Prosjektnummer
901831
Spironucleus salmonicida-infeksjoner og spironucleus i norsk akvakultur: Smitteveier, vertsspekter og forebygging (SpiroFri)
Flagellater i slekten Spironucleus er vanligvis harmløse tarmsymbionter, og der er en rekke arter i beinfisk i både i fersk- og sjøvann. I laksefisk i Norge har en tre arter fra denne slekten, og en av disse, Spironucleus salmonicida, har forårsaket systemisk spironukleose i sjøoppdrett av laks i Nord-Norge ved flere anledninger. Ved slik spironucleose hos laks har en store tap både ved direkte dødelighet, men også fra nedklassifisering på slaktelinjen eller pålagt utslakting av smittede grupper.
Spironucleus salmonicida er i 2022 påvist på et settefiskanlegg og 7 matfiskanlegg, med dødelighet og destruksjon av fisk. I de nyere utbruddene har en også hatt økning i prevalens i merdene og spredning til nabomerder. I noen av disse tilfellene er parasitten og sykdommen også påvist på rognkjeks. Det synes derfor å være smitte mellom ubeslektede arter, og en større fare for spredning til annen villfisk (inkludert laksefisk) som muligens kan spre parasitten og sykdommen.
Det finnes ikke behandlinger egnet for laks med systemisk spironucleose. UV-behandling av inntaksvann til settefiskanlegg er relativt utbredt i Norge, og noen benytter dette også inne i systemene. Nødvendige UV-doser for dreping av S. salmonicida er ikke kjent.
Det er begrenset viten om Spironucleus salmonicida, og det haster derfor med å øke kunnskapen om denne parasitten, slik at en kan forebygge smitte til fisk i smoltanlegg, og dermed unngå smitte i sjøsatt fisk, spironucleose-utbrudd og smittespredning.
Hovedmål
Å gi kunnskap for forebygging og bekjempelse av Spironucleus salmonicida, både med henblikk på laksefisk, men også rensefisk og villfisk.
Delmål
1. Å gjennomføre en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt på Spironucleus sp hos fisk samt S. salmonicida spesielt.
2. Å gjennomføre undersøkelser som kan bidra til økt biosikkerhet mot S. salmonicida i settefiskanlegg inkludert RAS (resirkuleringsanlegg). Utarbeide anbefalinger for beste praksis for forebygging, overvåkning, bekjempelse og kontroll.
3. Å gjennomføre undersøkelser på S. salmonicida smitte i sjø som kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak med hensyn til reduksjon av biologisk risiko for infeksjon med parasitten.
Å gi kunnskap for forebygging og bekjempelse av Spironucleus salmonicida, både med henblikk på laksefisk, men også rensefisk og villfisk.
Delmål
1. Å gjennomføre en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt på Spironucleus sp hos fisk samt S. salmonicida spesielt.
2. Å gjennomføre undersøkelser som kan bidra til økt biosikkerhet mot S. salmonicida i settefiskanlegg inkludert RAS (resirkuleringsanlegg). Utarbeide anbefalinger for beste praksis for forebygging, overvåkning, bekjempelse og kontroll.
3. Å gjennomføre undersøkelser på S. salmonicida smitte i sjø som kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak med hensyn til reduksjon av biologisk risiko for infeksjon med parasitten.
Spironucleus salmonicida er i 2022 påvist på flere matfiskanlegg i nord. Parasitten kan gi betydelige tap i form av dødelighet og kassering av fisk. En kan også ha miljøeffekter til dømes i form av smitte til villfisk og ytterligere smittespredning etter utbrudd. Kunnskapen om smitteveier, vertsspekter og overlevelse i vann som genereres i prosjektet vil være sentral for å kunne forebygge og håndtere problemer og tap forårsaket av parasitten. Effektiv inntaksvannbehandling vil hindre smitte til fisk i smoltanlegg, og dermed trolig senere spironucleose utbrudd i sjø. Det er derfor svært viktig å iverksette inntaksvann-behandlinger som dreper parasitten, noe som blir belyst gjennom prosjektet.
Prosjektets hovedaktiviteter organiseres i tre ulike arbeidspakker:
Arbeidspakke 1: Kunnskapsoppsummering
Arbeidspakke 2: Biosikkerhet i settefiskanlegg
Arbeidspakke 3: Transmisjon-verter
Arbeidspakke 1: Kunnskapsoppsummering
Det gjøres en oppsummering av tilgjengelig kunnskap om S. salmonicida og beslektede parasitter, i form av en norsk rapport publisert i første del av prosjektet. Det inkorporeres der ny kunnskap om Spironucleus spp. i villfisk, epidemiologisk relevante detaljer fra et smoltanlegg sentralt i sykdomstilfellene og smittepåvisninger i vann. Mot slutten av prosjektet vil all kjent kunnskap oppsummeres sammen med prosjektets resultater og skrives inn i en oversiktsartikkel (review).
Målet i arbeidspakken er å undersøke biosikkerheitstiltak og konsekvenser av smitte i settefiskanlegg. Forsøkene gjennomføres ved Havbruksstasjonens smittelaboratorium i Tromsø (Nofima). UV-behandling av inntaksvann er et vanlig brukt biosikkerhetstiltak i smoltproduksjon. Minimumsdoser for å inaktivere S. salmonicida vil bli undersøkt for å bestemme den minste nødvendige UV-dosen for å oppnå 99,9 % dødelighet av patogenet. Dette vil bli undersøkt med to ulike UV-teknologier. Det vil også utføres infeksjonsforsøk i et RAS-system for å for å undersøke smitte av fisk og overlevelse til parasitten i systemet dersom denne klarer å passere biosikkerhetstiltak.
Målsetningen med arbeidspakken er å undersøke smitteveier og vertsspekter for S. salmonicida i sjø. Gjennom smitteforsøk på ulike arter vil det sees på mottagelighet for parasitten og sykdommen. Tidligere smitteforsøk har vist stor variasjon i smittesuksess og infeksjonsrater, og det har heller ikke blitt utført smitteforsøk i sjøvann. Derfor vil ulike smittemodeller først bli testet på laks, og den best egnede modellen brukt i påfølgende forsøk. Mottageligheten til sjørøyr, sjøaure og rognkjeks blir undersøkt, samtidig med smitte av laks (positiv kontroll). Det vil også bli undersøkt om infeksjoner hos disse artene kan smitte tilbake til laks. Smitteforsøkene vil bli gjennomført ved Havforskningsinstituttets smittelaboratorium i Bergen.
Prosjektets resultater har høy interesse for næring og forvaltning og presenteres for ulike målgrupper gjennom rapporter, populærvitenskapelige- og vitenskapelige artikler, samt presentasjoner på nasjonale konferanser som Frisk Fisk og Havbrukskonferansen. Det vil i tillegg gis nyheter på nett (hi.no, vetinst.no, nofima.no, kyst.no, ilaks.no) med sentrale funn fra alle arbeidspakker. Mot slutten av prosjektet vil det bli gjennomført et webinar for næring, forvalting og forskning for å presentere resultater fra prosjektet.