Prosjektnummer
901802
Analysemetoder for bestemmelse av fysiokjemiske egenskaper i tint/ fersk reke
Norsk rekeindustri bruker om lag 25.000 tonn fryste rå reker (Pandalus borealis) per år som råstoff til produksjonen av kokte pillede reker. Rekene fiskes av havgående trålere og fryses i blokk på ca 20 kg ombord i trålerne. Fangstene er typisk 400–600 tonn per tur. Ved produksjon observerer industrien at det kan være stor forskjell på utbytte/produksjon per time på reker levert av ulike fartøy; noen båter leverer råstoff som nesten konsekvent gir bedre produksjon enn reker fra andre båter. I tillegg observerer industrien at råstoff som har vært fryselagret en viss tid før produksjon gir bedre utbytte og produksjon per time enn rekeråstoff som produseres relativt kort tid etter fangst.
Utbytteforskjellene skyldes sannsynligvis ulike fysiokjemiske egenskaper ved råstoffet som bringes på land. Disse egenskapene kan være ulike som følge av sesong, fangstområde, behandling om bord og/eller fryselagring. Om man kunne karakterisere rekeråstoff før produksjon slik at produksjonen (f.eks. tining, modning, koking) tilpasses det aktuelle råstoff, ville dette både kunne øke utbytte og produksjon per time, samt minimere svinn. Dette vil være gunstig i et bærekraftperspektiv, både økonomisk og miljømessig. Slike målemetoder har man ikke i dag, og det er derfor ønskelig å utvikle metoder/verktøy for relativt raskt å kunne analysere og kvantifisere relevante fysiokjemiske egenskaper ved rekene før produksjon
Hovedmål
Å utvikle analysemetoder for å bestemme fysiokjemiske egenskaper i rekeråstoff som er av stor betydning for utbytte og produksjonseffektivitet.
Delmål
1. Å teste og bestemme teknologi for analyse av sentrale fysiokjemiske egenskaper ved fersk og tint reke ved målemetoder som NMR (kjernemagnetisk resonans), teksturmålinger, NIR (nærinfrarød)--spektroskopi og hyperspektral avbildning.
2. Å tilpasse valgt teknologi for rekeindustrien.
3. Teste og dokumentere valgt teknologi gjennom å korrelere måleresultatene på råstoffet med produksjonsdata fra rekefabrikken på samme råstoff.
4. Å korrelere måleresultater med fangst- og produksjonsdata for å estimere hvilke fangstbetingelser og råstoffbehandling som gir størst utbytte og produksjonsvolum, og anbefale råstoffhåndtering for optimalisering av utbytte og produksjonsvolum
Kostnader til kjøp av rekeråstoff utgjør typisk ca. 70 % av en rekebedrifts totale kostnader, og det er derfor viktig med god kunnskap om råstoffet for å kunne optimalisere utbytte, pillbarhet, produksjonseffektivitet og økonomi. Med gode verktøy for å bestemme sentrale fysiokjemiske egenskaper ved rekene før produksjon kan man lettere tilpasse prosesstrinn for å få jevnere utbytte og produksjon per time. Spesielt gjelder dette modning, som er den enkeltprosessen i produksjonen som tar absolutt mest tid, og som dermed har potensiale for å utsette rekene for størst degradering. Samlet sett vil dette kunne ha stor effekt både økonomisk og i et bærekraftperspektiv ved at man kan minimere svinn i produksjonen. For rekeflåten vil økt kunnskap om hvordan fangst og generell håndtering av råstoffet påvirker industriens pilleutbytte, pillbarhet og generell effektivitet være viktig både for økt lønnsomhet på fangsten og en generell forbedring av rutinene.
Ved å gjennomføre et arbeidsmøte (workshop) med rekeflåten og rekeindustrien (landanlegg) for å utvikle rutiner som forbedrer råstoffhåndtering fra fangst til ferdig kokt/pillet produkt, vil prosjektet bidra til bedre synergi mellom flåteledd og industri.
Prosjektet gjennomføres av Nofima i samarbeid med Coldwater Prawns Production AS og er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Teste og bestemme teknologi for analyse av sentrale fysiokjemiske egenskaper
For å utvikle metoder for bestemmelse av sentrale fysiokjemiske egenskaper skal rekeråstoff av ulik kvalitet karakteriseres ved bruk av kjernemagnetisk resonans (NMR) og NIR/hyperspektral avbildning, samt referansemetoder. Basert på tidligere kunnskap skal rekeråstoff med ulike produksjonsegenskaper – råstoff som er kjent for å gi henholdsvis lavt og høyt utbytte, samt råstoff som er lett og vanskeligere å pille – framskaffes gjennom ulik behandling ved fangst og fryselagring.
AP2: Tilpasse valgt teknologi for rekeindustrien
Utstyret som benyttes kan i hovedsak flyttes direkte ut i industrien, og det skal utarbeides algoritmer som kan overføres til industrielle løsninger.
AP3: Teste og dokumentere valgt teknologi
Den valgte teknologien vil testes ut både ved kjøp av råstoffet og når råstoffet skal i produksjon.
AP4: Estimere og anbefale fangstbetingelser og behandling som optimaliserer utbytte og produksjonsvolum
Gjennom bruk av multivariate metoder vil sesong og data fra råstoffhåndtering ombord korreleres med produksjonsdata fra rekefabrikken for å undersøke og verifisere sammenhengen mellom sesongmessige variasjoner, variasjoner i råstoffhåndtering og det faktiske utbytte og den faktiske effektiviteten i fabrikken.
I to omganger i prosjektperioden vil det avholdes arbeidsmøter (workshops) med fangst- og industrileddet. Dette bidrar til at prosjektet og mulig anvendelse av teknologi blir tilgjengelig for de aktuelle brukerne.
Formidling fra prosjektet rettes videre mot rekenæringen, både flåte og foredling, ved å delta på ønskede arrangementer i FHF-regi, formidle prosjektet via medieoppslag i fiskeripresse, samt lage videoblogg som kan publiseres både på FHF og Nofima sine nettsider. I tillegg vil aktører med tilknytning til prosjektet bli invitert til arbeidsmøte (workshop) om status i prosjektet, oppdatering om resultater, og med mulighet for diskusjon og innspill for å utarbeide retningslinjer for råstoffhåndtering. Prosjektet avsluttes med en faglig sluttrapport som vil bli publisert på FHF og Nofima sine nettsider.