruppen og internt med ansvarlige for Nofima sine nettsider, for å lage alternative forslag til oppbygging av nettside og håndbok. Deretter presenteres og diskuteres dette med referansegruppen i prosjektet.
Etablering av nettside og håndbok gjøres i nært samarbeid med Nofima sin informasjonsavdeling og ansvarlige for Nofima sin nettside. Avhengig av hvilken løsning som velges vil det være behov for innkjøp av ekstern kompetanse på design, teknisk utforming, koding og opplæring av import og publisering.
For å få til en enhetlig fremstilling av tekst og figurer vil Nofima bruke egen kompetanse eller ekstern språkvask eller grafisk hjelp. Man ser for seg at formatet på håndboken skal være lignende den eksisterende med et lett språk, og utstrakt bruk av bilder og illustrasjoner. Der det benyttes figurer skal disse forenkles og ha en enhetlig form gjennom hele håndboken.
Arbeidet i 2022 starter med høringsrunden/brukerinnspill for å få innspill til utforming av håndboken. Det legges opp til å etablere struktur og innhold av både håndbok og nettside i løpet av 2022. Deretter følger videre arbeid og faglige utvidelser i løpet av 2023. Tidspunkt for lansering av henholdsvis nettside og håndbok er ikke fastsatt.
AP2. Oppdatering av håndboken
Nofima står for hoveddelen av faglig oppdatering og skriving og har redaktørrollen i arbeidet som bl.a. innebærer å få enhetlig fremstilling. Prosjektgruppen, som består av representanter fra alle instituttene, blir enige om innhold i håndboken og hvem som forfatter ulike deltema.
Det faglige arbeidet vil starte med litteratursøk, herunder omfattes også illustrasjoner og filmer. Samtidig starter arbeidet med å etablere en plan for faglig innhold. Denne planen vil bli evaluert jevnlig underveis for å kunne gjøre hensiktsmessige justeringer.
Håndboken vil, som nåværende håndbok, i hovedsak ha en struktur som beskriver prosess fra snurrevadfangst og gjennom levendelagring av torsk. Dette vil være bygget opp og beskrevet kronologisk fra fangst til produkt, slik som eksisterende håndbok. De siste årene er det gjort en rekke nye forsøk på ulike felt innen konseptet levendefangst, levendelevering og levende lagring. Alle disse arbeidene skal oppsummeres slik at kunnskapen kan trekkes inn i et håndbokformat. Nedenfor nevnes kort eksempler på aktuelle tema som skal oppdateres i håndbokformat, enten som tilføyelser til de eksisterende håndboktekster eller som egne nye kapittel:
• Oppdatert kunnskap om redskapsutvikling, fangstbegrensing, redskapsbruk og ombordtaking.
• Det vil også tas inn informasjon om levendefangst og levendelevering av hyse. Nye data på flyndre. Andre aktuelle arter vil også bli nevnt, men ikke vektlagt i denne omgang.
• Det er gjort en rekke forsøk med vått mottak om bord i tråler. Krav til utforming av tanker, inntak og uttak av fisk i tankene, pumpekapasitet og oksygenbehov. Muligheter for restitusjon i ordinært fiske, eller levendelevering til fiskebruk eller til merd på slutten av tråltur.
• Kvalitet, overlevelse, restitusjonstid og fiskevelferd ved levendefangst og oppbevaring både på snurrevadfartøy og om bord i trålere.
• Oppdatert kunnskap om ombordtaking, pumper, vannfordeling i tanker, oksygenering, utforming av levendetanker og rom, samt praktiske erfaringer for å oppnå god overlevelse.
• Fokus på koblingen mellom fiskevelferd og kvalitet.
• Oppdatert kunnskap om lossing, levering og akklimatisering i merd. Herunder vektmåling og kunnskap om faktorer som betyr noe for dødelighet og fiskevelferd.
• Levende mellomlagring uten fôring og konsekvenser for velferd, kvalitet og vekt.
• Levendelagring og fôring. Erfaringer med ulike type fôr og fôrmengder. Behov for sortering.
• Nyeste kunnskapen om slakting, bløgging og nedkjøling.
• Det vil også tas inn informasjon om levendefangst og levendelevering av hyse. Nye data på flyndre. Andre aktuelle arter vil også bli nevnt, men ikke vektlagt i denne omgang.
• Det er gjort en rekke forsøk med vått mottak om bord i tråler. Krav til utforming av tanker, inntak og uttak av fisk i tankene, pumpekapasitet og oksygenbehov. Muligheter for restitusjon i ordinært fiske, eller levendelevering til fiskebruk eller til merd på slutten av tråltur.
• Kvalitet, overlevelse, restitusjonstid og fiskevelferd ved levendefangst og oppbevaring både på snurrevadfartøy og om bord i trålere.
• Oppdatert kunnskap om ombordtaking, pumper, vannfordeling i tanker, oksygenering, utforming av levendetanker og rom, samt praktiske erfaringer for å oppnå god overlevelse.
• Fokus på koblingen mellom fiskevelferd og kvalitet.
• Oppdatert kunnskap om lossing, levering og akklimatisering i merd. Herunder vektmåling og kunnskap om faktorer som betyr noe for dødelighet og fiskevelferd.
• Levende mellomlagring uten fôring og konsekvenser for velferd, kvalitet og vekt.
• Levendelagring og fôring. Erfaringer med ulike type fôr og fôrmengder. Behov for sortering.
• Nyeste kunnskapen om slakting, bløgging og nedkjøling.
Prosjektorganisering
Deltakerne i prosjektet bidrar faglig innen de feltene som de har jobbet med. Der hvor det er flere som har jobbet med samme tema blir en enig om fordeling av arbeidet eller en skriver sammen. En konkret fordeling av oppgavene er ikke hensiktsmessig før en har startet arbeidet og prosjektgruppen har diskutert fordeling av oppgavene, men hver av deltakerne har sterke faglig områder som de kan bidra med.
Deltakerne i prosjektet bidrar faglig innen de feltene som de har jobbet med. Der hvor det er flere som har jobbet med samme tema blir en enig om fordeling av arbeidet eller en skriver sammen. En konkret fordeling av oppgavene er ikke hensiktsmessig før en har startet arbeidet og prosjektgruppen har diskutert fordeling av oppgavene, men hver av deltakerne har sterke faglig områder som de kan bidra med.
Nærings- og erfaringskunnskapen er viktig å få med i håndboken. Rollen til Cod Cluster er å innhente og skrive sammen næringens erfaringer, både under fangst og under levendelagring. Flere fagområder er lite eller ikke dokumentert og her er den erfaringsbaserte kunnskapen viktig å få med inn i håndboken. Den teknologiske utviklingen med mellom annet pumping har gått så hurtig at det finnes begrenset med kontrollerte forsøk på effektene av disse. Gjennom prøving og feiling har en erfart hva som fungerer og ikke, og det er viktig å belyse dette.
FoU-kunnskapen og skriving av fagtekstene skal forskningsinstituttene stå for. Endelig fordeling gjøres i prosjektgruppen hvor alle instituttene er representert.
Havforskningsinstituttet er bidragsyter med FoU-resultater og kompetanse på mellom annet biologiske faktorer, fiskevelferd, ulike fangstredskap og redskapsutforming. Bruk og utforming av fangstredskap er den første og største forutsetningen for å få levende fangst av fisk.
SINTEF bidrar med FoU-resultater og kompetanse på fiskepumper, fiskeredskap, simulering vannstrømming og levendetanker om bord. Den teknologiske utviklinger skjer hurtig og det er mange forhold som må veies når det gjelder effektivitet, kvalitet og fiskevelferd.
Nofima bidrar med FoU-resultater og kompetanse på levendefangst, levendelevering, levende mellomlagring og fôr. I tillegg bidrag innen råstoffhåndtering, slakting, økonomi og marked dersom det skulle bli aktuelt å tilføre i håndboken. En stor del av jobben til Nofima vil være redaksjonelt arbeid og koordinering av fagarbeidene og hvordan disse benyttes i håndbok og på nettsiden.
Nofima vil gjennom Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur stå for en årlig oppdatering av selve håndboken, og en oppdatering av selve nettsiden minst tre ganger årlig. Dette er betinget av fremtidige bevilgning til nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ved Nofima.
I løpet av 2022 skal hovedjobben med litteratursøk og disposisjon av fagtema være gjennomført. Det legges opp til at selve skrivearbeidet gjennomføres i 2022 og 2023. Man ser foreløpig for seg at en kan starte skrivingen i en ende av faglig verdikjede og så bygge på med videre fag og kapitler måned for måned. Dette må imidlertid også tilpasses budsjett og kapasitet for de ulike personene og institusjonene som skal bidra i prosjektet.
Prosjektet er skrivebordsarbeid og leveransene er satt opp med gode tidsmarginger. Deltakerne i prosjektet har alle vært sentrale i det nasjonale forskningsarbeidet med fangstbasert akvakultur og de tema som håndboken omfatter. Det vurderes derfor at det er lav risiko for at prosjektet ikke kan gjennomføres som planlagt.
Hele prosjektet er formidling og kommunikasjon. I løpet av 2022 presenteres prosjekt og eventuell tidlig håndbok-versjon for FBA-næringen i Norge på en av fagsamlingene for Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur. Cod Cluster vil også formidle prosjektet til medlemsmassen, som er en stor del av FBA-miljøet i Norge.
Når håndboken og nettside er ferdigstilt, ser Nofima for seg at det gjøres en lansering hvor fiskeripresse inviteres/orienteres. I tillegg orienteres FBA-næringen gjennom Cod Cluster, samt at Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag orienteres direkte.