Prosjektnummer
901779
Automatisert og effektiv bearbeiding av små hyse, sei og torsk
Små størrelser av hvitfisk har over lengre tid vært en lønnsomhetsutfordring for norsk hvitfisknæring, og er i dag en råvare som selges med tap. For landindustrien er det ideelt sett ønskelig med en produksjonsfisk som er i størrelsesorden 1–6 kg, da dette råstoffet gir best utbytte og produktmiks, og en størrelsessortering som gir en høy bearbeidingsgrad.
Fisk under 1kg er et råstoff som, gitt dagens utstyr og teknologi, er vanskelig å filetere. Samtidig er markedsprisen på hel fisk i denne størrelsen, så lav at den ofte gir et negativt dekningsbidrag. I praksis betyr det at denne fiskestørrelsen blir sortert ut til lavest mulig kostnad og anvendelsen blir deretter. Samlet betyr dette også at fangster med for stor andel av små fisk, ikke er attraktive å kjøpe fra fisker/fiskefartøy.
Estimater basert på informasjon fra de senere års produksjon viser at fisk under 1 kilo innebærer en betydelig mulighet for bransjen, men også en betydelig lønnsomhetsutfordring, i henhold til dagens utnyttelse. En ny løsning for anveldese av råstoffet vil kunne gi gevinster for hvitfisknæringen, både gjennom reduksjon av kostnader, og ved etablering av lønnsomme produktmikser, basert på filet av fisk under 1 kilo. Tall fra 2020/2021 viser tilnærmet 30 % fisk under 1 kilo av hyse, tilnærmet 15 % fisk under 1 kilo av torsk og tilnærmet 40 % fisk under 1 kilo av sei. Når en vet at en stor del av dette råstoffet selges med negativ dekningsbidrag og det totale volumet er så stort – særlig på hyse og sei – vil en forbedret anvendelse kunne gi betydelige gevinster.
For torsk er fangsten av fisk under 1 kilo spredd over store deler av fangstsesongen, mens det for både sei og hyse er en tydeligere sesong for fisk under 1 kilo. Forbedring av anvendelsen vil ikke kun være avhengig av en enkelt maskin eller løsning, men kreve en helhetlig tilnærming av anvendelsen av råstoffet.
Sammen med den stadig økende bruken av snurrevad, kombinert med større fartøyer i kystflåten, øker også behovet for å kunne håndtere store mengder råstoff på en gang – hvorav en dermed får større volumer av fisk under 1 kilo. Samtidig muliggjør de større fartøyene en forbedret håndtering og kjølekjede av råstoffet.
Lerøy Norway Seafood, avd. Båtsfjord og Båtsfjordbruket har begge identifisert potensialet i forbedret utnyttelse av fisk under 1 kilo, og ønsker sammen å gjennomføre et pilotprosjekt med mål om å utvikle og teste en effektiv produksjonslinje for sløying og filetering av små hyse, sei og torsk.
Det er i dag ingen aktører som har en uttestet produksjonslinje for lønnsom håndtering av hvitfisk under 1 kilo. Det er heller ingen som har erfaring og dokumentasjon på krav til kvalitet på råstoff og potensial for lønnsom produktmiks (frys og fersk) basert på ulikt råstoff av hvitfisk under 1 kilo. Baader har en filetmaskin som har potensial for anvendelse i en produksjonslinje for filetering av hvitfisk under 1 kilo, men for å utnytte og dokumentere potensialet i hva denne kan tilby norsk hvitfisknæring, kreves en helhetlig utvikling og testing for den samlede produksjonslinjen. Å få vurdert om en ny produksjonslinje kan lage et produkt med god nok lagringsstabilitet for videresalg til ferskproduksjon blir vesentlig å teste.
Lerøy og Båtsfjordbruket har ikke areal ledig for å teste en slik pilotlinje på eget anlegg. Det ønskes derfor å gjøre prosjektet som et samarbeid, hvor selskapene ønsker å finne et egnet sted, i Båtsfjord, hvor det kan installeres og testes en pilotversjon av en linje for sløying og filetering av hvitfisk under 1 kilo. Dette vil ligge som en forutsetning for at prosjektet skal kunne gjennomføres og avklaring av egnet areal vil være en avgjørende oppgave å få løst i starten av prosjektet.
For å sikre en konsentrert gjennomføring av prosjektet ønskes det å fokusere på den mer konsentrerte sesongen for fisk under 1 kilo av artene. Hyse på våren, torsk på sommeren og sei på høsten.
Allerede ved prosjektoppstart ønsker prosjektpartnerene å se på muligheten for å etablere et varig samarbeid om handtering av små fisk. Om prosjektet går etter planen – og anvendelsen er god – ønsker partene å se på et permanent samarbeid på en felles lokalitet i Båtsfjord som kan handtere små fisk i framtiden. Motivasjonen for dette prosjektet er derfor noe mer enn bare å finne ut en produksjonsprosess, dette kan også ende som en bedriftsetablering.
Resultatmål
Å utvikle og teste en effektiv produksjonslinje for sløying og filetering av små hyse, sei og torsk
Delmål
• Å utvikle et design for hele produksjonsprosessen fra råvare til ferdige produkter, inkludert anvendelse av restråstoff.
• Å dokumentere effektivitet, utbytte og kvalitet for valgt løsning.
• Å dokumentere beste fryst og fersk produktmiks for de enkelte fiskeslagene basert på kvalitet på råvarer.
• Å beskrive beste mulige sorteringsløsninger for restråstoff.
Prosjektet har stor potensiell nytteverdi for norsk hvitfisknæring, både på kort og lang sikt. Skulle prosjektet vise seg å dokumentere en vellykket, lønnsom, anvendelse av fisk under 1 kilo, representerer prosjektet en nytteverdi for både landindustrien og flåteleddet. Nytteverdien fordeler seg herunder på kort sikt:
• utvikling av en effektiv produksjonslinje for sløying og filetering av fisk under 1 kilo
• økt verdiskaping og bearbeiding av et, i dag, ikke lønnsomt råstoff som pt går til ensilasje
• flytting av anvendelse av råstoffet, fra blant annet tørking til Nigeria, til råvare til blant annet fiskematproduksjon i Norge
• øke landindustriens kapasitet ovenfor større snurrevadfartøyer, gjennom forbedret anvendelse av fisk under 1 kilo – i første omgang sei og hyse, på sikt også torsk
Herunder nytteverdi på lang sikt:
• øke andelen råvare fra norsk hvitfisk som går til humant konsum
• gjennom filetering av råstoffet i Norge, øke andelen tilgjengelig restråstoff til annen anvendelse i Norge
• økt margin for landindustrien
• økt bearbeiding av råstoff i Norge
Prosjektet deles inn i 5 faser og vil ha klare beslutningspunkter mellom fasene.
Fase 1: Forutsetninger og krav
1.1 Søk etter lokale, overordnet kravspesifikasjon (prosjektleder, eiere).
1.2 Avtale om leie.
1.3 Råstoff tilgjengelighet og tilstand (prosjektgruppe).
1.4 Produktmuligheter – etterspørsel og tekniske muligheter (prosjektgruppe, salgsavdeling).
1.5 Økonomisk kalkylemodell -produkt og økonomi (prosjektgruppe).
Man har nå kommet fram til de overordnede kravene til linja der en vet hvilke råstoff som skal testes og hvilke produkter som skal produseres. Dette gir en indikasjon på hvilke maskiner man må ha med i linja. Ved å ta med salgsavdelingen for å se på hvilke produkter man bør lage så vil en også få en indikasjon på – og krav til – økonomien i linja. Det vil utvikles en kalkylemodell. Valgene som er tatt i 1.3 og 1.4 blir utgangspunkt for det videre arbeidet med å designe testlinja i fase 2.
Beslutning om videreføring vil avslutte fase 1. Gjennomgang med referansegruppe.
Fase 2: Prosjektering av pilotlinje
2.1 Detaljprosjektere (prosjektgruppe, teknologileverandør).
2.2 Avklare og beslutte pilot (eiere, prosjektgruppe),
Beslutning om videreføring vil avslutte fase 2. Gjennomgang med referansegruppe.
Fase 3: Bygging av pilotlinje og innledende test
3.1 Bygging av pilotlinje (prosjektgruppe, Melbu Systems AS).
3.2 Funksjonstesting (prosjektgruppe, innleide).
3.3 Produksjonstesting (prosjektgruppe, innleide).
Beslutning om videreføring vil avslutte fase 3.
Fase 4: Fullskala test i sesong
4.1 Utvikle testprogram (prosjektgruppe, internt engasjert prosjektteam, Melbu Systems, Baader).
4.2 Test hyse vår 2023 (prosjektgruppe, prosjektteam).
4.3 Evaluering: Råstoff, teknisk og økonomisk (prosjektgruppe, eiere).
4.4 Forbedring av linje (prosjektgruppe, prosjektteam).
4.5 Test torsk, sommer 2023 (prosjektgruppe, prosjektteam).
4.6 Evaluering: Råstoff, teknisk , økonomisk (prosjektgruppe, eiere).
4.7 Test sei, høst 2023 (prosjektgruppe, prosjektteam).
Fase 5: Evaluering og rapportering
5.1 Helhetlig evaluering og konkludering.
5.2 Rapportering.
Prosjektorganisering
For å sikre god gjennomføring av prosjektet er det leid inn egen prosjektleder fra BDO AS i Båtsfjord, Morten Andersen, senior manager, som har god kompetanse og erfaring fra prosjektledelse og drift i fiskeindustrien. Som teknisk samarbeidspartner er det gjort avtale med Melbu Systems AS. De har ressurser og god kompetanse til både å designe og installere/tilpasse flere komponenter fra flere leverandører i en produksjonsprosess lik den man skal i gang med i dette prosjektet. Baader Norge AS har allerede levert et tilbud på leie av maskin, og de presiserer viktigheten av å bruke korrekt og justert utstyr for gjennomføring av et slikt prosjekt. Dette for å sikre korrekte resultater. Baader vil også bistå med kompetanse til å justere maskinene i testfasene.
Prosjektorganisering
For å sikre god gjennomføring av prosjektet er det leid inn egen prosjektleder fra BDO AS i Båtsfjord, Morten Andersen, senior manager, som har god kompetanse og erfaring fra prosjektledelse og drift i fiskeindustrien. Som teknisk samarbeidspartner er det gjort avtale med Melbu Systems AS. De har ressurser og god kompetanse til både å designe og installere/tilpasse flere komponenter fra flere leverandører i en produksjonsprosess lik den man skal i gang med i dette prosjektet. Baader Norge AS har allerede levert et tilbud på leie av maskin, og de presiserer viktigheten av å bruke korrekt og justert utstyr for gjennomføring av et slikt prosjekt. Dette for å sikre korrekte resultater. Baader vil også bistå med kompetanse til å justere maskinene i testfasene.
Resultatene vil presenteres gjennom å utarbeide faktaark og sluttrapport, samt presenteres på Torskefisk-konferansen 2023 og eventuelt andre samlinger i regi av FHF. I tillegg vil det skrives en populærvitenskapelig artikkel til bransjetidsskrift.