Prosjektnummer
901804
Testing av skallmel i torskefôr
Målet med prosjektet er uttesting av rekeskallmel i fôr til torsk.
Uttestingen vil skje som en utvidelse av et fordøyelighetsforsøk for
uttesting av krabbeskallmel i fôr til torsk knyttet til innovasjonsprosjektet “Utvikling av fôringsstrategier for torsk for bedre produksjon og fiskehelse (FORCOD)” (Norges forskningsråds prosjektnr. 337056). Man vil da oppnå både
kostnadsmessige og vitenskapelige synergier ved at to alternative
fôrråstoff testes samtidig under like forhold.
Restråstoff fra fiskeindustrien har et spesielt potensial som en bærekraftig ressurs i fôr til oppdrettstorsk (Tibbetts m.fl., 2006). Biproduktet fra krepsdyr er primært skallet som inneholder 50–80 % kitin. Den naturlige dietten til torsk består av 37 % kitinrike krepsdyr og pigghuder, inkludert krabber, reker og sprø stjerner (Lall og Nanton, 2002). Torsk produserer fordøyelsesenzymet kitinase, og fordøyeligheten av kitin kan være opptil 90 % (Danulat, 1987). Biprodukter fra krepsdyr er derfor identifisert som gode kandidater til å erstatte ingredienser i dietter for atlantisk torsk (Toppe et al., 2006). Aske og kitin kan påvirke tarmtømmingshastigheten, og dermed påvirke tarmhelsen hos bl.a. torsk. Hypotesen som testes i FORCOD er at aske og kitin fra skallmel kan påvirke tarmhelsen, og dermed gi mindre problemer med tarmslyng på torsk. Tarmslyng regnes som en av de største dødsårsakene på stor torsk i oppdrett. I tillegg studeres fordøyelse og den generelle tarmhelsen for å se på effektene av bl.a. aske og kitin.
Restråstoff fra fiskeindustrien har et spesielt potensial som en bærekraftig ressurs i fôr til oppdrettstorsk (Tibbetts m.fl., 2006). Biproduktet fra krepsdyr er primært skallet som inneholder 50–80 % kitin. Den naturlige dietten til torsk består av 37 % kitinrike krepsdyr og pigghuder, inkludert krabber, reker og sprø stjerner (Lall og Nanton, 2002). Torsk produserer fordøyelsesenzymet kitinase, og fordøyeligheten av kitin kan være opptil 90 % (Danulat, 1987). Biprodukter fra krepsdyr er derfor identifisert som gode kandidater til å erstatte ingredienser i dietter for atlantisk torsk (Toppe et al., 2006). Aske og kitin kan påvirke tarmtømmingshastigheten, og dermed påvirke tarmhelsen hos bl.a. torsk. Hypotesen som testes i FORCOD er at aske og kitin fra skallmel kan påvirke tarmhelsen, og dermed gi mindre problemer med tarmslyng på torsk. Tarmslyng regnes som en av de største dødsårsakene på stor torsk i oppdrett. I tillegg studeres fordøyelse og den generelle tarmhelsen for å se på effektene av bl.a. aske og kitin.
Hovedmål
Å foreta uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett for både å forbedre utnyttelsen restråstoff fra rekeindustrien samt å få mer kunnskap om hvordan råstoffet kan benyttes som fôringrediens for mulig effekt på oppdrettstorskens tarmhelse.
Delmål
1. Å analysere det ernæringsmessige potensialet i rekeskallmel gjennom et fordøyelighetsstudie.
2. Å kartlegge helsemessige effekter av rekeskallmel, med fokus på tarmhelse.
Å foreta uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett for både å forbedre utnyttelsen restråstoff fra rekeindustrien samt å få mer kunnskap om hvordan råstoffet kan benyttes som fôringrediens for mulig effekt på oppdrettstorskens tarmhelse.
Delmål
1. Å analysere det ernæringsmessige potensialet i rekeskallmel gjennom et fordøyelighetsstudie.
2. Å kartlegge helsemessige effekter av rekeskallmel, med fokus på tarmhelse.
Prosjektet vil studere hvordan innblanding av rekeskallmel påvirker
fôropptak, fordøyelse og tarmhelse hos torsk på 300 g i kommersielt
relevante dietter som er balansert på hovednæringsstoffer. Dette vil gi
relevant kunnskap til næringen om potensialet til ingrediensen som et
fôrråstoff, og en mulig løsning for å redusere tarmslyng hos torsk. I prosjektet FORCOD, finansiert av Norges forskningsråd, har man flere hypoteser om årsak til
tarmslyng hos torsk, deriblant sammenheng mellom fôringsfrekvens,
fôrsammensetning og mage-/tarmpassasjehastighet. Skallmel kan bidra til
endret motorikk i tarm som mulig kan ha en effekt på tarmens helse.
Studiet kan belyse disse temaene, og gi fôrfirma og oppdretter nye verktøy
i disse problemstillingene. Disse melene vil også bidra til å øke fôrets
bærekraft gjennom utnyttelse av restråstoff, samt å være en lokal
ingrediens som vil kunne redusere fôrets CO2-avtrykk.
Rekeskallmel fra Stella-Polaris vil inkluderes i et fôr produsert hos
Skretting, i tillegg til et kontrollfôr og fôr med krabbeskallmel, som inngå i det nevnte prosjektet FORCOD (se Bakgrunn). Fôrene vil tildeles torsk i et
forsøk ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Fokuset for forsøket vil være å
studere hvordan fôrene påvirker fiskens fordøyelse og tarmhelse i
følgende to faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1
Ansvarlig: Nofima
Torsk på ca. 300 g vil tildeles fôrene i triplikate kar i en periode på 4 uker, med daglig registrering av fôropptak. Fôrene er tilsatt yttrium(III)oxide som en inert markør for å beregne fordøyelse av gjenværende innhold av næringsstoffer i gjødsel fra fiskens baktarm. I tillegg vil fôr og innhold fra ulike seksjoner av tarmen analyseres for tekniske parameter.
AP2
Ansvarlig: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Man vil benytte et bredt analysesett for å utforske de ulike diettenes betydning for tarmhelse og tarmfunksjon (klassisk ernæringsrelaterte, biokjemiske, histomorfologiske og molekylære). Dette er basert på metoder og analyseredskap utviklet gjennom mer enn 30 års forskning ved Faggruppe for ernæring og helse, NMBU Veterinærhøgskolen (Krogdahl m.fl. 2020; Kortner m.fl. 2012; Krogdahl m.fl. 2003) og som benyttet i et det avsluttede prosjektet Kartlegging og forbedring av tarmhelsen hos oppdrettslaks (GutMatters) (FHF-901435).
AP1
Ansvarlig: Nofima
Torsk på ca. 300 g vil tildeles fôrene i triplikate kar i en periode på 4 uker, med daglig registrering av fôropptak. Fôrene er tilsatt yttrium(III)oxide som en inert markør for å beregne fordøyelse av gjenværende innhold av næringsstoffer i gjødsel fra fiskens baktarm. I tillegg vil fôr og innhold fra ulike seksjoner av tarmen analyseres for tekniske parameter.
AP2
Ansvarlig: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Man vil benytte et bredt analysesett for å utforske de ulike diettenes betydning for tarmhelse og tarmfunksjon (klassisk ernæringsrelaterte, biokjemiske, histomorfologiske og molekylære). Dette er basert på metoder og analyseredskap utviklet gjennom mer enn 30 års forskning ved Faggruppe for ernæring og helse, NMBU Veterinærhøgskolen (Krogdahl m.fl. 2020; Kortner m.fl. 2012; Krogdahl m.fl. 2003) og som benyttet i et det avsluttede prosjektet Kartlegging og forbedring av tarmhelsen hos oppdrettslaks (GutMatters) (FHF-901435).
Resultat fra forsøket med torsk vil publiseres i en åpen FHF-rapport, som
artikkel i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift og formidlet som
foredrag eller poster under Havbrukskonferansen 2023. Prosjektet vil ha
tett dialog med næringsaktører i torskeoppdrettet og formidle oppnådde
resultater i møter med referansegruppe der de største aktørene er
inkludert.