Prosjektnummer
901764
Konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikater
-
Populærformidling: MSC-bortfall betyr lite for pris på norsk torsk
Artikkel fra Nofima. Publisert mars 2023. Av Anne-May Johansen (Nofima).
-
Populærformidling: Rekordstor prispremie for fryst torsk
Kyst og fjord. Populærvitenskapelig artikkel. 18. oktober 2022. Av Finn-Arne Egeness (Nordea), Ingrid Kristine Pettersen (UiT – Norges arktiske universitet) og Eivind Hestvik Brækkan (Norges sjømatråd).
-
Presentasjon: Betyr MSC noe for fiskerne? En analyse av førstehåndsdata for torsk i Norge
Presentasjon på Ombordfrystkonferansen 2023. Ålesund, 12. januar 2023. Av Ingrid K. Pettersen (UiT Norges arktiske universitet). Medforfattere: Julia Bronnmann (University of Southern Denmark (SDU)), Frank Asche (University of Florida/Universitetet i Stavanger) og Geir Sogn-Grundvåg (Nofima).
I løpet av de tre siste årene har andelen Marine Stewardship Council (MSC)-sertifisert fisk fra norske fiskerier gått fra knapt 90 % til omtrent 40 %. Den store nedgangen skyldes suspensjonen av MSC-sertifikat for makrell i 2019, etterfulgt av NVG-sild og kolmule i 2020 – alle med bakgrunn i manglende kyststatsavtaler med kvotefordelingsmekanismer. I tillegg utløp MSC-sertifikatene for torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil i 2021 på grunn av den svake tilstanden til kysttorsken og en mangelfull gjenoppbyggingsplan. Som påpekt i utlysningen er
mangelfull MSC-sertifisering for flere av de viktigste norske fiskeriene høyst uønsket. Samtidig gir bortfall av MSC-sertifikater en unik mulighet til å studere konsekvensene av slik sertifisering. Det er derfor ønskelig at dette prosjektet studerer konsekvensene av bortfallet av MSC for både pelagisk fisk (norsk vårgytende sild (NVG-sild)) og hvitfisk (torsk og hyse).
Prosjektet skal også ta i betraktning det avvikende og unormale markeds- og prisbildet i Europa våren 2022 på grunn av situasjonen i Ukraina og Russland. En vurdering av alternativer til MSC som diskutert i flere tidligere FHF prosjekter som “Etterspørselsforhold knyttet til bærekraft og miljø” (FHF-900273), “Marketing and value added effects for whitefish and pelagic industries of different ecolabeling schemes” (FHF-900546) og “Norwegian Responsible Fisheries Management – utvikling av norsk standard for bærekraftig fiskeri” (FHF-901577), der sistnevnte har lagt grunnlaget for en ny norsk bærekraftstandard, vil også inngå i arbeidet som foreslåes.
Hovedmål
Å kartlegge konsekvenser av manglende MSC-sertifisering for NVG-sild, torsk og hyse.
1) Leder bortfall av MSC-sertifikat for torsk og hyse fanget innenfor 12-mila til lavere eksportpriser for denne fisken sammenlignet med torsk og hyse fanget utenfor 12-mila?
2) Er det prisforskjell for ulike produkter med og uten MSC til ulike markeder – og endres varestrømmer/produktporteføljer?
Å kartlegge konsekvenser av manglende MSC-sertifisering for NVG-sild, torsk og hyse.
Delmål
For torsk og hyse vil følgende spørsmål søkes besvart:1) Leder bortfall av MSC-sertifikat for torsk og hyse fanget innenfor 12-mila til lavere eksportpriser for denne fisken sammenlignet med torsk og hyse fanget utenfor 12-mila?
2) Er det prisforskjell for ulike produkter med og uten MSC til ulike markeder – og endres varestrømmer/produktporteføljer?
3) I hvilken grad holder fiskemottak fisk med og uten MSC-sertifikat adskilt i produksjonen?
4) Leder bortfall av MSC-sertifikat for torsk og hyse fanget innenfor 12-mila til lavere priser til fisker sammenlignet med fisk fanget utenfor 12-mila?
5) Og, påvirkes i så tilfelle fangstatferden til kystfiskere med mulighet til å fiske utenfor 12-mila?
For NVG-sild belyses følgende spørsmål:
4) Leder bortfall av MSC-sertifikat for torsk og hyse fanget innenfor 12-mila til lavere priser til fisker sammenlignet med fisk fanget utenfor 12-mila?
5) Og, påvirkes i så tilfelle fangstatferden til kystfiskere med mulighet til å fiske utenfor 12-mila?
For NVG-sild belyses følgende spørsmål:
6) Leder bortfall av MSC-sertifikat for NVG-sild til lavere eksportpriser for denne fisken sammenlignet med annen norsk og utenlands sild?
7) Endres markedsandeler i viktige eksportmarkeder og produktsammensetning?
Prosjektet vil gi informasjon om konsekvensene
av bortfall av MSC-sertifikater for tre sentrale artene i sjømatnæringen. Det
forventes at resultatene vil gi næringsnyttig kunnskap om hvordan bortfallet
for disse (og andre arter som makrell og kolmule som også har mistet sin
sertifisering) påvirker næringen og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke
eventuelle negative konsekvenser. For alle artene vil prosjektets fokus på å
undersøke variasjon i etterspørsel og prispremier mellom produktformer og
markeder gi viktig kunnskap som kan benyttes til strategisk planlegging av
produksjon og valg av markeder for produkter med og uten MSC. Fokus på faktorer
som bidrar til at prispremier ikke flyttes oppover i verdikjeden vil gi
kunnskap som kan være med på å øke inntektene i både produksjon og fiske. Resultatene
vil også gi innblikk i om MSC-sertifisering har vært en lønnsom investering for
norsk fiskerinæring.
Prosjektet er organisert i to arbeidspakker (AP-er). AP1 setter søkelys på torsk og hyse og AP2 fokuserer på NVG-sild. De to arbeidspakkene vil bli gjennomført på følgende måte:
1) presentere og diskutere problemstillinger, forskningsutfordringer, metodevalg og databehov for referansegruppen på et oppstartsmøte (sept. 2022)
2) innhente og tilrettelegge data
3) gjennomføre analyser
4) presentere foreløpige resultater for referansegruppen
5) skrive vitenskapelig artikler
6) formidle resultater til referansegruppen og næringen ellers
Begge arbeidspakkene vil basere seg på dybdeintervjuer med fiskere, fiskekjøpere og eksportører. I tillegg vil det bli gjennomført varestrømsanalyser basert på førstehåndsdata for torsk og hyse og ekportdata for NVG-sild. Det vil også bli gjennomført økonometriske analyser på transaksjonsdata fra bedrifter i torskesektoren. Det vil være sentralt og avdekke om MSC sertifisering gir prispremier for alle aktørene i Norge, og om slik sertifisering gir adgang til attraktive markeder.
1) presentere og diskutere problemstillinger, forskningsutfordringer, metodevalg og databehov for referansegruppen på et oppstartsmøte (sept. 2022)
2) innhente og tilrettelegge data
3) gjennomføre analyser
4) presentere foreløpige resultater for referansegruppen
5) skrive vitenskapelig artikler
6) formidle resultater til referansegruppen og næringen ellers
Begge arbeidspakkene vil basere seg på dybdeintervjuer med fiskere, fiskekjøpere og eksportører. I tillegg vil det bli gjennomført varestrømsanalyser basert på førstehåndsdata for torsk og hyse og ekportdata for NVG-sild. Det vil også bli gjennomført økonometriske analyser på transaksjonsdata fra bedrifter i torskesektoren. Det vil være sentralt og avdekke om MSC sertifisering gir prispremier for alle aktørene i Norge, og om slik sertifisering gir adgang til attraktive markeder.
Hovedleveranser i prosjektet er innsending av tre vitenskapelige artikler, to fra AP1 og en fra AP2. Foreløpige resultater fra disse arbeidene vil bli formidlet underveis i prosjektet gjennom populærvitenskaplige artikler, foredrag, samt videoblogger.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg, Nofima som også leder AP1. Øvrige prosjektdeltagere er forsker Øystein Hermansen, Nofima, førsteamanuensis Ingrid Kristine Pettersen (leder AP2) UiT, professor Frank Asche Universitetet i Florida og førsteamanuensis Julia Bronnmann fra Syd-Dansk universitet.
En viktig form for formidling vil være kontakten
med referansegruppen som kan spre informasjon og resultater fra prosjektet
gjennom sine organisasjoner og nettverk. Presentasjoner på referansegruppemøter
inngår som leveranser og kan legges ut på FHF sine prosjektsider. Resultater
vil bli presentert i populærvitenskapelig form i norske fiskeriaviser som
Fiskeribladet og Kyst og Fjord, på nettsidene til FHF samt nyhetssaker på
Nofima sine nettsider og sosiale medier.
Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
Medieomtale
MSC-bortfall betyr lite for pris på norsk torsk
nofima.no
– Bortfallet av MSC-sertifiseringen for torsk har ikke ført til en lavere pris
fiskeribladet.no
MSC-stempelet betyr lite for torskeprisen
kystogfjord.no
MSC-bortfall betyr lite for prisen på norsk torsk
kystmagasinet.no
Konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikater
nofima.no