Sårutvikling forårsaket av bakterieinfeksjoner i sjøen er en utfordring i norsk lakseoppdrett. Hudproblemer assosiert med bakteriene Moritella viscosa (vintersår) og Tenacibaculum spp. (tenacibaculose) er den største årsaken til bekymring. De siste årene har Tenacibaculum finnma ...
I desember 2019 ble prosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322) ferdigstilt. Resultatene fra dette prosjektet demonstrerer spredningsmodellering ...
Ressursforvaltning basert på minstemål og størrelsesselektive redskaper forutsetter at det som selekteres ut er levedyktig. I motsatt fall er det bedre å beholde fangst av yngel til industrielle produkter. Utsortering av reker skjer primært i trålposen der fangsten akkumuleres. ...
Plastavfall brytes langsomt ned og utgjør en overveldende del av
marin forsøpling. Den britiske “fish & chips”-næringen har nylig
utfordret norske produsenter om å redusere plastforbruket på
ombordfryst filet. Det brukes opp mot 3 meter plastfilm per
kartong, og beregnin ...
I fiskerinæringen er materialer av syntetisk plast å anse som helt
avgjørende for effektivitet og verdiskaping. Uansett fiskeri i verden
finner man nesten utelukkende plastbaserte fangstredskaper. Nye og
sterke, syntetiske materialer til produksjon av tråd, nett og tauverk
( ...
Innblanding av uønsket bifangst, herunder torskefisker, makrellstørje og ulike haiarter er en økende problemstilling innen trålfiske etter pelagisk fisk og industritråling. De fleste haiartene er rødlistet og bør av den grunn bli selektert skånsomt ut under tauing. Mangel på tek ...
Med et råstoffgrunnlag på over 1,5 millioner tonn fisk per år, er pelagisk sektor en betydelig aktør i norsk fiskerinæring. Mens de pelagiske artene makrell, lodde og sild i hovedsak anvendes til humant konsum, bearbeides kolmule og andre fiskeslag hovedsakelig til mel og olje. ...
Lakselus er ett av de absolutt viktigste områdene for havbruksnæringen å dele erfaringer og kunnskap om, samt finne nye løsninger.Rensefiskkonferansen har siden 2012 etablert seg som en viktig årlige møteplass rundt kunnskap og erfaringsdeling knyttet til forebygging og kontroll ...
Den ikke-virulente varianten av viruset (HPR0) som forårsaker infeksiøs lakseanemi (ILA) er vidt utbredt i lakseoppdrett i Norge, Canada og Chile, og det antas at nærmest all laks som settes i sjø vil eksponeres for smitte i løpet av produksjonssyklus. Selv om HPR0 ikke er virul ...
Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en alvorlig hjertesykdom hos atlantisk laks (Salmo salar). I løpet av det siste tiåret har det blitt en av de viktigste årsakene til sykdom og dødelighet i norsk oppdrettsnæring. Forståelse av patofysiologien som ligger til grunn for denne sykdommen ...
