Prosjektnummer
901879
Nedsenket drift: Effekter på lakselus, fiskevelferd og tilvekst (DypLus)
Utfordringene knyttet til lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er fortsatt et av de største problemene for lakseproduksjon i Norge, og en rekke tiltak for forebygging og kontroll brukes for å begrense utfordringene bl.a. ulike skjermingstiltak, der man søker å begrense at lakseluslarvene treffer vertsfisken. En alternativ plassering av merder er å senke dem til større dyp, og såkalt “nedsenket drift” har fått fotfeste i oppdrettsnæringen de siste årene (f.eks. Oppedal et al. 2017, Warren-Myers et al. 2022). Fellestrekket for denne driftsformen er at laksen holdes på dyp under ca. 20 m. Bakgrunnen for slik nedsenket drift er som for andre skjermingstiltak å unngå lusepåslag, som primært skjer i de øvre vannmassene.
Erfaringer med nedsenket drift viser at den i stor grad lykkes med å begrense lusepåslag relativt til tidligere utsett ved samme lokalitet og sammenliknet med nærliggende lokaliteter. Imidlertid unngår man ikke lusa helt. Det kommer noe lusepåslag i dype merder. Luseutviklingen over tid dokumenteres med automatisk lusetelling, og basert på dette er det gjort noen interessante observasjoner av luseutvikling i disse merdene. Blant annet er det observert stigende, og noen ganger fluktuerende, antall mobile lus (preadulte og voksne hanner) over tid uten at antallet kjønnsmodne hunnlus stiger. Lusas utvikling på dypt vann er derfor et interessant forskningstema. En rekke abiotiske faktorer kan påvirke lakselus-kopepodittenes atferd, som lys, salinitet og temperatur, og det er også interessant å undersøke i om og hvordan disse atferdsresponsene endrer seg når de utsettes for trykk.
Studier viser stor variasjon i fiskevelferd tilknyttet nedsenket drift. Warren-Myers et al. (2022) viste at det var redusert lusepåslag, men også betydelige utfordringer med fiskevelferd og tilvekst i disse forsøkene. Velferdsscore var dårligere, og dødeligheten var høyere, sammenliknet med kontrollmerder. Forsøk med snorkelmerder viser imidlertid at nedsenking kan gjøres med relativt gode resultater med tanke på velferd, dødelighet og tilvekst (Stien et al. 2016), og erfaringer fra næringen gir indikasjoner på at utsett i nedsenkede merder kan gjennomføres med gode resultater også med tanke på velferd og tilvekst (f.eks. Akvagroup 2021). Det mangler studier som har samlet data på fiskehelse og tilvekst fra et større antall utsett med kommersiell nedsenket drift, og som har undersøkt lakselusas biologi ved høyere trykk.
Det er altså behov for å systematisk samle resultater og erfaring fra nedsenket drift, og i tillegg øke kunnskapen om lakselusas utvikling, atferd og mulig adapsjonsrisiko i forhold til dype merder. Nærmere undersøkelser av fiskevelferd bør gjennomføres for å sikre optimalisert bruk av denne driftsmetoden. Ved å øke kunnskapsnivået, vil man kunne optimalisere bruken av nedsenket drift. I dette prosjektet søkes det å samle denne kunnskapen gjennom datainnsamling og forsøk, og dermed kunne bidra til mer effektiv forebygging mot lus samtidig som fiskevelferd og verdiskapning ivaretas.
Prosjektet vil ledes av NTNU, og inngå som en del av plattformen Taskforce lakselus.
Erfaringer med nedsenket drift viser at den i stor grad lykkes med å begrense lusepåslag relativt til tidligere utsett ved samme lokalitet og sammenliknet med nærliggende lokaliteter. Imidlertid unngår man ikke lusa helt. Det kommer noe lusepåslag i dype merder. Luseutviklingen over tid dokumenteres med automatisk lusetelling, og basert på dette er det gjort noen interessante observasjoner av luseutvikling i disse merdene. Blant annet er det observert stigende, og noen ganger fluktuerende, antall mobile lus (preadulte og voksne hanner) over tid uten at antallet kjønnsmodne hunnlus stiger. Lusas utvikling på dypt vann er derfor et interessant forskningstema. En rekke abiotiske faktorer kan påvirke lakselus-kopepodittenes atferd, som lys, salinitet og temperatur, og det er også interessant å undersøke i om og hvordan disse atferdsresponsene endrer seg når de utsettes for trykk.
Studier viser stor variasjon i fiskevelferd tilknyttet nedsenket drift. Warren-Myers et al. (2022) viste at det var redusert lusepåslag, men også betydelige utfordringer med fiskevelferd og tilvekst i disse forsøkene. Velferdsscore var dårligere, og dødeligheten var høyere, sammenliknet med kontrollmerder. Forsøk med snorkelmerder viser imidlertid at nedsenking kan gjøres med relativt gode resultater med tanke på velferd, dødelighet og tilvekst (Stien et al. 2016), og erfaringer fra næringen gir indikasjoner på at utsett i nedsenkede merder kan gjennomføres med gode resultater også med tanke på velferd og tilvekst (f.eks. Akvagroup 2021). Det mangler studier som har samlet data på fiskehelse og tilvekst fra et større antall utsett med kommersiell nedsenket drift, og som har undersøkt lakselusas biologi ved høyere trykk.
Det er altså behov for å systematisk samle resultater og erfaring fra nedsenket drift, og i tillegg øke kunnskapen om lakselusas utvikling, atferd og mulig adapsjonsrisiko i forhold til dype merder. Nærmere undersøkelser av fiskevelferd bør gjennomføres for å sikre optimalisert bruk av denne driftsmetoden. Ved å øke kunnskapsnivået, vil man kunne optimalisere bruken av nedsenket drift. I dette prosjektet søkes det å samle denne kunnskapen gjennom datainnsamling og forsøk, og dermed kunne bidra til mer effektiv forebygging mot lus samtidig som fiskevelferd og verdiskapning ivaretas.
Prosjektet vil ledes av NTNU, og inngå som en del av plattformen Taskforce lakselus.
Hovedmål
Å dokumentere lakselusens biologi (utvikling og atferd) og adapsjonsrisiko, samt dokumentere effekt på lusenivåer, fiskevelferd og tilvekst, ved bruk av nedsenkede merder som forebyggende tiltak mot lus
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å dokumentere lusesmitte og luseutvikling i nedsenkede merder sammenliknet med overflatemerder (AP1).
2. Å dokumentere fiskevelferd og tilvekst (AP2) ved nedsenket drift gjennom fullstendig produksjonssyklus i sjø.
3. Å undersøke luselarveutvikling og svømmeatferd ved trykk tilsvarende nedsenkede merder sammenliknet med overflatemerder, samt adapsjonsrisiko hos lakselus (AP3).
2. Å dokumentere fiskevelferd og tilvekst (AP2) ved nedsenket drift gjennom fullstendig produksjonssyklus i sjø.
3. Å undersøke luselarveutvikling og svømmeatferd ved trykk tilsvarende nedsenkede merder sammenliknet med overflatemerder, samt adapsjonsrisiko hos lakselus (AP3).
Erfaring med nedsenket drift viser at denne teknologiske driftsformen har et stort potensial til å bli en av de valgte metodene for næringen når det gjelder forebygging mot lakselus-smitte. Teknologien er også innen økonomisk rekkevidde for de fleste oppdrettere, og den gir mulighet til å kunne ta i bruk lokaliteter som tidligere har vært krevende å drifte med tradisjonell driftsmetode grunnet høyt lusepress. Selv om metoden er tatt i bruk av enkeltselskap i kommersiell drift, er det mye som gjenstår for å sikre kunnskap og optimalisering av driftsmetoden. Det er spesielt viktig å fremskaffe kunnskap om smittedynamikk for lakselus i dypere vannlag og konsekvenser for tilvekst og fiskehelse.
Luseutvikling i dyp drift skiller seg vesentlig fra konvensjonell merddrift, og karakteriseres av en mer langsom utviklingshastighet. Årsaken til dette er ikke klar, noe som gjør at det er behov for kunnskap om mekanismene som ligger bak.
Store forskjeller mellom luseutvikling og smittepotensiele mellom nedsenket og konvensjonell drift gjør at det bør åpnes for å tenke nytt rundt forvaltning og tiltaksgrenser. Dokumentasjon fra feltutprøving med slik teknologi vil være viktig i en slik dialog med forvaltning og myndigheter vedrørende regelverksutvikling rundt nedsenket drift.
Det er godt kjent at ulike metoder for skjerming mot lus kan medføre nedsatt tilvekst og påvirket helsestatus. Mekanismene bak disse bivirkningene er imidlertid ikke kartlagt. Dette medfører at det er et uutnyttet potensial for forbedring i bruken av slik ny teknologi. Økt kunnskap om og dokumentasjon av påvirkning på fiskevelferd og tilvekst, i tillegg til lusesmitte, vil gi beslutningsstøtte for oppdretter som dermed kan gjennomføre en mer strategisk bruk av tiltaket dyp drift. Kunnskap fra dette prosjektet vil gi mulighet for forbedret fiskehelse, fiskevelferd, økonomi og drift/produksjon, og bidra til å sikre en forsvarlig bruk av dette tiltaket i næringen.
Luseutvikling i dyp drift skiller seg vesentlig fra konvensjonell merddrift, og karakteriseres av en mer langsom utviklingshastighet. Årsaken til dette er ikke klar, noe som gjør at det er behov for kunnskap om mekanismene som ligger bak.
Store forskjeller mellom luseutvikling og smittepotensiele mellom nedsenket og konvensjonell drift gjør at det bør åpnes for å tenke nytt rundt forvaltning og tiltaksgrenser. Dokumentasjon fra feltutprøving med slik teknologi vil være viktig i en slik dialog med forvaltning og myndigheter vedrørende regelverksutvikling rundt nedsenket drift.
Det er godt kjent at ulike metoder for skjerming mot lus kan medføre nedsatt tilvekst og påvirket helsestatus. Mekanismene bak disse bivirkningene er imidlertid ikke kartlagt. Dette medfører at det er et uutnyttet potensial for forbedring i bruken av slik ny teknologi. Økt kunnskap om og dokumentasjon av påvirkning på fiskevelferd og tilvekst, i tillegg til lusesmitte, vil gi beslutningsstøtte for oppdretter som dermed kan gjennomføre en mer strategisk bruk av tiltaket dyp drift. Kunnskap fra dette prosjektet vil gi mulighet for forbedret fiskehelse, fiskevelferd, økonomi og drift/produksjon, og bidra til å sikre en forsvarlig bruk av dette tiltaket i næringen.
Prosjektet vil organiseres i tre faglige arbeidspakker (AP-er) som svarer til hvert av delmålene 1–3. NTNU (Taskforce Lakselus) har prosjektledelsen i alle arbeidspakkene med industripartnerne SinkabergHansen AS, Emilsen Fisk AS og Lerøy Midt AS som deltakere.
I prosjektet skal ulike aspekter ved nedsenket drift dokumenteres og undersøkes. I AP1 skal effekten av dette tiltaket mot lakselus og luseutvikling i merd undersøkes ved å samle inn data fra automatiske lusetellinger fra utsett med fisk hos industripartnere. Det vil bli samlet inn både historiske data samt fortløpende fra utsett som pågår i prosjektperioden. Produksjonsdata fra nedsenket drift sammenliknes med overflatemerder i samme sone.
I AP2 skal effekt på fiskehelse og fiskevelferd undersøkes ved å samle inn data fra velferdsscoring, dødelighet og sykdomshistorikk (diagnoser og obduksjonsfunn) fra industripartnere. Gjellehelse skal kartlegges gjennom manuelle scoringer og prøveuttak på levende fisk. Her skal det gjøres jevnlige og risikobaserte uttak for vurdering av fiskens helsestatus gjennom systematisk prøvetaking med bruk av blant annet histologi, polymerasekjedereaksjon (PCR) og bakteriologi. Tilvekst skal undersøkes ved å samle inn relevante produksjonsdata fra utsett med nedsenket drift. Det vil bli samlet inn både historiske data og data underveis i prosjektperioden. Produksjonsdata fra nedsenket drift sammenliknes med overflatemerder i samme sone.
I prosjektet skal ulike aspekter ved nedsenket drift dokumenteres og undersøkes. I AP1 skal effekten av dette tiltaket mot lakselus og luseutvikling i merd undersøkes ved å samle inn data fra automatiske lusetellinger fra utsett med fisk hos industripartnere. Det vil bli samlet inn både historiske data samt fortløpende fra utsett som pågår i prosjektperioden. Produksjonsdata fra nedsenket drift sammenliknes med overflatemerder i samme sone.
I AP2 skal effekt på fiskehelse og fiskevelferd undersøkes ved å samle inn data fra velferdsscoring, dødelighet og sykdomshistorikk (diagnoser og obduksjonsfunn) fra industripartnere. Gjellehelse skal kartlegges gjennom manuelle scoringer og prøveuttak på levende fisk. Her skal det gjøres jevnlige og risikobaserte uttak for vurdering av fiskens helsestatus gjennom systematisk prøvetaking med bruk av blant annet histologi, polymerasekjedereaksjon (PCR) og bakteriologi. Tilvekst skal undersøkes ved å samle inn relevante produksjonsdata fra utsett med nedsenket drift. Det vil bli samlet inn både historiske data og data underveis i prosjektperioden. Produksjonsdata fra nedsenket drift sammenliknes med overflatemerder i samme sone.
I AP3 skal lakselusas biologi på ulike dyp undersøkes i laboratoriet. Det skal hentes inn lakselus med eggstrenger fra nedsenkede merder og overflatemerder, og man skal undersøke utvikling av eggstrenger og de planktoniske stadiene under trykk tilsvarende ulike dyp (overflatemerder og nedsenkede merder). Atferden til luselarvene skal også undersøkes ved ulike trykk. I atferdsforsøkene skal man se på svømmerespons ved eksponering for ulike saliniteter og halokliner, og ved eksponering for lys både ovenfra og nedenfra. I utviklings- og atferdsforsøkene skal man undersøke enkelte familier av lus, det vil si at man gjør forsøk med larver fra enkelte hunnlus. For å undersøke adapsjonsrisiko vurderes utvikling og atferd ved ulike trykk i familiene. Dersom ulike familier har ulik utvikling og atferd, skal arvbarheten av disse egenskapene undersøkes. Det gjøres ved å smitte opp fisk med kopepoditter fra disse familiene og undersøke de samme egenskapene i neste generasjon.
Prosjektet vil inngå som en del av
forskningsplattformen Taskforce lakselus, og vil delta i samme formidlingsplan.
Her inngår prosjektgruppemøter (2 ganger per år), nyhetsbrev, nettside og Facebook-gruppe. Det skal publiseres en populærvitenskapelig artikkel, for eksempel i
Norsk Fiskeoppdrett. Man skal kontakte lokalaviser og næringsrettede
aviser/nettsteder i forbindelse med arbeidet for å få formidlet informasjon
gjennom nyhetsartikler. Det skal produseres et manuskript til vitenskapelig
artikkel fra arbeidet i prosjektet. Ved slutten av prosjektet skal det arrangeres
et avslutningsmøte eller webinar for å presentere sluttrapporten og alle
resultater fra prosjektet.